Hvorfor må vi gi til alle?

Det er en kjent sak at vi nordmenn svir av både det ene og det andre kredittkortet i desember. Hvor mye kjøper vi julegaver for? Beregninger viser at sørlendingene bruker i snitt 10 000 kroner på julegaver hvert år. 10 000?! Hvert år! Vi har virkelig blitt noen idioter besatt av materielle goder. Er det alt vi veit om?

Ja, det blir mange lapper ut av vinduet, når stort og smått skal få sitt under treet. En hel slekt og sikkert noen venner at på til, det koster jo, såklart! Men må det gjøre det? Flere organisasjoner gjør sitt for at vi skal bruke pengene på noe annet enn enda flere ting til alle oss som har mer enn nok ting. Gaver som griser, geiter, ovner og kondomer til folk som trenger det, må jeg si absolutt er et godt alternativ. Grønn hverdag har en fin liste over alternative gaver. Når vi føler at vi må gi noe til alle, er det fint om vi ikke kjøper lysestaker, cder og vinglass i hytt og pine. Det er fint om vi kan bruke anledningen til å gi til andre enn vi som har "alt". Men fortsatt synes jeg noe er fryktelig, rungende galt; hvorfor må vi gi til alle?

Jeg liker godt hva julegavetradisjonen burde ha vært, og hva den antakelig var for ikke alt for mange år tilbake, nemlig glede dine nære og feire høytiden. Og jeg liker å gi andre noe. Men jeg vil holde meg til foreldre, søster, besteforeldre, kjæreste og et par venninner. Dere som betyr mest i livet mitt. Men jeg trenger ikke gi ting. Hvorfor skal jeg gi ting?

Jeg kan lage et fint kort, ramme inn et koselig bilde, bake hjembakst, eller invitere på middag eller en kopp varm te. Noen ord om hvor mye folk betyr for oss, tror jeg alle og en hver setter pris på. Hvorfor er ikke det nok? Hvorfor skal jeg løpe rundt i butikker og prøve å finne ut hva de kanskje kan ha nytte av? Og hvorfor skal jeg måle gavens verdi i penger? Om jeg veit om noe de faktisk trenger, er saken en ganske annen. Men trenger mor ei ny morgenkåpe? Trenger far et nytt slips? Skal jeg legge enda en bok under treet til bestefar? Bøker til ham som har hylle opp og hylle ned med bøker han aldri vil lese igjen?

Jeg må si, jeg skjønner det ikke: Hvorfor skal jeg kjøpe noe til dere som har så mye fra før? Kan vi ikke alle heller møtes over en god middag i romjula?

Hvorfor handler jula mer om gaver enn om hyggelig samvær?

Kan du la bilen stå i vinter?

Vinteren er i de større byene i Norge antakeligvis den tida på året forurensninga merkes sterkest. Vi ser den godt; den sorte og brune snøen. Derfor er det kanskje rart at vi ikke tenker mer på den? Folk uten astma, andre pustevansker, hjertelidelser og allergier tenker antakeligvis ikke veldig mye over hvor forurensa bylufta er. Kanskje med unntak av at de må vaske bilen oftere.

Jeg bor i Oslo. Det er ille her. Men jeg er glad jeg ikke bor i Bergen, der skal det være enda verre. Den 2. februar i år hadde de (allerde) gått forbi grensa for hvor mange timer byen kan ha for høye verdier av nitrogendioksid i lufta per år. Det sier litt om fjorårets vinter! Og det ser ut til at denne vinteren heller ikke blir noen fryd.

Hvorfor det er om vinteren forurensninga blir så ille skyldes et fenomen som heter inversjon. Inversjon er kort sagt at temperaturen stiger med høyden. Ved samme lufttrykk er kald luft tynger enn varm luft, og hvis temperaturen ved bakken da faller, vil den kalde lufta legge seg nederst. Det vil si at i byer hvor sentrum ligger i en dal eller lignende vil vi få et slags varmelokk over sentrum når det er kaldt og klart, og gjerne lite vind. Fra meteorologisk institutt sin wiki: "5. januar 2002 kl 8 registrerte man i Oslo -13,1°C på Blindern (snaut 100 moh), mens lufta ved Tryvann (500 m.o.h.) hadde en temperatur på +2,3°C. Dvs en forskjell på 15,4 grader." Den kalde lufta er tung, og vanskelig å flytte på, og dermed vil forurensninga også bli her og ikke bevege seg ut i omgivelsene. Dermed merker vi mye bedre den høye forurensinga vi har i byene.

Det enkleste tiltaket er kanskje være å prøve å bruke bilen mindre. Vi som bor og jobber/studerer i nærheten av kollektivtrafikk kan vel enkelt la bilen stå noen ganger? Nå som Ruter har satt inn flere t-baner på østkanten av Oslo, må jeg innrømme at turen er mye mer behagelig enn før, selv midt i morgenrushet!

Selv om jeg bare har allergier blir jeg faktisk dårlig av forurensinga. Enkelte dager forrige vinter var det ikke noe poeng i å gå ut, for jeg var så dårlig. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er for de som har pustevansker. Foreløpig er ikke lufta i hovedstaden kategorisert som dårlig, men det er den absolutt i Bergen. Der er den "Svært dårlig". Sjekk ut denne yr.no-artikkelen for å se hvilke helseskader forurensinga kan gi.

Kan du være så snill å la bilen stå litt oftere i vinter?



Kilder:

http://www.luftkvalitet.info/

http://www.nilu.no/index.cfm?ac=news&text_id=33180&folder_id=4316&view=text

http://metlex.met.no/wiki/Inversjoner

http://www.yr.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.6973662

http://www.yr.no/nyheter/1.7386830

Det store middagstipset

I går lagde jeg en fantastisk god vegetarrett (egentlig vegan); fylte kålblader med sopp. Oppskriften er fra norsk vegetarforenings nettsider, og er ikke vanskelig å lage. Det eneste jeg sleit noe med, var å rive kålbladene av kålhodet, for de blir fort revet i stykker. Det resulterer også i at rullene ikke sitter så godt sammen, men det var ikke noe problem, siden det først er på tallerkenen man merker det. Og da bruker man jo uansett kniv og gaffel!

Soppen vi brukte var kantareller, så om du har muligheten til å bruke det, anbefales det på det sterkeste! Jeg tror at sjampinjonger, som har litt lite smak, vil bli litt mer kjedelig i denne retten. Selv vil jeg antakelig blande litt kantarell og sjampinjong neste gang, da jeg vil tro det blir dyrt å kjøpe så mye kantarell.

Fra oppskrifta er det beregna 2 fylte kålblader per person. Kålbladene er ikke så veldig mettende, så om du ikke har mye tilbehør, ville jeg beregna 3 på hver.

Vel, bon appétit! Dette er en ny favoritt hos meg.

Her er oppskrifta (henta fra veg-veg.no):

4 pers.

8 store kålblader

Fyll:
2 ss. olivenolje
1 løk
4 hvitløksfedd
225 gr. sopp
1/2 kopp (bulghur)hvete
8 modne tomater
en håndfull ferske urter
1 kopp valnøttkjerner

Til sausen:
2 ss. olje
1 liten løk
3 hvitløksfedd
115 gr. sopp
1 ss. hvetemel
2 ss. soyasaus
1 ss. grov sennep
3 dl. buljong

Skold kålbladene i kokende vann i 20-22 minutter. Hell ut det varme vannet, og skyld bladene i kaldt vann noen sekunder. Kutt løken i små biter, press hvitløken, og skjær soppen i biter.

Stek løken i oljen til den er gyldenbrun. Ha i hvitløken og soppen, og la det hele steke ett minutt. Hell i mellomtiden kokende vann over hveten, og la den stå til den er myk (ca. 10 minutter).
Finhakk tomatene. Ha så i hveten, tomatene, valnøttkjernene og urtene sammen med løken, hvitløken og soppen. Rør alt godt sammen, og krydre etter smak. Legg så fyllet ned på kålbladene, som rulles sammen og legges ved siden av hverandre i en ildfast form.

Sausen lages så ved å varme den finhakkede løken i olje til den er gyldenbrun. Ha presset hvitløk og finkuttet sopp, og resten av ingrediensene. Kok opp det hele til det har en tykk konsistens. Hell sausen over kålbladene, dekk formen med aluminiumsfolie, og varm alt sammen ved 150 grader i 45 minutter.

Hva er det du skriver?

Jeg tror ikke vi nordmenn er unike når det gjelder å ikke overholde skrivereglene i sitt eget språk. Jeg studerer fransk og jeg ser franskmennene gjør det, de og. Det blir ikke mindre irriterende av den grunn.

Vi skriver ikke korrekt norsk. Vi bøyer, tøyer og bryter regler og nå mener jeg ikke bare i personlige e-poster, huskelapper og på chat på internett. Nei, vi skriver feil i søknader, offentlige skriv, artikler, sammendrag av foredrag, når vi skal reklamere for bedriften vår og i kontrakter. Vi gjør det alle sammen, barn og unge som voksne og gamle. Fattig som rik. Høyt utdanna som uten utdanning. Vi finner det i alle yrker og alle samfunnsklasser. Og én ting er felles for det hele: Det hemmer kommunkasjonen! Noen ganger kan det føre til misforståelser, andre ganger kan det føre til at mottakeren av det som er skrevet mister fokuset på det som blir skrevet, og henger seg opp i feilene. Eller kanskje kan skriveren bli tatt useriøst.

Her følger noe vi ofte gjør feil:

Visste du at "inneforstått" ikke er noe ord i våre norske språk? Ikke? Det ser det ut til at mange andre heller ikke veit. Et oppslag i ei norsk rettskrivningsordbok vil si deg at ordet ikke finnes. Ordet vi derimot skal ha tak i er "innforstått". Uten "e". Ingen "e" i "innforstått"! Jeg håper dette kan bli den store nye huskeregelen, på linje med "Den gang da, alltid når."

Og klassikeren: Å dele sammensatte ord. Hvor mange ganger skal det sies? Eller spørsmålet er vel heller; Hvordan skal det formidles? Vi deler aldri sammensatte ord! Vi er vel mange som har hørt og kanskje også ledd av "tunfisk biter" og "ananas ringer". Men allikevel så er det fortsatt en stor slager å dytte mellomrom midt inni et sammensatt ord.

Bruker du mange utropstegn? Det trenger du ikke. Det ser både stygt og useriøst ut, i tillegg til at du høyst sannsynlig bruker det i feil kontekst. Husk! Ett utropstegn er nok. Setter du flere utropstegn etter hverandre, lager du en overdrivelse som ikke hører hjemme i noe seriøst språk. For regler om bruk av utropstegn, se korrekturavdelingen.no sin artikkel om det.

Hvordan skrive riktig? Noen tips: Les over teksten en gang etter du har skrevet den, eller tenk over hva som er riktig og ikke mens du skriver. Kanskje kan du henge opp en gul lapp over kontorpulten din? Det er aldri dumt å skrive godt og minst mulig feilfritt, selv om vi kanskje ikke lenger har noen norsklærer som påpeker det.

Og er du i tvil om hvordan et ord skrives? Finn fram ordboka!

Høst-Oslo

Som nevnt flere ganger tidligere, så har jeg kjøpt meg kameraet Canon G11. Og jeg driver fortsatt og prøver ut og lærer meg hvordan jeg stiller det inn og hvordan jeg tar gode bilder.
De to øverste bildene har jeg satt innstillingene selv på, og de to nederste har jeg brukt Auto-funksjonen. Dere ser sikkert at jeg fortsatt har et stykke igjen å gå når det kommer til å få fram de klare fargene.
Ingen av bildene er redigert.

Men uansett! Høsten er vakker, også i Oslo, og jeg synes jeg har klart å fange noe av det her!

Du bist terrorist - Datalagringsdirektivet

Etter inspirasjon fra Martin Bekkelund sitt blogginnlegg deler jeg nå en youtube-video som illustrerer datalagringsdirektivet ganske bra:




Vis din motstand mot direktivet ved å skrive under på Stopp Datalagringsdirektivet!

Jeg legger til at organisasjonen Tekna er for direktivet, og dermed blir det null medlemsskap hos dem fra min side! For en liten liste over hvem som er for og hvem som er imot, sjekk Wikipedia sin artikkel om saken.

Når vi trenger å bruke penger

... så finner politikerne ut at vi skal endre gatenavn. 23 gater på Frogner i Oslo skal endre endelser fra -a til -en. Det er greit at det i den bydelen blir brukt mer -en-endelser enn a-endelser, men det trenger da ikke koste penger? Vi snakker nye skilt, adresseendringer og sikkert enda flere "småkostnader". For som nestleder i Frogners bydelsutvalg Hans Høegh Henrichsen (FrP) sier til Aftenposten:

"Hva koster et gateskilt? Jeg tror vi snakker tilsammen 10000-15000 kroner her. Det er lite i forhold til mye annet vi bruker penger på"

Og da skulle det jo være greit! For sannelig, bruker vi mye mer penger på andre ting, så gjør det da ingenting å bruke litt mer! Om det skulle være på noe helt tullete er totalt likegyldig. Eller kanskje er det det beste? Vi er da rett og slett en stat som sløser, det stikker vi ikke under noen stol! Har vi penger, bruker vi dem!

For når vi har så mye her i Oslo by, så er det selvsagt slikt småpirk vi skal bruke penger på. For vi har vel ikke noe mer fornuftig å investere i. Hverken når det gjelder tid eller penger. Vi bor tross alt i hovedstaden.

Killer on the road

Girl ya gotta love your man

Ja jag, kan tänka mig ett liv som på stenåldern

Song of the day! Til Ingvild som reiser i morra!

The Land of Giants™- En idé?

Jeg kunne ikke la være å trekke på smilebåndet da jeg leste om prosjektet, og ikke minst da jeg så bildene. Det er ikke stor tvil om at dette er en morsom idé, men det er ikke nødvendigvis et alternativ i striden om høyspentmastene. Etter første blikk synes jeg de ser ganske ustødige ut. De bør tross alt tåle vær og vind på fjell og vidde. Og de er nok en del dyrere i både produksjon og vedlikehold enn de tradisjonelle. Uansett synes jeg Jin Choi & Thomas Shine skal ha for oppfinnsomheten. Det ser jo ut som et kunstverk, og personlig at dette er et mye bedre alternativ, rent utseendemessig, enn høyspentmaster.

Men er dette mer enn en humoristisk og kunstnerisk idé? Eller bør det forbli i idé-fasen?

Look at us, we're beautiful

I love you baby. I love you now. <3

Dual Screen ftw!

A week ago I got myself an other screen, and set up my computer for a dual screen. I now got a 24" screen next to my own 22". It looks really geeky and is awesome to use. Of course the 24" screen becomes the main screen, and the other is basicly used for music, instant messaging and movies (while multitasking). Even though it has only been a week, I find my self having troubles with imaging the computer with just one screen. With one screen, where do I place all the applications? This is only a temporary set up. When I in a few months have to return the extra screen it will be fun to see whether I am addicted to this or not! Perhaps I will end up buying another screen.

On the down side, some effects in Compiz Fusion is not optimal for more than one screen (in particular if the screens have different sizes), for example expo and scale. The edge to use for these have to be on the main screen, but I guess I will get more used to the key bindings.

Earlier I have used six desktops, 3 in the width and 2 in the height. This was not necessary any more, and I reduced the desktop size to 2*2. I haven't done much programming since the set up, so I am not sure whether this is too small desktop size for work or not, but as I see it now, it should work perfectly!

Pepsi Raw og glassflaske!

Endelig kan vi kjøpe noe annet enn Coca Cola på glassflaske i vanlige butikker. Brusen er Pepsi Raw, og skal visstnok lanseres 1. september (kilde: drikkekultur). Inntil da kan den kjøpes for en stivere pris på Deli de Luca og 7-Eleven, hvor brusen antakelig er importert og dermed uten pant. Panten kommer vel når brusen lanseres for butikkhyllene.

Når det kommer til brusens smak må jeg presisere at Pepsi ikke prøver å etterligne vanlig Pepsi Cola, eller Coca Cola for den saks skyld, men skal være en ny cola. Og den smaker ikke "vanlig cola". Ved første slurk vil antakelig de aller fleste si "Interessant...". Så klart, alt smaker ti ganger bedre på glassflaske og Pepsi Raw på glassflaske er herlig og forfriskende. Plastikkflaska gir følelsen av å ikke være like frisk og kald, men alt i alt; Pepsi Raw er garantert en brus jeg kommer til å foretrekke. Selv foran vanlig Pepsi Cola.

Det faktum at den kun inneholder naturlige råvarer og ingen kunstige tilsetningsstoffer kaster slett ingen skygge over produktet. Jeg tror og håper denne vil slå an her i landet. Ikke minst fordi det er en Pepsi i glassflaske, noe jeg har lengtet lenge etter!

Om du skulle se etter produktet i andre land må du se etter navnet Pepsi Natural.

Bildet er henta fra marieclaire.co/uk 

This is my ringtone, I've got an iPhone. No you don't have one

Sitat fra Aftenspostens A-Magasin fredag 06.08.2010: "... iPad, dingsen som foreløpig har samme status som Jesus (alle vet hvem han er, men ingen har sett ham) ..."



Og iPhone, såklart.

I've got Karen Millen and Sony Ericsson Xperia Mini Pro!

Last week, in Stockholm, I bought this fantastic Karen Millen jumpsuit. I absolutely love it!

I have now had Sony Ericsson Xperia Mini Pro for a week, and I don't regret that I bought it. The size is perfekt, the screen is so good and clear that it doesn't feel too small. The keyboard was basicly the reason that I chose it. Touch is wonderful, but is really a pain to write with. I almost never use the touch-keyboard (which of course is an alternative). Unfortunatly I am not too impressed with Android. There is a lot of pre-installed apps, and I cannot delete them the regular way (Android don't want me to have that access). I installed the terminal emulator in Android marked, but I don't get root access without doing some tricks. I haven't tried yet, but I think it will be necessary. Let's hope I never have to send the phone in for service!

Song of the day - Til Ungdommen

Til Ungdommen av Nordahl Grieg

Sunget av Herborg Kråkevik

Frykta for å redde

Her publiserer jeg en tekst jeg skreiv på nynorsk-tentamen en gang. 

Eg spring

Det er kaldt og mørkt. Slik har det vore i lange tidar. Eg hugsar ikkje lyset. Ikkje varmen heller. Men eg veit at dei ein gong var. Eg veit at dei fanst i eit lite hus som var mitt alt. Ein varm peis med raude flammer. Ein tryggleik eg aldri fant nokon annan plass.


Spring frå frykta

Eg hadde energi før. Energi til å skrive, syngje, danse, le. Å le. Korleis var det? Kva for ein kjensle var det? Eg trur ho var god. Varm. Ein gong. Men eg vakna. Eg såg. Då vart det umuleg å sove igjen. Eg skulle ønske eg aldri vakna. Eg vil gløyme.

Spring frå dei store orda

Eg kjenner kulda. Og mørket. Dei store smila og den enorme interessa. Hos alle. For alt. Interessa som aldri rakk lenger enn samtala ut. Eg hugser korleis to samtalepartnarar kunne engasjere seg i samtala men ikkje i temaet. Tankane som berre vart tenkt (om dei i det hele tatt vart det). Velgjerda som alle tok del i. TV-aksjonen som det var syndig å ikkje gi pengar til. Og pelskåpene og plastma-TV-ane som alle måtte ha.

Eg kan ikkje stanse.

Butikkar, bilar, menneske, jobbar, kinopremierar, TV-program, sydenferiar, russefeiringar... Eg har sett alt saman. Opplevd det. Eg kan ikkje gå tilbake. Slik det ser ut no, er verda for stor. Og allikevel for lita. Eg kan ikkje sjå heile og heller ikkje få plass. Eg kan ikkje bere tyngda. Kjensla av kor stor han er, og kor lita han eigentlig er. Kor kort vi har komme og kor mykje vi har gjort. Eg held ikkje ut.

Eg kan ikkje gi opp

Eg er framand. Annleis. Eg ser. Eg har sett. Eg har forstått. Marerittet verda har blitt. Eg kan ikkje bu her. Eg kan ikkje godta kva verda har blitt. Eg kan ikkje vere ein del av ho. Ikkje slik ho er no. Eg må kome meg bort.

Eg har sprunge
lenge.

Kjensla av å vere i ro er ukjent. Det var ho ikkje før. Då var ho kjent og trygg. Eg trur ho var fin. Då visste eg ikkje korleis det var å frykte. Eg trur eg sov. Eg hugsar ikkje. Om eg skulle førestelle meg korleis det var, trur eg at eg må stanse. Eg har ikkje overskot til å klare det no. Ikkje når eg er redd.

No er eg sliten
Eg har ikkje komme nokon plass
Tida har gått og eg
står framleis

Mørket har blitt ein del av meg. Eg frys. Eg smiler ikkje meir. Eg håpar ikkje meir. Verda rundt meg er framleis kald. Eg har sprunge og sprunge, men verda blir ikkje varmare. Verda blir ikkje lysare. Eg kjenner meg gammel. Og tafatt. Eg gjer ingenting. Eg sitt stille i ein stol og hatar. Kva for ein hjelp er det i det?

stille

Eg høyrer stemmene deira. Eg ser smilane deira. Korleis dei smittar over på verda rundt. Korleis dei speglar oss. Når eg tittar ned i lommeboka mi, ser eg pengar. Eg er ein av dem. Eg har ikkje flykta. Eg kan ikkje flykte. Kva enn eg gjer, eg kan ikkje gjere noko. Ikkje noko anna enn å prøve å forandre. For eg har sett, eg har forstått. Eg veit kva dei store orda og dei mange smilane tyder. Eg kan ikkje vere aleine. Det er nøydd til å vere andre som har sett også. Unik kan eg ikkje vere. Eg må finne, eg må spørre, eg må samle. Vi må samle. Forandre. Gjere alt vi kan for å endre. Endre på det vi ikkje er nøgde med. Om eg ikkje kan forandre, då treng eg ikkje vere her. Då treng ikkje verda meg.

Eg trur det er på tide
å stanse.


Frykta for å redde

Eg spring
Spring frå frykta
Spring frå dei store ord

Eg kan ikkje stanse
Eg kan ikkje gi opp

Eg har sprunge
lenge
No er eg sliten
Eg har ikkje komme nokon plass
Tida har gått og eg
står framleis
stille

Eg trur det er på tide
å stanse.

Alle svensker har Mac og japanere er syke

Nå sitter jeg på en kafé i Stockholm og skal lese til eksamen som jeg har om en måned. Og her ser jeg rundt meg, og alle andre som sitter med en PC her, har en mac. Hun på 45 som ser ut som en litt fin Stockholmsdame, kjæresteparet som sitter og holder hender, han skalla 30-åringen med iPhone og business-mannen som kun drikker vann. Så er det et par bord hvor folk bare skravler, men ellers er det min Lenovo Ideapad og en haug av Mac-freaks. Fra før av har jeg kommet til konklujonen om at alle som har en litt "nyere" telefon her har en iPhone. Nå ser jeg at alle her som har kjøpt seg en laptop de siste åra også har en Mac. Lenge leve Sverige-eplet! Hurra! Eplebutikkene her heter forresten Macoteket. Kjekt å vite!

Bildet (eplene) er henta fra denne bloggen, hvor jeg tipser alle lesere om å sjekke ut dette siste innlegget, om en trend i Japan, nemlig å se syk ut.

To dager i Stockholm

Nå er jeg i Stockholm, og her er det 30 grader og mye sol. I går var det faktisk 38 grader her på det varmeste. Jeg svetter bort og sover ikke om natta! Nok om det, Stockholm er en veldig fin by. Gamla Stan har fantastiske bygninger, trange, flotte strøk og sjø på alle kanter. Bortsett fra alle turistene og souvernirbutikkene er bydelen virkelig idyllisk. Ellers har jeg ikke sett så veldig mye her. Drottninggatan er som forventet dårlige spisesteder og butikker vi kjenner godt igjen fra Oslo og Karl Johan Men allikevel, byen er pen! Skal seinere få sett Kungsholmen og Vasaskipet. I dag dro vi et stykke, nesten ut av byen, og bada i et vann som heter Flaten. Ikke noe saltvannsbading på meg ennå, altså!

 Over og under: Gamla Stan

Hvorfor Shrek fungerer en gang til

Shrek er inne med avslutninga, noe som brukes for alt det er verdt i reklamen. Filmen Shrek - lykkelig alle sine dager ville antakelig ikke blitt mye sett uten "Siste kapittel" skrevet med store bokstaver i reklamen. For vi er blitt kraftig lei av to oppfølgere som fungerer dårlig. Shrek-konseptet er oppbrukt, og det til de grader. Så hvorfor lage en fjerde film? Og hvorfor se den?
Hvorfor lage en fjerde film er et godt spørsmål. Selvsagt er Shrek en film som har plass i mange barns hjerter, men samtidig en film som mange foreldre håper å si farvel til snart. Filmskaperne tjener penger på Shrek, men ikke i det uendelige. Den nye filmen er netttopp ny, og det er derfor det i det heletatt kunne bli en film nummer 4. Dette er Shrek med en vri. Personlighetene til karakterene har fått en slags "refresh" og vi er tilbake til begynnelsen. Såklart er det det at vi kjenner karakterene som gjør at dette er morsomt, for det er nytt og ukjent, og allikevel kjent og gammelt. Kombinasjonen er det som utklasserer film nummer 2 og 3.

Å se den i 3D er også morsomt, selv om jeg personlig mener at 3D i stor grad fortsatt gleder de små mest. Jeg må innrømme at jeg synes 3D er noe slitsomt, men nå kan jeg sammenligne 3D på Colosseum 1 og 3D på Ringen 1 (bøyd vs. flatt lerret). Konklusjonen er at 3D på flatt lerret er helt greit, og ikke for slitsomt til at det gjør noe. Colusseum 1 derimot, egner seg ikke til 3D-film (ikke slik teknologien er nå), men da har vi i alle fall to saler som er best på hvert sitt område.

Alt i alt er Shrek - Lykkelig alle sine dager en film som er verdt å se. Å velge 3D-varianten er sannsynligvis en slager hos de små, men skulle jeg sett den igjen, ville jeg ha valgt 2D. Filmen vil tvilsomt være et ork for eldre publikummere; dette er den gode oppfølgeren av første filmen som jeg savnet i både film nummer 2 og 3. Velkommen til en god filmopplevelse, som hverken vil føles bortkasta eller sensasjonell.

Bildet er hentet fra Oslokino.no 

My happiness depends on you and whatever you decide to do, jolene

Because Dolly Parton sing this song like no one else can. The song of the day.

Nytt kamera

Jeg har kjøpt meg hybridkameraet Canon G11, og er strålende fornøyd. Nå har jeg prøvd det litt, men har fortsatt ikke lært meg innstillingene på det ennå. Selv om jeg prøver meg fram, er det som regel innstillinga "auto" som gir best bilder. Her er noen bilder, alle tatt på småbruket vårt.

Her har jeg prøvd å sette innstillingene selv:

En svipptur i Trollheimen

Vi tok en tur til Trollheimen. Planen var å gå Trekanten, men grunnet høljregn blei det ikke mer enn en tur første kvelden. Morgenen etter våkna vi nemlig til et vått telt og en mobil i en vanndam.

Vi kjørte opp til Oppdal og kom fram tidlig på ettermiddagen. Da vi hadde satt opp teltet på en campingplass i Oppdal, kjørte vi innover mot Storli og Bårdsgarden. Langs vannet fant vi en sti som gikk over mot Gjevilvatnet og Okla. For å få en kveldstur gikk vi et stykke opp (markert med rødt på kartet under). Her er noen bilder fra turen:

 

Utsikt mot Gjevilvatnet:

 

Utsikt mot Storsalen (tror jeg):

Kjøttfri onsdag

 Bildet er henta fra nrk.no

Jeg er kanskje litt treig, men jeg har nettopp kommet over nettsida Kjøttfri mandag. Selv om jeg lenge har tenkt at det å spise mindre kjøtt er lurt, miljøvennlig sett, så har jeg aldri tenkt over at jeg kan ha en kjøttfri dag i uka. I tillegg har jeg ikke vært veldig flink til å finne fram til vegetarretter. Men kort tid etter at jeg oppdaga sida satte jeg av onsdag som en kjøttfri dag.Og selvsagt skader det ikke at det å ikke kjøpe kjøtt ofte gir billigere middager. Hvertfall om man vil ha litt kvalitet på kjøttet man spiser. Og det er ikke akkurat som om vegetarmat trenger å være kjedelig eller fælt.
Hvem av oss er ikke glad i pannekaker med syltetøy, grøt med sukker eller pasta med ost?

"Leder Rajendra Pachauri i FNs klimapanel har beregnet at en person som går over til å spise en vegetarrett i uka, reduserer sine CO2-utslipp med 170 kilo i året. Hvis alle nordmenn gjør dette, tilsvarer det utslippene til 360.000 biler!" - fra kjøttfri mandag sine sider
Vi gjør miljøet en tjeneste. En kjøttfri dag i uka er ikke mye å ofre!

Å kjøpe Manolo Blahnik

 Bildet er henta fra blogs.nationalgeographic.com

manoloblahnikshop.com har salg. Stort salg. 77% off, faktisk. På sko som vanligvis ligger rundt 8000 norske kroner. Nå koster de ca 2000. Og selvsagt har jeg funnet et par sko jeg har forelska meg helt i. På salg koster de ca 1600. I tillegg har nettbutikken free shipping for tida. Her snakker vi om et virkelig godt tilbud. Et godt kjøp, som folk flest vil si.
Men er det det? Jeg er student. Jeg har ikke god råd. Selv om jeg veit jeg har råd til å kjøpe skoa uten å måtte spise havregryn framover kan jeg ikke koste på meg alt jeg vil ha. Og uansett hvor godt tilbud det skulle være, så kommer jeg meg ikke unna det faktum at jeg har masse sko. Rundt 15 sko med høye hæler. Skosamlinga mi er verdt mer enn anlegget mitt. Jeg trenger ikke et par sko til. Og hvertfall ikke et par til 1600 kr. Ikke enda et.

Samtidig så står jeg her og lurer. For jenter som elsker sko, vi elsker også dyre sko på salg. Nå er det ikke akkurat slik at Manolo Blahnik-sko er noe man kaster om et år. Kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å stille dem ut i en bokhylle når jeg ikke bruker dem. Og spørsmålet er selvsagt: Skal jeg koste på meg enda et par dyre sko?

Lines herligste smoothie

Ingredienser:
- Jordbær (frosne)
- Noen bringebær (frosne)
- 1 banan
- Eplejuice
- Kirsebæryoghurt

Bland i en blender. Mengden med jordbær er vesentlig større en mengden bringebær, og jeg bruker ca en banan per ca 0.8 liter ferdig smoothie. Kirsebæryoghurten gir en veldig deilig søtsmak, og bringebærene gir smoothien en litt syrlig smak.

Bildet er henta fra Latina Style

Today is Quit Facebook Day!

I dag skal 27256 personer melde seg ut av facebook, i følge quitfacebookday.com. I det siste har privacy på facebook vært mye oppe i mediene. Matt McKeon har illustrert utviklinga av privacy på facebook fra oppstart til nå. En ganske dramatisk utvikling, nå er "alt" gjort tilgjengelig for alle. Når privacy settings-menyen er så komplisert og vanskelig å finne fram i, er det faktisk ganske kritisk at det er så mye som default er gjort tilgjengelig for alle.

Jeg for min del sliter med å få facebook til å ikke gjøre min informasjon tilgjengelig for andre sider. Dvs, jeg liker virkelig ikke at når jeg går inn på aftenposten og ser reklamen deres for facebooksida deres, så ser jeg 6-7 (av 10) personer de viser som tilhengere faktisk er venner av meg. Tilfeldig? Nei. Logger jeg ut av facebook, og oppdaterer aftenposten.no, er ingen av de som vises som tilhengere bekjente. Jeg vil ikke at andre sider enn facebook skal se min info på facebook. Og ikke skjønner jeg hvordan jeg skal gjøre så jeg unngår det heller. Facebook-settings er en himmel av kaos.

Facebook er også oppe under granskning for å videresende brukerinfo til annonsørene deres. Og sikkert mye mer. Jeg vurderer å slutte facebook selv. Det er bare ikke så enkelt, alt skjer der. Og nettopp derfor; alt blir sett og registrert.

Det er sterkt å slutte facebook. Det er noe jeg mener vi andre også burde. Facebook er ingen koselig bestevenninne eller dagbok med lås under senga. Vi burde være skeptiske til facebook. Hvorfor er vi det ikke?

Sommer og stillhet!

Det er 20 grader i dag! Jeg går uten jakke, det er jo praktisk talt sommer! I tillegg tok jeg årets første dukkert på lørdag. 14 grader i lufta, en dag hvor det stort sett regna. Det var en lynrask dukkert, men det var deilig! Så nå er det sommer; jeg trenger ikke jakke og jeg har vært under vann.
I tillegg så er det ikke mer russ ute, så jeg får sove i fred. Og jippi, snart er det eksamen, så er det sommerferie. Da skal jeg lære meg fransk, eller rettere sagt repetere det jeg skulle ha lært på videregående.
Og jeg har såvidt begynt å lære meg å skrive python! Yay! Snart skal søstra mi hjelpe til med å ommøblere leiligheten min. Jeg trenger litt hjelp til ideer, så det er bra.
Livet synger for tida :)

 Her skal jeg gå i sommer! Sted: Trollheimen, Rute: Trekanten. Fjellet på bildet er Trollhetta. Bildet er henta fra vinterborgen.com

Pepsi vs Coca Cola

Ja, jeg synes den er litt genial :) Den blei "banned", og det er vel ikke så rart. Men uansett... Enjoy!

Kamera

Nå har jeg (i år som i fjor) bestemt meg for å kjøpe meg et kamera. Jeg tenker av typen kvalitet, men ikke svindyrt. Ikke over 5000, og helst en del under. Men allikevel, såpass at jeg kan få et godt kamera.
Jeg har sett litt på dette fra Nikon, men jeg veit ikke så mye om kameraer, så jeg veit ikke helt hva jeg skal se etter. Hadde jeg kjøpt nå, hadde jeg nok kjøpt dette!

Jeg skal bruke kameraet på hobby-nivå. Ta noen bilder for å leke litt, prøve å ta fine bilder, og som regel fange øyeblikk. Først og fremst i fjellet. Men for all del ikke ha med kameraet på fest.

Noen tips? Noen som veit hva jeg bør se etter og hva jeg bør unngå?

Pokemon Soul Silver

Jeg har gleda meg lenge nå. I et halvt år, minst, og for 3 uker sida kom det. De nye pokemonspillene, ny-versjoner av de gamle 2.generasjonsspillene Gold og Silver. De nye heter Pokemon Heart Gold og Soul Silver, og det er altså det siste, Soul Silver, jeg har kjøpt meg. Jeg er fornøyd, absolutt! Det er, som foventa, mye likt fra alle de andre spillene, og selvsagt fra de originale Gold og Silver. Men grafikken er mye bedre, og siden disse er til Nintendo DS, og ikke Game Boy, er det ikke akkurat rart. Mye mer behagelig å spille.
I tillegg kommer spillet med en såkalt Pokewalker, som kan på mange måter sammenlignes med et av de gamle datadyrene. Man overfører en pokemon fra spillet til pokewalkeren, så kan den finne ting til deg, den kan sloss mot andre, og dermed bli bedre, og du kan fange nye pokemon. I følge bulbapedia, kan man finne en Yellow Forest, hvor det finnes kun Pikachuer, hvor noen skal kunne angrepene fly og surf.
Man kan si dette her virker som bare stæsj lagt til for å selge, siden spillet bare er en remake, og ikke noe nytt. Og på mange måter er det rett, for spillet er for enten folk som ikke har spilt før, og vil prøve, eller fansen som synes det er morsomt å spille samma spillet (med forskjellig vri og forskjellige pokemon) ørten ganger. Meg inkludert.
Spillet er, etter min mening, som sagt morsomt. Men jeg tror man skal like pokemonspillene for å like dette. Sånn sett, er det like morsomt å spille Diamond eller Pearl. De lager tross alt samma spillet hver gang.

Sexsymboler og kjønnsroller

Jeg skreiv tidligere (for ca et år sida) et innlegg om dette temaet, og skriver nå en slags fortsettelse på dette.

I dagens samfunn er kvinnen i større grad enn mannen brukt som sexsymbol. Hvorfor? Er det fordi, som min venninne sa, at "kvinnen rett og slett er en penere ting enn en mann"? Merk at ordet "ting" blir brukt fordi det er snakk om en slags pynt - noe å se på. Er det slik at vi heller ser nakne, halvnakne og lettkledde kvinner enn menn, fordi menn ikke er like pent å se på som kvinner? Eller har det noe å gjøre med at menn er mye mer åpne om sin seksualitet enn det kvinner er? Og derfor krever å få se kvinner mer enn kvinner krever å få se menn...
Kan det ha noe å gjøre med at moten for menn ikke har kommet så langt, slik at det fortsatt anses som "harry" og latterlig om menn skal brukes som sexsymboler? Menn som kler av seg på photoshooter blir ikke akkurat ansett som barske.

Jeg har nylig lest om David Hume sitt syn på kjønnsrollene (på 1700-tallet). Han søkte en forklaring på hvorfor kvinner i større grad enn menn ble oppfordret til seksuell avholdenhet før ekteskapet. Hans begrunnelser gikk blant annet ut på at det var mindre katastrofalt for samfunnet at mannen var utro enn at kvinnen var det. Kvinnen var tross alt økonomisk underlagt mannen, og var hun utro, ville mannen kunne bli nødt til å oppdra (og bruke penger på) en unge som ikke var hans. I tillegg, siden mannen hadde pengene, ville ikke det kunne oppløse ekteskapet og familien om han var utro, siden kona var avhengig av ham. Men om kona var utro, kunne mannen kaste henne på dør, siden han ikke var økonomisk avhengig av henne.
På mange måter er dette, i vesten, i dag ikke veldig aktuelt. Kvinner har mye mer økonomisk makt enn de hadde før, og dermed også mye mer makt i et forhold og i samfunnet. Men fortsatt synes jeg dette er litt interessant. Før skulle helst kvinnen være dydig (i seksuell forstand) fram til ekteskapet. Men når det kom til mannen, var det lite snakk om akkurat dette. I dag er situasjonen slik at kvinnen skal få seksuell oppmerksomhet, mens mannen ikke skal få det. Merk at det fortsatt er snakk om "å bli sett på".
Vi kan på en måte si at rollene er snudd. Kvinnene skal "synlig" være seksuelle, dvs vise mye kropp og sminke seg riktig. Plakatene rundt om kring er fortsatt i hovedsak av lettkledde damer, ikke menn.

Men selvsagt, vi har fortsatt det typiske synet på personer som skifter sexpartner ofte; kvinnene er felleshøl mens mennene er playere. Ingen tvil om hvilket kallenavn som er mest negativt, spør du meg. Slik sett kan man si at rollene er mye det samme som før.

Til slutt, en liten honnør til noen kvinner i Storbritannia, som har skjønt at kvinner ikke vil se menn tilgriset i sololje og med et sleskt smil om munnen. Filament magazine inneholder bilder og artikler som gjør det til et slags "kvinnelig manneblad", tilpasset hva kvinner flest faktisk synes er attraktivt og interessant. Bare beskrivelsen av hva de vil, mener og prøver å gjennomføre gjør at jeg vurderer å bestille. Uten så mye som å ha bladd i eller sett et eneste eksemplar.

Dette blei ikke et veldig godt eller gjennomtenkt innlegg, men jeg fikk lufta noen tanker.

Alt skal bli bra

Jeg nevnte i et tidligere innlegg at boka Alt skal bli bra av Geir Moseng skulle komme ut. Nå er den utgitt, og jeg har lest den. Jeg er virkelig fornøyd, nok en god bok! Også denne boka er (som debutromanen) mystisk og tar opp temaer som er litt utenfor hva vi kan se og ta på.

I følge Cappelen Damm, passer boka for ungdom mellom 11 og 14 år. Jeg tror nok ikke boka passer for barn under 11 år, men mener at boka fint kan anbefales til eldre og.

Jeg henter omtalen av boka fra Cappelen Damm sitt LES fra mars 2010, for jeg tror ikke jeg kunne skrevet det like godt selv:

"Jarle går i 6. klasse. Han har nettopp kommet flyttende fra Stavanger, og skal begynne på ny skole. Ganske tidlig får vi forståelsen av at det har skjedd noe dramatisk og forferdelig i Stavanger. Hva som har skjedd kom- mer frem litt etter litt, og leseren følger Jarles kamp for å finne frem til sannheten og hans forsøk på å komme ut av den vanskelige situasjonen han er i. Den eneste han blir kjent med i klassen er Trygve, en original einstøing som er veldig opptatt av å få kontakt med de døde. Trygve har også sine erfaringer og hemmeligheter, og vennskapet deres blir satt på en alvorlig prøve. Jarle svikter Trygve, og Jarle har sviktet før. Dette må han leve med og løse så godt han kan.
Alt skal bli bra er en intens og spennende fortelling. Hva er det egentlig som skjer? Hvem er det som viser seg for Jarle? Og hvorfor?"

Jeg vil absolutt anbefale boka! Både til ungdom og voksne. God lesning!

Siden kvinner helst skal se ut som spinkle menn

Tskjorta kan kjøpes her.

Vi veit jo alle at det er menn som er modellene på bildene på strømpene vi kjøper, og at moten vil ha kvinner så tynne at de har like lite former som menn. SEXEYHHH.

Jeg har ikke noe å si, jeg burde legge meg ut på nett

Jeg sitter og leser andres blogger. De med suksess handler om livet eller om meningene og til bloggforfatteren. Bloggen viser hvem personen bak er, hvordan han/hun lever og kler seg og hva vedkommende bryr seg om, oppturer og nedturer i hverdagen. Eller er bloggen fylt med gode og interessante innlegg om temaer som forfatteren engasjerer seg i. Meninger og oppfatninger, evt opplevelser. Og da som regel uten særlig med opplysninger om bloggerens liv, utenom det som er relevant til innleggenes temaer.
Kort sagt, en blogger selger enten seg selv for å få lesere, eller så har de noe å si.

Hva med meg da? Hva gjør jeg oppi alt dette her. Jeg ligger og kaver i midten. Her vakler jeg mellom å informere om sko og min hverdags problemer, og å prøve å si noe som er verdt å lese. Gjennomført er det ikke. Om jeg ikke finner en rød tråd i bloggen min, burde jeg finne på noe annet. Enten legge livet mitt ut her, eller slutte å blogge.
Det finnes dager jeg skulle ønske jeg ville legge ut om meg selv, men som regel prøver jeg å unngå nettopp dette. Jeg er vel litt for glad i å skjule privatlivet mitt (ikke engang facebook-profilen min sier så mye om meg). Men hvorfor i helvete blogger jeg da?

For å spille litt på Sigbjørn Obstfelders "Jeg ser": Jeg tror jeg har kommet på feil planet.

Hunkjønn i norsk?

Etter en samtale jeg hadde for noen uker sida, har jeg tenkt en del på hunkjønnsformen for substantiv i norsk. Har vi substantiv som kun er hunkjønn? Jeg kom ikke på noe, og det nærmeste jeg har kommet et svar er at ordet kjerring vil være rart å bøye en kjerring - kjerringen osv.UiO sin ordbok sier "kjerring f1 el. m1", altså at det kan både være hunkjønn og hankjønn. Ordnett.no sier det samme:
kjerring -a/-en; -er, -ene
kone, gift kvinne, eldre kvinne

Jeg har lett rundt etter regler for hunkjønns-bøyning, og definisjoner på hva som er hunkjønn, men har ikke funnet noen definisjon som utelukker hankjønnsbøyning av suubstantivet. Såklart, bokmål er et språk hvor "alt" er valgfritt. Det har blitt så få klare regler. Og jeg ser ikke poenget med å ha en hunkjønnsbøyning hvis vi ikke har hunkjønn. Når alle hunkjønns-substantiv også kan være hankjønn, hva skal vi med hunkjønnet da? Er det ikke bare unødvendig å ha begge deler? Såklart, det er en del ting som høres, hvertfall for østkantsbefolkninga av hovedstaden, og store deler av den dialekttalende delen av landet, bedre ut med a-endelser. Jeg vil tro at flesteparten synes "hytten" ser merkelig ut, selv om det er fult lovlig å skrive det slik. La oss gjøre norsk til et ekte kjønnsdiskriminerende språk, ikke bare et skjult et, slik det er nå (Tips: Les med en t-skje humor).

Jeg mener ikke helt seriøst at vi skal fjerne hunkjønnsformen, for selv liker jeg å si "boka", "hytta" og "broa". Og "ei jente", selv om jeg ikke bruker ei-artikkelen så mye. Se heller på dette som en kritikk av Språkrådet, som gjør for mye i bokmål (og nynorsk) valgfritt. Jeg liker ikke utviklinga, jeg vil ha et "typesikkert" språk, uten alle disse "unøvendige" forenklingene. Vi trenger ikke to og tre valgmuligheter for alt mulig.
Det er så mye tull i språket som nå er "korrekt" i følge journalister, offentlige talsmenn o.l., hva med å bruke ressurser på å opplyse om slikt i stede? "Inneforstått" for eksempel. "Innforstått", mente du? Eller å si "i forhold til" hver gang man snakker om noe som ikke er sammenlikninger. "Med tanke på" er visst et glemt uttrykk. "I forhold til" brukes for sammenlikninger. "Han er høy i forhold til henne." Ikke: "Hun er sint i forhold til omstendighetene". Jaha, hvor sint er omstendighetene?

Dette var dagens sinna-innlegg. Jeg er sint i forhold til innlegget. Ho ho.

Til slutt: Noen som veit hva reglene for skråstrek ( /-tegnet) er? Skal man ha mellomrom før og etter, eller trenger man ikke det?

Sølvstøv og Hvitløkpulver

Jeg leste ei bok for en stund siden, Sølvstøv og hvitløkpulver av Geir Moseng. Det er ei barne- og ungdomsbok, men jeg vil anbefale den til voksne og.
Boka handler om ei jente, Hilfrid, som tror faren sin er en vampyr. Han har blod rundt munnen og driver med noe rart i hagen. Og han sover om dagen og er våken om natta! Hilfrid har også ei eldre søster som bare er opptatt av motorsykkelkjæresten sin.

Bokas spenningskurve gjør det ikke lett å legge fra seg boka før man er ferdig. Den er ikke bare spennende, men også fangende, gripende, og blir sittende selv etter man har lest den ut. Jeg vil si boka også er litt ekkel, temaet er kanskje litt tragisk, men den tar opp temaer som flere barnebøker burde ta opp. I tillegg er det imponerende hvor godt boka skildrer et barns opplevelser og forståelser av det som skjer rundt det. Det er nok mye dette som gjør boka så gripende. Ikke bare fanger temaet og handlingen leseren, men også følelsen av å lese et ekte barns tanker, redsler og følelser. Dette er rett og slett en barnebok som ikke likner noen andre barnebøker jeg har lest! Den anbefales på det sterkese, for både barn, ungdom og voksne.

Og så må jeg legge til at når forsida på boka er så pen, er den jo verdt å ha i bokhylla!

Legger ved en lenke til en annen omtale av boka:
Med andre ord


Geir Moseng kommer nå i mars ut med sin andre bok. Titttelen Alt skal bli bra, og bare den får meg til å tro at dette er en bok som, i likhet med debutromanen, tar opp temaer som kan være litt ekkelt.
Boka er beregna for barn mellom 11 og 14 år. Jeg gleder meg til å lese den, og regner med at også denne passer for oss som er eldre enn målgruppa.

Fra Cappelen Damm sine sider:
"Jarle er ny i klassen. Den eneste han får kontakt med er Trygve, en ensom gutt som er opptatt av ånder og livet etter døden. Jarle begynner å oppleve uhyggelige ting. Har dette noe med Trygve å gjøre, eller er det fortiden som hjemsøker ham?"

Tuxpaint

I dag har jeg prøvd Tux Paint, et tegneprogram utviklet spesielt for barn mellom 3 og 12 år. Det har GPL-lisens og er tilgjengelig til Linux/Unix, Windows og Mac OS X. Programmet har lyder for alt man gjør. Til å begynne med var det litt morro å høre "bopp" hver gang jeg tegna en prikk, og "drumdrumdum" når  jeg prøvde å gjøre noe som ikke gikk. Men det blei litt slitsomt.

Jeg har foreløpig ikke funnet noen annen måte å endre innstillingene til programmet enn å endre config-fila. Litt klønete, hvertfall for meg som ikke er noen kløpper i slik filredigering. Selv om det ikke var verre enn å fjerne kommenteringa på instillingene som var aktuelle. Jeg fant også ut at lyden kunne skrues av og på ved å trykke Alt+S.

Grunnen til at det ikke kan endres innstillinger i selve GUIen er nok pga den skal egnes til bruk på skole, hvor lærere skal kunne bestemme innstillingene til elevene. Og samme for foreldre.

Programmet var morsomt, men det støtter kun png-formatet, og filer som skal åpnes i programmet må ligge i (standard, kan endres i config-fila) /.tuxpaint/saved
Her lagres også filene man lager. Jeg savner både det å kunne velge ved hver lagring hvor bildet skal lagres, og også det å kunne velge filnavn hver gang jeg lagrer. Det er mulig dette kan gjøres, men jeg har ikke funnet ut hvordan man evt stiller inn slik at det er mulig.

Det finnes i tillegg såkalte stamps som kan brukes i programmet. Det følger med 6 forskjellige stamps av Tux (pingvinen), men på tuxpaint sine sider kan man finne mange flere. Disse og mulighetene under "Magic" gjør at man kan legge til mye morsomt på tegningen, uten å måtte være stødig nok på hånda til å tegne det selv. Det finnes også mange forskjellige og morsomme bakgrunner man kan tegne ut i fra, alt i fra ensfargede til slott og fly.
En del standard verktøy som negativ, blur og darken er med, men jeg savner muligheten til å zoome.

Programmet var morsomt, og såklart, passer godt til små barn. Er morsomt å leke seg litt med, og tegningene blir betrakelig mer "profesjonelle" enn tegningene man lager i feks Windows sin Paint. Jeg skulle dog ha ønsket meg et tegneprogram med mye av funksjonaliteten til GIMP, men også med mye av de morsomme "tegne på egenhånd"-tilleggene som Tux Paint har.

Til slutt, en liten tegning tegnet i Tux Paint:

Sko og vinter

Jeg har kjøpt sko! Rettere sagt, skoene som er på bildet i innlegget under (og det er en stund sida). Men det er vinter! Og vinter og sko med tynne, høye hæler passer dårlig sammen. Så hvor ofte får jeg brukt mine pene, nye sko? Æsj, jeg vil ha tørr asfalt! Så kan jeg gå i fine sko! Vinterskoene mine er ikke fine engang.
Men apropos sko med tynne, høye hæler: brostein! Hvem i heiteste finner på å legge brostein i halve Oslo? De ødelegger hælene på skoa mine! Jeg taler her en sak som gjelder fler enn meg selv; alle kvinner med respekt for skoa sine er nødt til å stå på min side her! Nei til brostein! Vi stifter en klubb!

Dette var kveldens frustrasjon! Hei og hå!