26. mars 2009

Norwegian Typing Speedtest

Hm... Hva er mest lame? Å ha hekta på å spille bubblespinner eller teste skriveferdigheter på Norwegian Typing Speedtest? Hvertfall, jeg har hekta på begge deler. Rekken på ord i minuttet er 102! Credz2me!

102 Ord

Jeg er lei av musikken min, jeg har hørt for mye på det samma. Jeg må ut på leiting etter noe nytt. How to find new music? Jeg tror den kunsten har gått meg hus forbi.

Er det rart jeg er lei norsk skolesystem? I stede for å gå hjem og jobbe slik jeg vil, og dermed være produktiv, må jeg sitte en hel dag på skolen, uten å ha lærere, uten å få gjort noe særlig, bare for å ikke få fravær. Jeg syter nok unødvendig, jeg kunne ha gått hjem, latt være å bry meg om et fravær som strengt tatt ikke har noe særlig å si for meg og framtida mi. Jeg kunne også ha vært produktiv her på skolen. Men, hva skulle jeg da ha klagd over?

hate.com

16. mars 2009

Mr. Money vs Patric Bateman

Jeg har blitt litt opphengt i de to figurene. Mr. Money, en karakter på Pain Of Salvations BE -album, en mann som "navnet" tilsier, liker penger, og seg selv. Patric Bateman, hovedpersonen i romanen og filmen American Psycho, arrogant, selvopptatt og sadistisk. For ikke å snakke om overfladisk. Eller? For det er dette punktet jeg har hengt meg opp i.
På en måte virker de utrolig overfladiske. Mr. Money, der han sitter i bilen med en kvinne (dialogen ligger i bånn av innlegget), og bryr seg overhode ikke om annet enn å få ha sex med henne, HUN er han totalt likegyldig til. Men er han overfladisk? Han viser jo faktisk ingen interesse for henne. Snarere tvert imot. Og Bateman, det samme gjelder ham. Og selv om han sier ved flere anledninger at han vil drepe, så bryr ingen seg, de tar det ikke alvorlig. Og når han er med jenter han ikke bryr seg om, kan han vise null interesse, allikevel så blir de der, i håp om at han er interessert. I begge tilfeller er det snakk om suksessrike personer, med mye penger og høy status. Som er det som de tiltrekker seg personer med, samt kanskje et bra utseende. Da kommer jeg til spørsmålet: Hvis man ikke bryr seg om andre enn seg selv, er det ikke det mest riktige å vise det, framfor å late som om man er noe man ikke er? Er det ikke personene rundt som er de latterlige, der de håper (gjerne på lite grunnlag) på å få status av å være sammen med de nevnte personene? Eller, håper at de faktisk betyr noe for personene. Og, er det så lett å vise at man bryr seg nada om andre personer, og samtidig ha en masse folk som stimer rundt en, som er mer enn villige til å være tøfler? Da veit jeg hvertfall hvem jeg finner mest forkastelig, nemlig personene rundt, og ikke de som får lov til å oppføre seg akkurat som de vil. For det er personene rundt som gir dem mulighetene til å gjøre som de gjør.
Moralen er vel rett og slett at folk flest er patetiske *smilefjes*.

Introen til Dae Pecuniae:

Mr.Money: OK alright baby, the love of my life

Girl: Are you referring to me... or the car?

Mr. Money: Oh, please honey, what do you think?
                    Now, Cindy...

Girl: Sandra

Mr Money: Yeah, of course. Now, as I see it, we've got two natural choices
here. So, what do you say? Either I drive and you can give me some
good head while I'm watching the road...

Girl: What?

Mr. Money: Well, somebody's gotta watch the road honey...
                    ...or... YOU can drive this baby
                    ...oh, but only if you're good at handling the stick of course...

Girl: But... this is an automatic?

Mr. Money: ...rrrright!

Girl: Is that some sort of sick joke?

Mr. Money: What?

Girl: "natural choices" my ass!

Mr. Money: Well, that's a third choise I didn't think about...

Girl: You son of a...!

Mr. Money: Take it easy baby!
                    No sweat... it was only a joke, alright?

Girl: Alright

Mr. Money: ... I mean, of COURSE I was joking...
                    ... I would NEVER let you drive my car!


Punchlinen er HERLIG! Men Mr. Moneys utrolig kjølige tone kommer ikke fram her. Derfor anbefaler jeg dere høre den (spol fram til 3:40):

6. mars 2009

Skoleblogg

Kanskje på tide å skrive noe her...?
Vel, nå sitter jeg på skolen. Har IT, er enormt effektiv... Nesten... Jeg har koda et rutenett. Wehei, ActionScript 3.0 ftw! Not. Er egentlig ganske trist at eneste programmeringsspråket jeg kan litt av er det helvetes språket der. Rettelse; det er tragisk. Hjemmesida jeg skal lage meg er ikke under produksjon ennå, engang. Og det er enkelt og greit fordi jeg ikke har funnet ut (eller lagt mye arbeid i å finne ut) hvordan den skal se ut.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg skal blogge, jeg har ikke særlig mye interessant å skrive. Snarere ingenting.

Jeg kan opplyse om at jeg var på Univeristet i Oslo i går, på Åpen Dag. Som om det var noen tvil, jeg har funnet ut at jeg SKAL starte der. Herregud, som jeg gleder meg! UiO er jo virkelig utrolig!
Nå har jeg brukt timen veldig effektivt. Jeg kaster bort dagene. Hvor mye av tida på skolen bruker jeg effektivt? Utrolig lite. Snakk om selvdisiplin...