22. mars 2010

Siden kvinner helst skal se ut som spinkle menn


Tskjorta kan kjøpes her.

Vi veit jo alle at det er menn som er modellene på bildene på strømpene vi kjøper, og at moten vil ha kvinner så tynne at de har like lite former som menn. SEXEYHHH.

Jeg har ikke noe å si, jeg burde legge meg ut på nett

Jeg sitter og leser andres blogger. De med suksess handler om livet eller om meningene og til bloggforfatteren. Bloggen viser hvem personen bak er, hvordan han/hun lever og kler seg og hva vedkommende bryr seg om, oppturer og nedturer i hverdagen. Eller er bloggen fylt med gode og interessante innlegg om temaer som forfatteren engasjerer seg i. Meninger og oppfatninger, evt opplevelser. Og da som regel uten særlig med opplysninger om bloggerens liv, utenom det som er relevant til innleggenes temaer.
Kort sagt, en blogger selger enten seg selv for å få lesere, eller så har de noe å si.

Hva med meg da? Hva gjør jeg oppi alt dette her. Jeg ligger og kaver i midten. Her vakler jeg mellom å informere om sko og min hverdags problemer, og å prøve å si noe som er verdt å lese. Gjennomført er det ikke. Om jeg ikke finner en rød tråd i bloggen min, burde jeg finne på noe annet. Enten legge livet mitt ut her, eller slutte å blogge.
Det finnes dager jeg skulle ønske jeg ville legge ut om meg selv, men som regel prøver jeg å unngå nettopp dette. Jeg er vel litt for glad i å skjule privatlivet mitt (ikke engang facebook-profilen min sier så mye om meg). Men hvorfor i helvete blogger jeg da?

For å spille litt på Sigbjørn Obstfelders "Jeg ser": Jeg tror jeg har kommet på feil planet.

15. mars 2010

Hunkjønn i norsk?

Etter en samtale jeg hadde for noen uker sida, har jeg tenkt en del på hunkjønnsformen for substantiv i norsk. Har vi substantiv som kun er hunkjønn? Jeg kom ikke på noe, og det nærmeste jeg har kommet et svar er at ordet kjerring vil være rart å bøye en kjerring - kjerringen osv.UiO sin ordbok sier "kjerring f1 el. m1", altså at det kan både være hunkjønn og hankjønn. Ordnett.no sier det samme:
kjerring -a/-en; -er, -ene
kone, gift kvinne, eldre kvinne


Jeg har lett rundt etter regler for hunkjønns-bøyning, og definisjoner på hva som er hunkjønn, men har ikke funnet noen definisjon som utelukker hankjønnsbøyning av suubstantivet. Såklart, bokmål er et språk hvor "alt" er valgfritt. Det har blitt så få klare regler. Og jeg ser ikke poenget med å ha en hunkjønnsbøyning hvis vi ikke har hunkjønn. Når alle hunkjønns-substantiv også kan være hankjønn, hva skal vi med hunkjønnet da? Er det ikke bare unødvendig å ha begge deler? Såklart, det er en del ting som høres, hvertfall for østkantsbefolkninga av hovedstaden, og store deler av den dialekttalende delen av landet, bedre ut med a-endelser. Jeg vil tro at flesteparten synes "hytten" ser merkelig ut, selv om det er fult lovlig å skrive det slik. La oss gjøre norsk til et ekte kjønnsdiskriminerende språk, ikke bare et skjult et, slik det er nå (Tips: Les med en t-skje humor).

Jeg mener ikke helt seriøst at vi skal fjerne hunkjønnsformen, for selv liker jeg å si "boka", "hytta" og "broa". Og "ei jente", selv om jeg ikke bruker ei-artikkelen så mye. Se heller på dette som en kritikk av Språkrådet, som gjør for mye i bokmål (og nynorsk) valgfritt. Jeg liker ikke utviklinga, jeg vil ha et "typesikkert" språk, uten alle disse "unøvendige" forenklingene. Vi trenger ikke to og tre valgmuligheter for alt mulig.
Det er så mye tull i språket som nå er "korrekt" i følge journalister, offentlige talsmenn o.l., hva med å bruke ressurser på å opplyse om slikt i stede? "Inneforstått" for eksempel. "Innforstått", mente du? Eller å si "i forhold til" hver gang man snakker om noe som ikke er sammenlikninger. "Med tanke på" er visst et glemt uttrykk. "I forhold til" brukes for sammenlikninger. "Han er høy i forhold til henne." Ikke: "Hun er sint i forhold til omstendighetene". Jaha, hvor sint er omstendighetene?

Dette var dagens sinna-innlegg. Jeg er sint i forhold til innlegget. Ho ho.

Til slutt: Noen som veit hva reglene for skråstrek ( /-tegnet) er? Skal man ha mellomrom før og etter, eller trenger man ikke det?

14. mars 2010

Sølvstøv og Hvitløkpulver


Jeg leste ei bok for en stund siden, Sølvstøv og hvitløkpulver av Geir Moseng. Det er ei barne- og ungdomsbok, men jeg vil anbefale den til voksne og.
Boka handler om ei jente, Hilfrid, som tror faren sin er en vampyr. Han har blod rundt munnen og driver med noe rart i hagen. Og han sover om dagen og er våken om natta! Hilfrid har også ei eldre søster som bare er opptatt av motorsykkelkjæresten sin.

Bokas spenningskurve gjør det ikke lett å legge fra seg boka før man er ferdig. Den er ikke bare spennende, men også fangende, gripende, og blir sittende selv etter man har lest den ut. Jeg vil si boka også er litt ekkel, temaet er kanskje litt tragisk, men den tar opp temaer som flere barnebøker burde ta opp. I tillegg er det imponerende hvor godt boka skildrer et barns opplevelser og forståelser av det som skjer rundt det. Det er nok mye dette som gjør boka så gripende. Ikke bare fanger temaet og handlingen leseren, men også følelsen av å lese et ekte barns tanker, redsler og følelser. Dette er rett og slett en barnebok som ikke likner noen andre barnebøker jeg har lest! Den anbefales på det sterkese, for både barn, ungdom og voksne.

Og så må jeg legge til at når forsida på boka er så pen, er den jo verdt å ha i bokhylla!

Legger ved en lenke til en annen omtale av boka:
Med andre ord


Geir Moseng kommer nå i mars ut med sin andre bok. Titttelen Alt skal bli bra, og bare den får meg til å tro at dette er en bok som, i likhet med debutromanen, tar opp temaer som kan være litt ekkelt.
Boka er beregna for barn mellom 11 og 14 år. Jeg gleder meg til å lese den, og regner med at også denne passer for oss som er eldre enn målgruppa.

Fra Cappelen Damm sine sider:
"Jarle er ny i klassen. Den eneste han får kontakt med er Trygve, en ensom gutt som er opptatt av ånder og livet etter døden. Jarle begynner å oppleve uhyggelige ting. Har dette noe med Trygve å gjøre, eller er det fortiden som hjemsøker ham?"

13. mars 2010

Tuxpaint

I dag har jeg prøvd Tux Paint, et tegneprogram utviklet spesielt for barn mellom 3 og 12 år. Det har GPL-lisens og er tilgjengelig til Linux/Unix, Windows og Mac OS X. Programmet har lyder for alt man gjør. Til å begynne med var det litt morro å høre "bopp" hver gang jeg tegna en prikk, og "drumdrumdum" når  jeg prøvde å gjøre noe som ikke gikk. Men det blei litt slitsomt.
Jeg har foreløpig ikke funnet noen annen måte å endre innstillingene til programmet enn å endre config-fila. Litt klønete, hvertfall for meg som ikke er noen kløpper i slik filredigering. Selv om det ikke var verre enn å fjerne kommenteringa på instillingene som var aktuelle. Jeg fant også ut at lyden kunne skrues av og på ved å trykke Alt+S.

Grunnen til at det ikke kan endres innstillinger i selve GUIen er nok pga den skal egnes til bruk på skole, hvor lærere skal kunne bestemme innstillingene til elevene. Og samme for foreldre.

Programmet var morsomt, men det støtter kun png-formatet, og filer som skal åpnes i programmet må ligge i (standard, kan endres i config-fila) /.tuxpaint/saved
Her lagres også filene man lager. Jeg savner både det å kunne velge ved hver lagring hvor bildet skal lagres, og også det å kunne velge filnavn hver gang jeg lagrer. Det er mulig dette kan gjøres, men jeg har ikke funnet ut hvordan man evt stiller inn slik at det er mulig.

Det finnes i tillegg såkalte stamps som kan brukes i programmet. Det følger med 6 forskjellige stamps av Tux (pingvinen), men på tuxpaint sine sider kan man finne mange flere. Disse og mulighetene under "Magic" gjør at man kan legge til mye morsomt på tegningen, uten å måtte være stødig nok på hånda til å tegne det selv. Det finnes også mange forskjellige og morsomme bakgrunner man kan tegne ut i fra, alt i fra ensfargede til slott og fly.
En del standard verktøy som negativ, blur og darken er med, men jeg savner muligheten til å zoome.

Programmet var morsomt, og såklart, passer godt til små barn. Er morsomt å leke seg litt med, og tegningene blir betrakelig mer "profesjonelle" enn tegningene man lager i feks Windows sin Paint. Jeg skulle dog ha ønsket meg et tegneprogram med mye av funksjonaliteten til GIMP, men også med mye av de morsomme "tegne på egenhånd"-tilleggene som Tux Paint har.

Til slutt, en liten tegning tegnet i Tux Paint: