22. november 2010

Kan du la bilen stå i vinter?

Vinteren er i de større byene i Norge antakeligvis den tida på året forurensninga merkes sterkest. Vi ser den godt; den sorte og brune snøen. Derfor er det kanskje rart at vi ikke tenker mer på den? Folk uten astma, andre pustevansker, hjertelidelser og allergier tenker antakeligvis ikke veldig mye over hvor forurensa bylufta er. Kanskje med unntak av at de må vaske bilen oftere.

Jeg bor i Oslo. Det er ille her. Men jeg er glad jeg ikke bor i Bergen, der skal det være enda verre. Den 2. februar i år hadde de (allerde) gått forbi grensa for hvor mange timer byen kan ha for høye verdier av nitrogendioksid i lufta per år. Det sier litt om fjorårets vinter! Og det ser ut til at denne vinteren heller ikke blir noen fryd.

Hvorfor det er om vinteren forurensninga blir så ille skyldes et fenomen som heter inversjon. Inversjon er kort sagt at temperaturen stiger med høyden. Ved samme lufttrykk er kald luft tynger enn varm luft, og hvis temperaturen ved bakken da faller, vil den kalde lufta legge seg nederst. Det vil si at i byer hvor sentrum ligger i en dal eller lignende vil vi få et slags varmelokk over sentrum når det er kaldt og klart, og gjerne lite vind. Fra meteorologisk institutt sin wiki: "5. januar 2002 kl 8 registrerte man i Oslo -13,1°C på Blindern (snaut 100 moh), mens lufta ved Tryvann (500 m.o.h.) hadde en temperatur på +2,3°C. Dvs en forskjell på 15,4 grader." Den kalde lufta er tung, og vanskelig å flytte på, og dermed vil forurensninga også bli her og ikke bevege seg ut i omgivelsene. Dermed merker vi mye bedre den høye forurensinga vi har i byene.

Det enkleste tiltaket er kanskje være å prøve å bruke bilen mindre. Vi som bor og jobber/studerer i nærheten av kollektivtrafikk kan vel enkelt la bilen stå noen ganger? Nå som Ruter har satt inn flere t-baner på østkanten av Oslo, må jeg innrømme at turen er mye mer behagelig enn før, selv midt i morgenrushet!

Selv om jeg bare har allergier blir jeg faktisk dårlig av forurensinga. Enkelte dager forrige vinter var det ikke noe poeng i å gå ut, for jeg var så dårlig. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er for de som har pustevansker. Foreløpig er ikke lufta i hovedstaden kategorisert som dårlig, men det er den absolutt i Bergen. Der er den "Svært dårlig". Sjekk ut denne yr.no-artikkelen for å se hvilke helseskader forurensinga kan gi.

Kan du være så snill å la bilen stå litt oftere i vinter?



Kilder:

http://www.luftkvalitet.info/

http://www.nilu.no/index.cfm?ac=news&text_id=33180&folder_id=4316&view=text

http://metlex.met.no/wiki/Inversjoner

http://www.yr.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.6973662

http://www.yr.no/nyheter/1.7386830

15. november 2010

Det store middagstipset

I går lagde jeg en fantastisk god vegetarrett (egentlig vegan); fylte kålblader med sopp. Oppskriften er fra norsk vegetarforenings nettsider, og er ikke vanskelig å lage. Det eneste jeg sleit noe med, var å rive kålbladene av kålhodet, for de blir fort revet i stykker. Det resulterer også i at rullene ikke sitter så godt sammen, men det var ikke noe problem, siden det først er på tallerkenen man merker det. Og da bruker man jo uansett kniv og gaffel!

Soppen vi brukte var kantareller, så om du har muligheten til å bruke det, anbefales det på det sterkeste! Jeg tror at sjampinjonger, som har litt lite smak, vil bli litt mer kjedelig i denne retten. Selv vil jeg antakelig blande litt kantarell og sjampinjong neste gang, da jeg vil tro det blir dyrt å kjøpe så mye kantarell.

Fra oppskrifta er det beregna 2 fylte kålblader per person. Kålbladene er ikke så veldig mettende, så om du ikke har mye tilbehør, ville jeg beregna 3 på hver.

Vel, bon appétit! Dette er en ny favoritt hos meg.

Her er oppskrifta (henta fra veg-veg.no):

4 pers.

8 store kålblader

Fyll:
2 ss. olivenolje
1 løk
4 hvitløksfedd
225 gr. sopp
1/2 kopp (bulghur)hvete
8 modne tomater
en håndfull ferske urter
1 kopp valnøttkjerner

Til sausen:
2 ss. olje
1 liten løk
3 hvitløksfedd
115 gr. sopp
1 ss. hvetemel
2 ss. soyasaus
1 ss. grov sennep
3 dl. buljong

Skold kålbladene i kokende vann i 20-22 minutter. Hell ut det varme vannet, og skyld bladene i kaldt vann noen sekunder. Kutt løken i små biter, press hvitløken, og skjær soppen i biter.

Stek løken i oljen til den er gyldenbrun. Ha i hvitløken og soppen, og la det hele steke ett minutt. Hell i mellomtiden kokende vann over hveten, og la den stå til den er myk (ca. 10 minutter).
Finhakk tomatene. Ha så i hveten, tomatene, valnøttkjernene og urtene sammen med løken, hvitløken og soppen. Rør alt godt sammen, og krydre etter smak. Legg så fyllet ned på kålbladene, som rulles sammen og legges ved siden av hverandre i en ildfast form.

Sausen lages så ved å varme den finhakkede løken i olje til den er gyldenbrun. Ha presset hvitløk og finkuttet sopp, og resten av ingrediensene. Kok opp det hele til det har en tykk konsistens. Hell sausen over kålbladene, dekk formen med aluminiumsfolie, og varm alt sammen ved 150 grader i 45 minutter.

6. november 2010

Hva er det du skriver?

Jeg tror ikke vi nordmenn er unike når det gjelder å ikke overholde skrivereglene i sitt eget språk. Jeg studerer fransk og jeg ser franskmennene gjør det, de og. Det blir ikke mindre irriterende av den grunn.

Vi skriver ikke korrekt norsk. Vi bøyer, tøyer og bryter regler og nå mener jeg ikke bare i personlige e-poster, huskelapper og på chat på internett. Nei, vi skriver feil i søknader, offentlige skriv, artikler, sammendrag av foredrag, når vi skal reklamere for bedriften vår og i kontrakter. Vi gjør det alle sammen, barn og unge som voksne og gamle. Fattig som rik. Høyt utdanna som uten utdanning. Vi finner det i alle yrker og alle samfunnsklasser. Og én ting er felles for det hele: Det hemmer kommunkasjonen! Noen ganger kan det føre til misforståelser, andre ganger kan det føre til at mottakeren av det som er skrevet mister fokuset på det som blir skrevet, og henger seg opp i feilene. Eller kanskje kan skriveren bli tatt useriøst.

Her følger noe vi ofte gjør feil:

Visste du at "inneforstått" ikke er noe ord i våre norske språk? Ikke? Det ser det ut til at mange andre heller ikke veit. Et oppslag i ei norsk rettskrivningsordbok vil si deg at ordet ikke finnes. Ordet vi derimot skal ha tak i er "innforstått". Uten "e". Ingen "e" i "innforstått"! Jeg håper dette kan bli den store nye huskeregelen, på linje med "Den gang da, alltid når."

Og klassikeren: Å dele sammensatte ord. Hvor mange ganger skal det sies? Eller spørsmålet er vel heller; Hvordan skal det formidles? Vi deler aldri sammensatte ord! Vi er vel mange som har hørt og kanskje også ledd av "tunfisk biter" og "ananas ringer". Men allikevel så er det fortsatt en stor slager å dytte mellomrom midt inni et sammensatt ord.

Bruker du mange utropstegn? Det trenger du ikke. Det ser både stygt og useriøst ut, i tillegg til at du høyst sannsynlig bruker det i feil kontekst. Husk! Ett utropstegn er nok. Setter du flere utropstegn etter hverandre, lager du en overdrivelse som ikke hører hjemme i noe seriøst språk. For regler om bruk av utropstegn, se korrekturavdelingen.no sin artikkel om det.

Hvordan skrive riktig? Noen tips: Les over teksten en gang etter du har skrevet den, eller tenk over hva som er riktig og ikke mens du skriver. Kanskje kan du henge opp en gul lapp over kontorpulten din? Det er aldri dumt å skrive godt og minst mulig feilfritt, selv om vi kanskje ikke lenger har noen norsklærer som påpeker det.

Og er du i tvil om hvordan et ord skrives? Finn fram ordboka!

4. november 2010

Høst-Oslo

Som nevnt flere ganger tidligere, så har jeg kjøpt meg kameraet Canon G11. Og jeg driver fortsatt og prøver ut og lærer meg hvordan jeg stiller det inn og hvordan jeg tar gode bilder.
De to øverste bildene har jeg satt innstillingene selv på, og de to nederste har jeg brukt Auto-funksjonen. Dere ser sikkert at jeg fortsatt har et stykke igjen å gå når det kommer til å få fram de klare fargene.
Ingen av bildene er redigert.

Men uansett! Høsten er vakker, også i Oslo, og jeg synes jeg har klart å fange noe av det her!