Jeg skreiv tidligere (for ca et år sida) et innlegg om dette temaet, og skriver nå en slags fortsettelse på dette.
I dagens samfunn er kvinnen i større grad enn mannen brukt som sexsymbol. Hvorfor? Er det fordi, som min venninne sa, at "kvinnen rett og slett er en penere ting enn en mann"? Merk at ordet "ting" blir brukt fordi det er snakk om en slags pynt - noe å se på. Er det slik at vi heller ser nakne, halvnakne og lettkledde kvinner enn menn, fordi menn ikke er like pent å se på som kvinner? Eller har det noe å gjøre med at menn er mye mer åpne om sin seksualitet enn det kvinner er? Og derfor krever å få se kvinner mer enn kvinner krever å få se menn...
Kan det ha noe å gjøre med at moten for menn ikke har kommet så langt, slik at det fortsatt anses som "harry" og latterlig om menn skal brukes som sexsymboler? Menn som kler av seg på photoshooter blir ikke akkurat ansett som barske.
Jeg har nylig lest om David Hume sitt syn på kjønnsrollene (på 1700-tallet). Han søkte en forklaring på hvorfor kvinner i større grad enn menn ble oppfordret til seksuell avholdenhet før ekteskapet. Hans begrunnelser gikk blant annet ut på at det var mindre katastrofalt for samfunnet at mannen var utro enn at kvinnen var det. Kvinnen var tross alt økonomisk underlagt mannen, og var hun utro, ville mannen kunne bli nødt til å oppdra (og bruke penger på) en unge som ikke var hans. I tillegg, siden mannen hadde pengene, ville ikke det kunne oppløse ekteskapet og familien om han var utro, siden kona var avhengig av ham. Men om kona var utro, kunne mannen kaste henne på dør, siden han ikke var økonomisk avhengig av henne.
På mange måter er dette, i vesten, i dag ikke veldig aktuelt. Kvinner har mye mer økonomisk makt enn de hadde før, og dermed også mye mer makt i et forhold og i samfunnet. Men fortsatt synes jeg dette er litt interessant. Før skulle helst kvinnen være dydig (i seksuell forstand) fram til ekteskapet. Men når det kom til mannen, var det lite snakk om akkurat dette. I dag er situasjonen slik at kvinnen skal få seksuell oppmerksomhet, mens mannen ikke skal få det. Merk at det fortsatt er snakk om "å bli sett på".
Vi kan på en måte si at rollene er snudd. Kvinnene skal "synlig" være seksuelle, dvs vise mye kropp og sminke seg riktig. Plakatene rundt om kring er fortsatt i hovedsak av lettkledde damer, ikke menn.
Men selvsagt, vi har fortsatt det typiske synet på personer som skifter sexpartner ofte; kvinnene er felleshøl mens mennene er playere. Ingen tvil om hvilket kallenavn som er mest negativt, spør du meg. Slik sett kan man si at rollene er mye det samme som før.
Til slutt, en liten honnør til noen kvinner i Storbritannia, som har skjønt at kvinner ikke vil se menn tilgriset i sololje og med et sleskt smil om munnen. Filament magazine inneholder bilder og artikler som gjør det til et slags "kvinnelig manneblad", tilpasset hva kvinner flest faktisk synes er attraktivt og interessant. Bare beskrivelsen av hva de vil, mener og prøver å gjennomføre gjør at jeg vurderer å bestille. Uten så mye som å ha bladd i eller sett et eneste eksemplar.
Dette blei ikke et veldig godt eller gjennomtenkt innlegg, men jeg fikk lufta noen tanker.
11. april 2010
Alt skal bli bra
Jeg nevnte i et tidligere innlegg at boka Alt skal bli bra av Geir Moseng skulle komme ut. Nå er den utgitt, og jeg har lest den. Jeg er virkelig fornøyd, nok en god bok! Også denne boka er (som debutromanen) mystisk og tar opp temaer som er litt utenfor hva vi kan se og ta på.
I følge Cappelen Damm, passer boka for ungdom mellom 11 og 14 år. Jeg tror nok ikke boka passer for barn under 11 år, men mener at boka fint kan anbefales til eldre og.
Jeg henter omtalen av boka fra Cappelen Damm sitt LES fra mars 2010, for jeg tror ikke jeg kunne skrevet det like godt selv:
"Jarle går i 6. klasse. Han har nettopp kommet flyttende fra Stavanger, og skal begynne på ny skole. Ganske tidlig får vi forståelsen av at det har skjedd noe dramatisk og forferdelig i Stavanger. Hva som har skjedd kom- mer frem litt etter litt, og leseren følger Jarles kamp for å finne frem til sannheten og hans forsøk på å komme ut av den vanskelige situasjonen han er i. Den eneste han blir kjent med i klassen er Trygve, en original einstøing som er veldig opptatt av å få kontakt med de døde. Trygve har også sine erfaringer og hemmeligheter, og vennskapet deres blir satt på en alvorlig prøve. Jarle svikter Trygve, og Jarle har sviktet før. Dette må han leve med og løse så godt han kan.
Alt skal bli bra er en intens og spennende fortelling. Hva er det egentlig som skjer? Hvem er det som viser seg for Jarle? Og hvorfor?"
Jeg vil absolutt anbefale boka! Både til ungdom og voksne. God lesning!
Labels:
Bøker
22. mars 2010
Siden kvinner helst skal se ut som spinkle menn
Tskjorta kan kjøpes her.
Vi veit jo alle at det er menn som er modellene på bildene på strømpene vi kjøper, og at moten vil ha kvinner så tynne at de har like lite former som menn. SEXEYHHH.
Jeg har ikke noe å si, jeg burde legge meg ut på nett
Jeg sitter og leser andres blogger. De med suksess handler om livet eller om meningene og til bloggforfatteren. Bloggen viser hvem personen bak er, hvordan han/hun lever og kler seg og hva vedkommende bryr seg om, oppturer og nedturer i hverdagen. Eller er bloggen fylt med gode og interessante innlegg om temaer som forfatteren engasjerer seg i. Meninger og oppfatninger, evt opplevelser. Og da som regel uten særlig med opplysninger om bloggerens liv, utenom det som er relevant til innleggenes temaer.
Kort sagt, en blogger selger enten seg selv for å få lesere, eller så har de noe å si.
Hva med meg da? Hva gjør jeg oppi alt dette her. Jeg ligger og kaver i midten. Her vakler jeg mellom å informere om sko og min hverdags problemer, og å prøve å si noe som er verdt å lese. Gjennomført er det ikke. Om jeg ikke finner en rød tråd i bloggen min, burde jeg finne på noe annet. Enten legge livet mitt ut her, eller slutte å blogge.
Det finnes dager jeg skulle ønske jeg ville legge ut om meg selv, men som regel prøver jeg å unngå nettopp dette. Jeg er vel litt for glad i å skjule privatlivet mitt (ikke engang facebook-profilen min sier så mye om meg). Men hvorfor i helvete blogger jeg da?
For å spille litt på Sigbjørn Obstfelders "Jeg ser": Jeg tror jeg har kommet på feil planet.
Kort sagt, en blogger selger enten seg selv for å få lesere, eller så har de noe å si.
Hva med meg da? Hva gjør jeg oppi alt dette her. Jeg ligger og kaver i midten. Her vakler jeg mellom å informere om sko og min hverdags problemer, og å prøve å si noe som er verdt å lese. Gjennomført er det ikke. Om jeg ikke finner en rød tråd i bloggen min, burde jeg finne på noe annet. Enten legge livet mitt ut her, eller slutte å blogge.
Det finnes dager jeg skulle ønske jeg ville legge ut om meg selv, men som regel prøver jeg å unngå nettopp dette. Jeg er vel litt for glad i å skjule privatlivet mitt (ikke engang facebook-profilen min sier så mye om meg). Men hvorfor i helvete blogger jeg da?
For å spille litt på Sigbjørn Obstfelders "Jeg ser": Jeg tror jeg har kommet på feil planet.
15. mars 2010
Hunkjønn i norsk?
Etter en samtale jeg hadde for noen uker sida, har jeg tenkt en del på hunkjønnsformen for substantiv i norsk. Har vi substantiv som kun er hunkjønn? Jeg kom ikke på noe, og det nærmeste jeg har kommet et svar er at ordet kjerring vil være rart å bøye en kjerring - kjerringen osv.UiO sin ordbok sier "kjerring f1 el. m1", altså at det kan både være hunkjønn og hankjønn. Ordnett.no sier det samme:
kjerring -a/-en; -er, -ene
kone, gift kvinne, eldre kvinne
Jeg har lett rundt etter regler for hunkjønns-bøyning, og definisjoner på hva som er hunkjønn, men har ikke funnet noen definisjon som utelukker hankjønnsbøyning av suubstantivet. Såklart, bokmål er et språk hvor "alt" er valgfritt. Det har blitt så få klare regler. Og jeg ser ikke poenget med å ha en hunkjønnsbøyning hvis vi ikke har hunkjønn. Når alle hunkjønns-substantiv også kan være hankjønn, hva skal vi med hunkjønnet da? Er det ikke bare unødvendig å ha begge deler? Såklart, det er en del ting som høres, hvertfall for østkantsbefolkninga av hovedstaden, og store deler av den dialekttalende delen av landet, bedre ut med a-endelser. Jeg vil tro at flesteparten synes "hytten" ser merkelig ut, selv om det er fult lovlig å skrive det slik. La oss gjøre norsk til et ekte kjønnsdiskriminerende språk, ikke bare et skjult et, slik det er nå (Tips: Les med en t-skje humor).
Jeg mener ikke helt seriøst at vi skal fjerne hunkjønnsformen, for selv liker jeg å si "boka", "hytta" og "broa". Og "ei jente", selv om jeg ikke bruker ei-artikkelen så mye. Se heller på dette som en kritikk av Språkrådet, som gjør for mye i bokmål (og nynorsk) valgfritt. Jeg liker ikke utviklinga, jeg vil ha et "typesikkert" språk, uten alle disse "unøvendige" forenklingene. Vi trenger ikke to og tre valgmuligheter for alt mulig.
Det er så mye tull i språket som nå er "korrekt" i følge journalister, offentlige talsmenn o.l., hva med å bruke ressurser på å opplyse om slikt i stede? "Inneforstått" for eksempel. "Innforstått", mente du? Eller å si "i forhold til" hver gang man snakker om noe som ikke er sammenlikninger. "Med tanke på" er visst et glemt uttrykk. "I forhold til" brukes for sammenlikninger. "Han er høy i forhold til henne." Ikke: "Hun er sint i forhold til omstendighetene". Jaha, hvor sint er omstendighetene?
Dette var dagens sinna-innlegg. Jeg er sint i forhold til innlegget. Ho ho.
Til slutt: Noen som veit hva reglene for skråstrek ( /-tegnet) er? Skal man ha mellomrom før og etter, eller trenger man ikke det?
kjerring -a/-en; -er, -ene
kone, gift kvinne, eldre kvinne
Jeg har lett rundt etter regler for hunkjønns-bøyning, og definisjoner på hva som er hunkjønn, men har ikke funnet noen definisjon som utelukker hankjønnsbøyning av suubstantivet. Såklart, bokmål er et språk hvor "alt" er valgfritt. Det har blitt så få klare regler. Og jeg ser ikke poenget med å ha en hunkjønnsbøyning hvis vi ikke har hunkjønn. Når alle hunkjønns-substantiv også kan være hankjønn, hva skal vi med hunkjønnet da? Er det ikke bare unødvendig å ha begge deler? Såklart, det er en del ting som høres, hvertfall for østkantsbefolkninga av hovedstaden, og store deler av den dialekttalende delen av landet, bedre ut med a-endelser. Jeg vil tro at flesteparten synes "hytten" ser merkelig ut, selv om det er fult lovlig å skrive det slik. La oss gjøre norsk til et ekte kjønnsdiskriminerende språk, ikke bare et skjult et, slik det er nå (Tips: Les med en t-skje humor).
Jeg mener ikke helt seriøst at vi skal fjerne hunkjønnsformen, for selv liker jeg å si "boka", "hytta" og "broa". Og "ei jente", selv om jeg ikke bruker ei-artikkelen så mye. Se heller på dette som en kritikk av Språkrådet, som gjør for mye i bokmål (og nynorsk) valgfritt. Jeg liker ikke utviklinga, jeg vil ha et "typesikkert" språk, uten alle disse "unøvendige" forenklingene. Vi trenger ikke to og tre valgmuligheter for alt mulig.
Det er så mye tull i språket som nå er "korrekt" i følge journalister, offentlige talsmenn o.l., hva med å bruke ressurser på å opplyse om slikt i stede? "Inneforstått" for eksempel. "Innforstått", mente du? Eller å si "i forhold til" hver gang man snakker om noe som ikke er sammenlikninger. "Med tanke på" er visst et glemt uttrykk. "I forhold til" brukes for sammenlikninger. "Han er høy i forhold til henne." Ikke: "Hun er sint i forhold til omstendighetene". Jaha, hvor sint er omstendighetene?
Dette var dagens sinna-innlegg. Jeg er sint i forhold til innlegget. Ho ho.
Til slutt: Noen som veit hva reglene for skråstrek ( /-tegnet) er? Skal man ha mellomrom før og etter, eller trenger man ikke det?
Labels:
Språk
14. mars 2010
Sølvstøv og Hvitløkpulver
Jeg leste ei bok for en stund siden, Sølvstøv og hvitløkpulver av Geir Moseng. Det er ei barne- og ungdomsbok, men jeg vil anbefale den til voksne og.
Boka handler om ei jente, Hilfrid, som tror faren sin er en vampyr. Han har blod rundt munnen og driver med noe rart i hagen. Og han sover om dagen og er våken om natta! Hilfrid har også ei eldre søster som bare er opptatt av motorsykkelkjæresten sin.
Bokas spenningskurve gjør det ikke lett å legge fra seg boka før man er ferdig. Den er ikke bare spennende, men også fangende, gripende, og blir sittende selv etter man har lest den ut. Jeg vil si boka også er litt ekkel, temaet er kanskje litt tragisk, men den tar opp temaer som flere barnebøker burde ta opp. I tillegg er det imponerende hvor godt boka skildrer et barns opplevelser og forståelser av det som skjer rundt det. Det er nok mye dette som gjør boka så gripende. Ikke bare fanger temaet og handlingen leseren, men også følelsen av å lese et ekte barns tanker, redsler og følelser. Dette er rett og slett en barnebok som ikke likner noen andre barnebøker jeg har lest! Den anbefales på det sterkese, for både barn, ungdom og voksne.
Og så må jeg legge til at når forsida på boka er så pen, er den jo verdt å ha i bokhylla!
Legger ved en lenke til en annen omtale av boka:
Med andre ord
Geir Moseng kommer nå i mars ut med sin andre bok. Titttelen Alt skal bli bra, og bare den får meg til å tro at dette er en bok som, i likhet med debutromanen, tar opp temaer som kan være litt ekkelt.
Boka er beregna for barn mellom 11 og 14 år. Jeg gleder meg til å lese den, og regner med at også denne passer for oss som er eldre enn målgruppa.
Fra Cappelen Damm sine sider:
"Jarle er ny i klassen. Den eneste han får kontakt med er Trygve, en ensom gutt som er opptatt av ånder og livet etter døden. Jarle begynner å oppleve uhyggelige ting. Har dette noe med Trygve å gjøre, eller er det fortiden som hjemsøker ham?"
Labels:
Bøker
13. mars 2010
Tuxpaint
I dag har jeg prøvd Tux Paint, et tegneprogram utviklet spesielt for barn mellom 3 og 12 år. Det har GPL-lisens og er tilgjengelig til Linux/Unix, Windows og Mac OS X. Programmet har lyder for alt man gjør. Til å begynne med var det litt morro å høre "bopp" hver gang jeg tegna en prikk, og "drumdrumdum" når jeg prøvde å gjøre noe som ikke gikk. Men det blei litt slitsomt.
Jeg har foreløpig ikke funnet noen annen måte å endre innstillingene til programmet enn å endre config-fila. Litt klønete, hvertfall for meg som ikke er noen kløpper i slik filredigering. Selv om det ikke var verre enn å fjerne kommenteringa på instillingene som var aktuelle. Jeg fant også ut at lyden kunne skrues av og på ved å trykke Alt+S.Grunnen til at det ikke kan endres innstillinger i selve GUIen er nok pga den skal egnes til bruk på skole, hvor lærere skal kunne bestemme innstillingene til elevene. Og samme for foreldre.
Programmet var morsomt, men det støtter kun png-formatet, og filer som skal åpnes i programmet må ligge i (standard, kan endres i config-fila) /.tuxpaint/saved
Her lagres også filene man lager. Jeg savner både det å kunne velge ved hver lagring hvor bildet skal lagres, og også det å kunne velge filnavn hver gang jeg lagrer. Det er mulig dette kan gjøres, men jeg har ikke funnet ut hvordan man evt stiller inn slik at det er mulig.
Det finnes i tillegg såkalte stamps som kan brukes i programmet. Det følger med 6 forskjellige stamps av Tux (pingvinen), men på tuxpaint sine sider kan man finne mange flere. Disse og mulighetene under "Magic" gjør at man kan legge til mye morsomt på tegningen, uten å måtte være stødig nok på hånda til å tegne det selv. Det finnes også mange forskjellige og morsomme bakgrunner man kan tegne ut i fra, alt i fra ensfargede til slott og fly.
En del standard verktøy som negativ, blur og darken er med, men jeg savner muligheten til å zoome.
Programmet var morsomt, og såklart, passer godt til små barn. Er morsomt å leke seg litt med, og tegningene blir betrakelig mer "profesjonelle" enn tegningene man lager i feks Windows sin Paint. Jeg skulle dog ha ønsket meg et tegneprogram med mye av funksjonaliteten til GIMP, men også med mye av de morsomme "tegne på egenhånd"-tilleggene som Tux Paint har.
Til slutt, en liten tegning tegnet i Tux Paint:
Labels:
Bilder,
Data,
Spill og programmer
30. januar 2010
Sko og vinter
Jeg har kjøpt sko! Rettere sagt, skoene som er på bildet i innlegget under (og det er en stund sida). Men det er vinter! Og vinter og sko med tynne, høye hæler passer dårlig sammen. Så hvor ofte får jeg brukt mine pene, nye sko? Æsj, jeg vil ha tørr asfalt! Så kan jeg gå i fine sko! Vinterskoene mine er ikke fine engang.
Men apropos sko med tynne, høye hæler: brostein! Hvem i heiteste finner på å legge brostein i halve Oslo? De ødelegger hælene på skoa mine! Jeg taler her en sak som gjelder fler enn meg selv; alle kvinner med respekt for skoa sine er nødt til å stå på min side her! Nei til brostein! Vi stifter en klubb!
Dette var kveldens frustrasjon! Hei og hå!
Men apropos sko med tynne, høye hæler: brostein! Hvem i heiteste finner på å legge brostein i halve Oslo? De ødelegger hælene på skoa mine! Jeg taler her en sak som gjelder fler enn meg selv; alle kvinner med respekt for skoa sine er nødt til å stå på min side her! Nei til brostein! Vi stifter en klubb!
Dette var kveldens frustrasjon! Hei og hå!
Labels:
Mote og sko og klær
16. november 2009
SE, jeg oppdaterer bloggen min!
Neimen se på det. Det er over tre måneder siden sist jeg publiserte et innlegg. Og se her! Jeg gjør det igjen! Dam-dam-dam-dam! Bare for å fortelle dere to ting:
1. JEG HAR FÅTT GOOGLE WAVE-konto! Jeg er KUL! Klikk på lenka om dere ikke veit hva det er, Og siden jeg fikk det for tre dager sida, og jeg har vært lite hjemme, har jeg desverre ikke noe særlig mer å si om det. Ennå. Ingen skuffelser så langt, hvertfall!
2, Jeg vil ha sko! Se, se, se! Fine skoene jeg vil ha! Vinterstøvletter, overhode ikke praktiske til hverdags. Greie å ha de få gangene jeg skal på fest og vil ankomme pent. Så, jeg vil ha sko. Upraktiske sko med høye hæeler. Hvorfor? Tja, de er pene, stilige og tøffe, og har en fiiin hæl. OG, jeg kan gå med høyhæla sko på vinteren UTEN å bli kald på beina! Epic, oh yeah! Friis Company ftw!
1. JEG HAR FÅTT GOOGLE WAVE-konto! Jeg er KUL! Klikk på lenka om dere ikke veit hva det er, Og siden jeg fikk det for tre dager sida, og jeg har vært lite hjemme, har jeg desverre ikke noe særlig mer å si om det. Ennå. Ingen skuffelser så langt, hvertfall!
2, Jeg vil ha sko! Se, se, se! Fine skoene jeg vil ha! Vinterstøvletter, overhode ikke praktiske til hverdags. Greie å ha de få gangene jeg skal på fest og vil ankomme pent. Så, jeg vil ha sko. Upraktiske sko med høye hæeler. Hvorfor? Tja, de er pene, stilige og tøffe, og har en fiiin hæl. OG, jeg kan gå med høyhæla sko på vinteren UTEN å bli kald på beina! Epic, oh yeah! Friis Company ftw!
Labels:
Data,
Mote og sko og klær
2. august 2009
Å være meg
Hva er å være spennende, nyttig og interessant? Å være nyskapende, selvtenkende, innovativ, selvstendig og kunnskapsrik. Men hvem er selvtenkende? Nyskapende? Innovativ? Jeg ser på vennene mine. Deres venner. Og deres venner. Hvem er de? Hvem er mine kolleger? Og mine studiekamerater? Vi går en vei, men er den vår? Har vi noe ved oss som kan kalles nyskapende? 100% selvstendig? Eller er det bare et resultat av alle påvirkningene vi har fått?
Påvirkning. I så mange sammenhenger har ordet en negativ klang. Som om det motsier selvstendigheten din. Gjør det? I såfall er vel ingen selvstendige. Jeg blei påvirka til å gå i en retning. En retning som er meget ukjent for meg. Jeg veit ikke godt hva jeg går mot, men allikevel tror jeg jeg går riktig vei. På grunn av påvirkning? Ja. Hadde jeg gått en annen vei om andre hadde påvirket meg? Antakelig. Gjør det meg uselvstendig? Eller tar jeg standpunkter på de områdene jeg kommer over? Veit jeg ikke om saker kan jeg ikke ta standpunkt. Å være uvitende, er det uselvstendig? Lat? Skal jeg ikke forske ut verden? Vise at jeg vil være med, at jeg følger med?
Jeg tror jeg har selvinnsikt. Jeg tror jeg er selvstendig og nyttig. Men hva ser andre? Og hva ser jeg? Hvor mye påvirkning kan jeg få før jeg er uten selvstendighet? Hvor mye ansvar skal jeg selv ta? Er jeg et resultat av påvirkninga fra min familie, mine venner, mine lærere og mitt samfunn? Eller har jeg noe selv som hadde stått igjen uavhengig av alt annet?
Påvirkning. I så mange sammenhenger har ordet en negativ klang. Som om det motsier selvstendigheten din. Gjør det? I såfall er vel ingen selvstendige. Jeg blei påvirka til å gå i en retning. En retning som er meget ukjent for meg. Jeg veit ikke godt hva jeg går mot, men allikevel tror jeg jeg går riktig vei. På grunn av påvirkning? Ja. Hadde jeg gått en annen vei om andre hadde påvirket meg? Antakelig. Gjør det meg uselvstendig? Eller tar jeg standpunkter på de områdene jeg kommer over? Veit jeg ikke om saker kan jeg ikke ta standpunkt. Å være uvitende, er det uselvstendig? Lat? Skal jeg ikke forske ut verden? Vise at jeg vil være med, at jeg følger med?
Jeg tror jeg har selvinnsikt. Jeg tror jeg er selvstendig og nyttig. Men hva ser andre? Og hva ser jeg? Hvor mye påvirkning kan jeg få før jeg er uten selvstendighet? Hvor mye ansvar skal jeg selv ta? Er jeg et resultat av påvirkninga fra min familie, mine venner, mine lærere og mitt samfunn? Eller har jeg noe selv som hadde stått igjen uavhengig av alt annet?
Abonner på:
Innlegg (Atom)

