Viser innlegg med etiketten Språk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Språk. Vis alle innlegg

15. januar 2011

Ord jeg liker

Vi har så mange fine ord og uttrykk, at jeg synes det er litt synd at vi ser til engelsk for å ordlegge oss. Noen ord har et estetisk preg, mens andre rett og slett krydrer språket. Her er min (ufullstendige) liste over ord med klang, vri, særpreg og stil:

De estetiske:
- Dog
- Gremmes
- Vred
- Adjø
- Farvel
- Beklager (det høres så mye penere ut enn "unnskyld")
- Om forlatelse
- Ergo (ja, det er latin, men det er pent)
- Mon tro
- Bære nag
- Svinne hen
- Simpelthen
- Æresord

Krydder i setninga:
- Luta (som i "luta lei")
- Heidundrende
- Luguber

Og trenger man kraftuttrykk, er det mye å velge i:
- Banna bein
- Dæven døtte
- Dra dit peppern gror / Dra til blokksberg
- Dra pokker i vold
- Kålhode (om folk, gjerne uttalt "kålhue")
- Gå ta' banen (hvordan skrives det?)
- Inni granskauen
- Dæven steike

Uttrykk:
- Sitte med skjegget i postkassa
- I tilfelle regn
- Vill i nikkersen
- Søren klype
- I all verdens land og rike
- Jommen sa jeg smør
- I grevens tid
- Diskutere pavens skjegg
- Fru Blom
- Mutters aleine
- Kjære vene
- Gud bedre

Og noen flere ord:
- Fnatt
- Fysen (betyr "lysten", for de som ikke visste det)
- Loppekasse
- Eplekjekk
- Brillefin
- Spankulere
- Gyselig
- Obsternasig
- Håndgemeng

6. november 2010

Hva er det du skriver?

Jeg tror ikke vi nordmenn er unike når det gjelder å ikke overholde skrivereglene i sitt eget språk. Jeg studerer fransk og jeg ser franskmennene gjør det, de og. Det blir ikke mindre irriterende av den grunn.

Vi skriver ikke korrekt norsk. Vi bøyer, tøyer og bryter regler og nå mener jeg ikke bare i personlige e-poster, huskelapper og på chat på internett. Nei, vi skriver feil i søknader, offentlige skriv, artikler, sammendrag av foredrag, når vi skal reklamere for bedriften vår og i kontrakter. Vi gjør det alle sammen, barn og unge som voksne og gamle. Fattig som rik. Høyt utdanna som uten utdanning. Vi finner det i alle yrker og alle samfunnsklasser. Og én ting er felles for det hele: Det hemmer kommunkasjonen! Noen ganger kan det føre til misforståelser, andre ganger kan det føre til at mottakeren av det som er skrevet mister fokuset på det som blir skrevet, og henger seg opp i feilene. Eller kanskje kan skriveren bli tatt useriøst.

Her følger noe vi ofte gjør feil:

Visste du at "inneforstått" ikke er noe ord i våre norske språk? Ikke? Det ser det ut til at mange andre heller ikke veit. Et oppslag i ei norsk rettskrivningsordbok vil si deg at ordet ikke finnes. Ordet vi derimot skal ha tak i er "innforstått". Uten "e". Ingen "e" i "innforstått"! Jeg håper dette kan bli den store nye huskeregelen, på linje med "Den gang da, alltid når."

Og klassikeren: Å dele sammensatte ord. Hvor mange ganger skal det sies? Eller spørsmålet er vel heller; Hvordan skal det formidles? Vi deler aldri sammensatte ord! Vi er vel mange som har hørt og kanskje også ledd av "tunfisk biter" og "ananas ringer". Men allikevel så er det fortsatt en stor slager å dytte mellomrom midt inni et sammensatt ord.

Bruker du mange utropstegn? Det trenger du ikke. Det ser både stygt og useriøst ut, i tillegg til at du høyst sannsynlig bruker det i feil kontekst. Husk! Ett utropstegn er nok. Setter du flere utropstegn etter hverandre, lager du en overdrivelse som ikke hører hjemme i noe seriøst språk. For regler om bruk av utropstegn, se korrekturavdelingen.no sin artikkel om det.

Hvordan skrive riktig? Noen tips: Les over teksten en gang etter du har skrevet den, eller tenk over hva som er riktig og ikke mens du skriver. Kanskje kan du henge opp en gul lapp over kontorpulten din? Det er aldri dumt å skrive godt og minst mulig feilfritt, selv om vi kanskje ikke lenger har noen norsklærer som påpeker det.

Og er du i tvil om hvordan et ord skrives? Finn fram ordboka!

15. mars 2010

Hunkjønn i norsk?

Etter en samtale jeg hadde for noen uker sida, har jeg tenkt en del på hunkjønnsformen for substantiv i norsk. Har vi substantiv som kun er hunkjønn? Jeg kom ikke på noe, og det nærmeste jeg har kommet et svar er at ordet kjerring vil være rart å bøye en kjerring - kjerringen osv.UiO sin ordbok sier "kjerring f1 el. m1", altså at det kan både være hunkjønn og hankjønn. Ordnett.no sier det samme:
kjerring -a/-en; -er, -ene
kone, gift kvinne, eldre kvinne


Jeg har lett rundt etter regler for hunkjønns-bøyning, og definisjoner på hva som er hunkjønn, men har ikke funnet noen definisjon som utelukker hankjønnsbøyning av suubstantivet. Såklart, bokmål er et språk hvor "alt" er valgfritt. Det har blitt så få klare regler. Og jeg ser ikke poenget med å ha en hunkjønnsbøyning hvis vi ikke har hunkjønn. Når alle hunkjønns-substantiv også kan være hankjønn, hva skal vi med hunkjønnet da? Er det ikke bare unødvendig å ha begge deler? Såklart, det er en del ting som høres, hvertfall for østkantsbefolkninga av hovedstaden, og store deler av den dialekttalende delen av landet, bedre ut med a-endelser. Jeg vil tro at flesteparten synes "hytten" ser merkelig ut, selv om det er fult lovlig å skrive det slik. La oss gjøre norsk til et ekte kjønnsdiskriminerende språk, ikke bare et skjult et, slik det er nå (Tips: Les med en t-skje humor).

Jeg mener ikke helt seriøst at vi skal fjerne hunkjønnsformen, for selv liker jeg å si "boka", "hytta" og "broa". Og "ei jente", selv om jeg ikke bruker ei-artikkelen så mye. Se heller på dette som en kritikk av Språkrådet, som gjør for mye i bokmål (og nynorsk) valgfritt. Jeg liker ikke utviklinga, jeg vil ha et "typesikkert" språk, uten alle disse "unøvendige" forenklingene. Vi trenger ikke to og tre valgmuligheter for alt mulig.
Det er så mye tull i språket som nå er "korrekt" i følge journalister, offentlige talsmenn o.l., hva med å bruke ressurser på å opplyse om slikt i stede? "Inneforstått" for eksempel. "Innforstått", mente du? Eller å si "i forhold til" hver gang man snakker om noe som ikke er sammenlikninger. "Med tanke på" er visst et glemt uttrykk. "I forhold til" brukes for sammenlikninger. "Han er høy i forhold til henne." Ikke: "Hun er sint i forhold til omstendighetene". Jaha, hvor sint er omstendighetene?

Dette var dagens sinna-innlegg. Jeg er sint i forhold til innlegget. Ho ho.

Til slutt: Noen som veit hva reglene for skråstrek ( /-tegnet) er? Skal man ha mellomrom før og etter, eller trenger man ikke det?