Realfag og rekrutering

Ja, det er kanskje ikke så rart at det skjer mye på rekruteringsfronten for tida, med søknadsfriter for videre utdanning rett rundt hjørnet. Institutt for Informatikk har for et par uker siden hatt IT-camp for jenter og masse skolebesøk. Åpen Sone for eksperimentell informatikk deltar også på SENT på Teknisk Museum. UiO har hatt Åpen Dag og der var jeg så heldig å få snakke litt om jenter og realfag. Sammen med to andre jenter fra matematisk institutt og fra studiet Materialer, energi og nanoteknologi fikk jeg snakke om hvordan det er å studere her, både som jente og som informatikkstudent.

Snart er det The Gathering, hvor fakultetet vårt (MatNat) stiller med en stor stand, og masse foredrag. Rekrutering via tilstedeværelse og opplysning av populærvitenskap. Jeg skal være med og holder to miniforedrag om terminalen i Linux og om vindusbehandlere/skrivebordsmiljøer i Linux. I tillegg skal jeg stå på stand og liveprogrammere Maude. Gleder meg masse!

Jeg har lært å løse Rubiks kube!

Tenkte å legge ut presentasjonen min om jenter og realfag (mer presist jenter og informatikk). Ville det vært interessant?
 

Skal du søke videre utdanning nå eller i løpet av noen år? Hva skal du søke?

Hva er det du betaler for?

Jeg så nylig Forbrukerinspektørene (27.02.2013) hvor de sendte en tysk dokumentar om olabukseproduksjonen i Kina. Det er jo ikke akkurat sjeldente det kommer opp skandalesaker om at H&M-klær og Apple-produktene produseres av skrekkelig underbetalte arbeidere.

Det er mye galt i verden. Jeg tror mye av problemet ligger her ligger i vår ignoranse. Derfor oppfordrer jeg alle til å tenke igjennom forbruket sitt. Hvor mange bukser trenger du? Hvor ofte behøver du ny mobil? Og hvor lave priser er det rimelig å kreve for produktene vi kjøper? Er egentlig olabukser til 600 kr en høy pris?

Herreminkropp!

Jeg leste dette blogginnlegget fra Undreverset om den nye "moten" på ideal-kropp-fronten: "The thigh gap”. Jenter, jenter, jenter. Hva er det dere gjør med dere selv? :(

Kan vi ikke være fornøyde med oss selv som sunne, flotte mennesker?

Fra The Birth of Venus av William-Adolphe Bouguereau

Bønder, matpriser og underbetaling

I 1985 fikk bonden betalt 2,85 kr/l melk. I butikken kostet den kr 5,79/l.
I 2010 fikk bonden kr 4,43/l melk. I butikken kostet en liter kr 15,11

I 1985 fikk bonden betalt kr 30,65 per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet kr 90,13 per kilo.
I 2010 fikk bonden betalt kr 33,38 per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet 187,68 per kilo.
...
Fremdeles noen som tror at det er bøndene som er årsaken til de "høye" matvareprisene i Norge? Det er enormt mange som gir opp å drive med matproduksjon i Norge. På verdensbasis regnes matmangel som en av de største truslene for fremtiden. Skal vi belage oss på import?

Kopier denne. Vis solidaritet, støtt bøndene.

Sitater

Poster noen av favorittsitatene mine i dag. Når man har mye å tenke på og mye å være sint over er det fint med noen andres kloke ord.

Det første forbinder jeg i disse dager mye med Datalagringsdirektivet, og Høyre og APs argumenter om at det blir tryggere for oss om de kan overvåke alle mer...

"Den som er villig til å ofre sin frihet for en stund i trygghet, fortjener hverken frihet eller trygghet." 

- Benjamin Franklin

Ironisk nok har litt for mange glemt APs historie (som ikke er veldig gammel) av overvåkning av f. eks kommunister... Nok om det, det får muligens komme i et annet innlegg.

"Ikke vær skuffet over regjeringens klimapolitikk. Vær veldig, veldig sint."

 - Hege Ulstein i Dagsavisen 16. mai 2009

Dette er tatt ut av kontekst, men det kan for all del brukes i dag. Og sikkert om 10 år, desverre, men det minner oss på at vi burde være sinte når løfter ikke blir holdt og når politikerne våre ikke tør ta gode beslutninger.

Og i god Obama-stil:

The one who says it cannot be done should never interrupt the one who is doing it.

Jeg skal avslutte med et g33k-sitat:

I would love to change the world, but they won't give me the source code

Fri og åpen programmvare <3 Fordi jeg stoler mer på samfunnet enn på bedrifter som verdsetter penger og makt og som nekter å vise meg hva de gjør med informasjonen min.

Vurderer du å begynne å studere til høsten?

Go for it! På torsdag (8. mars) er det Åpen dag på Universitetet i Oslo. Kom, kom! Jeg skal snakke litt under foredraget "Jenter og realfag 2012", så dukk gjerne opp på Ole-Johan Dahls hus, Seminarrom C (3. etg) kl 12:00. I tillegg skal alle studentforeningene på Institutt for Informatikk være nede i kjelleren vår, Escape, så kom ned dit etter foredraget og ta en prat og en kopp kaffe med oss!

Sjekk ellers ut programmet for Åpen dag, det er definitivt et foredrag der for deg!

Og om du er i tvil - realfag er absolutt verdt det! Hvorfor? Det er morsomt, din realfagskompetanse trengs i arbeidslivet, du vil få en spennende og bra jobb og du kommer til å ha en kjempebra studietid!

Håper vi sees på torsdag! :)

Lesetips: Vi har forurenset oss rike

Jeg deler Kristoffer Gravning sitt innlegg i Si;D, og anbefaler alle å lese.

ACTA - sensur som vil ødelegge dagens internett

På mange måter høres det helt riktig ut at bør bekjempe piratkopiering med sensur - sensur av ulovlig opplastede filer. Men hva vil disse forslagene føre til? Og er det riktig at politikere, jurister, musikere og filmindustrien skal bestemme rammeverket for internett uten at IT-kyndige skal ha et ord med i laget?

ACTA står for Anti-Counterfeiting Trade Agreement, og er nettopp ment til å beskytte opphavsrettighets-ting på nett. Så langt, så bra? Vel, denne tilnærmingen til en løsning skader oss alle, uavhengig av om du laster ned eller deler ulovlig musikk eller ikke.

Hvorfor skal Celine Engelstad være årets gründerkvinne?

Fotballfrue har posta et innlegg angånde prisen "Årets gründerkvinne". Hvis du stemmer på en eller flere av kandidatene og så kommenterer på innlegget hennes, kan du vinne smykker av  Celine Engelstad, som er nominert til prisen. Det hun indirekte gjør, er å oppfordre oss til å stemme på Engelstad, for det skulle liksom bare mangle når vi kanskje også vinner smykkene hennes! Jeg kommenterer som Tone gjorde på innlegget:

Er det lov til å “kjøpe” stemmer på denne måten i konkurransen?

Men jeg blir sittende igjen og lure på oss kvinner og hva vi gjør kontra hva vi sier. Vi vil gjerne se flere kvinner med karrierer, som samfunnsforbilder  og toppledere. Det er det veldig forståelig at vi vil, og samfunnet har godt flere kvinner med ansvar og makt, tror jeg. Så hva er det vi uttrykker via handlinger, når det er disse sakene vi roper høyest for? Jo, vi hyller de kvinnene som skriver søte blogger om trening, mat, sminke og klær. Og vi mener at kvinnen som fortjener den flotte prisen "Årets gründerkvinne" ikke er en av de som tar i et tak for å hjelpe samfunet, som utvikler nye teknologier eller former morgendagens samfunn. Nei, vi vil gi prisen til ei som designer smykker. Jeg leste kort om hva hun lager smykkene av, og det er flott at hun bruker edle metaller og steiner, og slik setter fokuset på ekte smykker og ikke juggel. Men videre er det smykker. De er ikke laget av nyskapende materialer, de er ikke utviklet med tanke på miljøvennlighet, gjenbruk eller støtte til folk som trenger det. De er skjønnhet, mote og luksus.

Det hele får meg til å tenke på Frøken Makeløs sitt innlegg Hvorfor blogger kvinner om det trivielle?. Og imens vi skriker etter likestilling og slutt på trakasering i arbeidslivet vil vi at ei av kvinnene som skal fronte oss er av de som ikke bryter nevneverdig med mønsteret om kvinner som  moteentusiaster med interesse for kropp, utseende, hjem og mat. Mønsteret vi så gjerne vil rive oss fra, eller i det minste nyansere litt mer.

Så jeg spør: Er det rart at kvinner blir sett litt ned på og forventa mindre av i arbeidslivet og som karrierepersoner? Hvis kvinner som Celine Engelstad er de vi mener fortjener fokus som en av årets kvinner, sier vi jo ganske mye om hva vi ser opp til, og hva vi mener er viktigst for oss.

For ordens skyld, de andre kandidatene til prisen er:

• Ane Lillian Tveit - so-ro vuggen for babyer
• Heidi Wang - NOEN AS: aktivitets- og omsorgstjenester til eldre
• Astrid Skreosen - superabsorberende oppdekningsutstyr for helsevesenet
• Siri Skøien - aktivitetsstyrt veibelysning
• Ane Christophersen  - frakting av ferdig sammensatte vindturbiner offshore

Da er det kanskje ikke rart jeg blir litt trist når Engelstad ligger på 2. plass så langt i avstemninga?  

Verdande - Jenter innen informatikk

Jeg tilhører et studie, institutt og fagfelt hvor kvinner er i mindretall. På mange måter har jeg ikke noe problem med det, men samtidig merker jeg at det å finne andre kvinner, både til samarbeid, vennskap og å lage fellesskap ikke er helt enkelt. Det blir kanskje ikke noe bedre av at jeg går på den største studieretninga på huset, tendensen blir at noen få stikker seg ut mens de fleste forsvinner i massen av ansikter som sitter på stuene våre. Å forsvinne i massen er uansett ganske lett på et så stort hus som Institutt for Informatikk (IFI) på Universitet i Oslo.

Behovet for et møtested for kvinner innen informatikk er i alle fall stort. Gutta brauter og har ofte mer tro på seg selv, mens vi jenter er flinkere til å sitte stille og rolig uten å kreve oppmerksomhet. Dermed skaper vi heller ikke de nødvendige båndene mellom oss og andre som oss.

Jeg og tre fantastiske jenter starter nå opp igjen studentforeninga Verdande. Foreninga blei starta opp i 1997, men på grunn av liten aktivitet la de seg under en annen forening på instituttet; Cybernetisk Selskap(CYB). Vi er ikke fornøyde med jobben CYB gjør for å knytte bånd mellom jentene på IFI, og vekker nå Verdande til live igjen.

Onsdag 1. februar startet vi det hele med en jentekveld, og vi fikk besøk av Hanne Larsen og Manuela Hutter fra Opera Software og Anna Blechingberg fra Det Norske Veritas. ForVei-lederne Ilan Dehli Villanger og Linda Therese Sørensen kom også på besøk, og kvelden blei en veldig fin start på vårt prosjekt om å lage et fellesskap for kvinner innen informatikk.

Er du interessert i å få informasjon om oss, kommende arrangementer eller komme med innspill, komentarer eller lignende kan du kontakte oss på e-post:
verdande-forening<KRØLLALFA>ifi.uio.no

En nettside skal vi snart få på plass, i mellomtida kan du følge oss på Facebook, søk etter Verdande - Jenter på IFI, evt følg lenka.

Hva tar du for gitt?

Foto: Line Moseng. Bruk det som du vil, men oppgi at bildet er mitt :)

Det er mye vi tar for gitt, vi som er så heldige at vi lever i luksus. Jeg tar for gitt at jeg kan sette mat og kaffe på bordet hver dag, uten å måtte produsere maten selv, og at jeg kan varme leiligheten når det blir kjølig. Og apropos det: Jeg tar for gitt at jeg har tak over hodet og strøm i leiligheten. Jeg tar for gitt at jeg slipper å vaske klær for hånd, og at jeg har det hygenisk der jeg lever.
Men kanskje enda er hverdagslig: Jeg tar for gitt at jeg kan si alt jeg mener, til venner, bekjente, statsmakter og mediene, uten å trenge å være redd i etterkant. Ytringsfrihet. Mulighet til å stemme ved valg.
Og jeg tar for gitt at julefeiringa blir koselig, uten fyll, narkotika, kulde eller mangel på gaver og mat.

Hva tar du for gitt?

Er du villig til å ofre noe til gjengjeld for all den luksusen du lever i?

Veien mot en mer miljøvennlig jul

Re-"blogger" her en artikkel fra Dagsavisen om tips for en mer miljøvennlig jul.

Kjøp mindre (kvalitet over kvantitet!), ikke pakk inn gavene i gavepapir (bruk aviser, gråpapir og fantasien), reduser plastpose-bruken og fortell andre hva du ønsker deg til jul! Kjøp også kortreiste juletrær. Sjekk også hva du kjøper. Er det barnearbeid bak produktet? Hva er det laget av, og hvor forurensende er produksjonen? Kan produktet gjenvinnes? Gå gjerne etter produkter merka med Svanemerket, Fair Trade eller økologisk.

På Facebook finner du flere applikasjoner for å lage ønskelister du kan dele med andre og mange nettbutikker tilbyr i tillegg ønskelister.

Gi gjerne opplevelser i stedet for materielle ting. Se denne facebook-siden for mange gode tips.

I tillegg har vi den klassiske "gi hjelp til trengende"-gaven, som griser, esler, minefrie skoleveier, vannpumper og skolebøker. Denne VG-artikkelen har en fin liste over mulige slike gaver.

Ha en god, miljøvennlig jul!

Stille fra MatNat

Matematisk og naturvitenskapeligs fakultet sin avis, Husbjørnen, skriver i nyeste utgave om manglende politisk engasjement fra realistene. Dette har jeg tenkt mye over de siste dagene, for jeg kjenner igjen mye av kritikken. Hvor mange kjenner jeg som deltar politisk? En del. Og hvor mange av dem studerer noe realfaglig? Desverre kommer jeg ikke på noen. Nå skal det sies at jeg ikke tror vi er uinteresserte i politikk, faktisk vil jeg si at interessen er like stor her som på de fleste andre fakulteter (kanskje med unntak av samfunnsvitenskapelig, det sier vel seg selv). Problemet vårt er at vi ikke tar steget ut fra lesesalene og PC-stuene våre. Vi sitter bak en TV- eller PC-skjerm, uten å si stort. Vi har få diskusjoner oss i mellom.

Jeg vil bruke demonstrasjonen mot Datalagringsdirektivet i mars som eksempel. Vi som tilhører Institutt for informatikk burde ha mer enn nok kunnskaper om temaet til å tørre å stå opp og si noe om temaene. Vi er mange som er motstandere her på huset. Det var derimot alt for få som stilte opp på demonstrasjonen. Om jeg ikke husker feil, var vi rundt 500 stk, og jeg veit ikke om veldig mange informatikk-studenter som dukka opp. Derimot virka det som om ungdoms- og andre organisasjoner var de som tok med seg flest folk.
Hvorfor tør vi ikke snakke? Gidder vi ikke?

Videre vil jeg snakke om miljøpolitikk. De jeg kjenner som brenner mest for miljøsaker er realister. Disse støtter organisasjoner som WWF, kjøper økologiske varer o.l.. De støtter med penger, og stillhet. Vi trenger at disse snakker ut. Biologer har mer kunnskap om hva som skjer i naturen nå, enn de fleste andre, men når statsvitere og økonomer bestemmer hva som er miljøvennlige tiltak og ikke, burde noen være sinte. Sinte for at feil folk bestemmer, sinte nok til å kreve å bli hørt.

Problemet i samfunnet vårt er ikke bare at de som styrer ikke har faglig bakgrunn (nei, statsvitere kan ikke styre aleine), men også at vi med faglig bakgrunn, spesielt innenfor realfaglige emner, ikke står på for å være med i det politiske livet. Våre realfaglige kunnskaper er mer aktuelt i politikken enn det noensinne har vært. Vi trenger realister i toppen av Norge, vi realister er nødt til å ta ansvar. Kanskje da kan debatten om temaer som DLD og oljefunn ikke kun dreie seg om terrorisme og penger. Kanskje kan debattene være basert på fakta, og ikke bare synsing.

Jeg sier som Knut Fægri sier til Husbjørnen: Realist - snakk ut!

Drikker du foran barnet ditt?

Aftenposten skriver at seks av ti drikker med barna til stede. Seks av ti! Vil det si at det faktisk er ganske akseptert i samfunnet? Og jeg lurer på, er du, som forelder som drikker foran barnet ditt, helt sikker på at barnet ditt faktisk er komfortabel med det? Barnet ditt merker at du drikker, vær sikker på det! Men hvordan skal du forsikre deg om at det ikke går negativt inn på barnet?

Er du forelder som drikker foran barna dine? Jeg vil gjerne vite hva du tenker om dette.

Oljerusen fortsetter...

Bilde lånt av Cindy Skaaren 

De fleste har vel fått med seg det store oljefunnet som er gjort i Nordsjøen. Det ser for meg ut til at "alle" synes dette er fantastisk. Dette vil sikre oljeproduksjon i et par-tre tiår framover, og vi i Norge kan leve godt på velferdsbølgen i enda noen år. Og da lurer jeg; hva skjer nå med miljøvennlige løsninger? Vil vi ende opp med å flyte i en medgangsrus og ikke tenke lenger fram enn vår egen pensjon? Jeg savner en vinkling på saken som ikke kommer fra oljeindustrien eller -ministere (og andre entusiaster), eller økonomer.
Kan det ikke startes en diskusjon om hvorvidt vi burde hente opp olja?

Vi er en nasjon avhengige av oljerus, er det på tide med avvenning? Jeg avslutter med et beskrivende sitat, nordmenn sett fra en amerikaners synsvinkel:

"Sweden makes cars and furniture, Finland is known for cell phones -- all profitable industries requiring a great deal of expertise -- whereas Norway is like the kid with the rich parents, just sitting at home flipping channels, buying crap off eBay." - Matt (Where the hell is Matt?)

Bysykling

Jeg irriterer meg grønn og blå over alle de bilistene vi har i byen, og jeg drømmer om en by hvor flere velger sykkel som framkomstmiddel. Men samme hvor idyllisk det høres ut, blir realiteten ganske trist når man ser hvor stygt enkelte kjører. Og nei, da snakker jeg ikke om bilistene. Vi syklister må lære oss å sykle forsvarlig, og skjønne at vi må velge hvorvidt vi skal sykle som "fotgjengere" eller som trafikanter. Videre må vi innse at valget som syklende fotgjenger innebærer at man må ta hensyn til de som går på fortauet. Syklende trafikanter må følge trafikkreglene og -lysene!

Her om dagen sykla jeg over et fotgjengerfelt. Jeg er klar over ironien i at jeg her klager over syklister som ikke følger trafikkregler, og selv sykler over fotgjengerfelt. I alle fall... Jeg sykla over et fotgjengerfelt, og i sykkelfeltet på den sida av veien jeg var på vei mot, var det en syklist som ivra veldig etter å sykle over fotgjengerfeltet og krysset. Da jeg nesten stoppa foran ham, og stirra veldig på ham mens han tydelig stresset rulla i rykk og napp lenger og lenger ut i fotgjengerfeltet, så jeg hans irritasjon over at jeg og de andre fotgjengerne sperra veien for ham. Jeg lurer på om han ikke tenkte over at han hadde rødt lys, eller om han ikke bryr seg...

I Torggata i Oslo har vi fått en fantastisk sykkelvei, med trafikklys kun for oss syklende. Det er virkelig flott, men det er trist å se alle som overser det glatt. I krysset ved tunnellen, ved gamle Torggata Bad, ser jeg gang etter gang syklister som sykler sakte forbi det røde lyset, over fotgjengerfeltet, der de ser seg til venstre og høyre, før de krysser gata. Fortsatt på rødt lys.

Politikerenes vedtak om å satse på sykkelveier er flott, men vi må også gjennomføre en ordentlig holdningskampanje for å få syklister til å forstå at rødt lys betyr stopp. Hvis ikke kan vi diskutere om en oppfordring til sykling i byen er for trafikkfarlig, både for syklister, bilister og fotgjengere. Det hadde også vært flott om politiet hadde kapasitet til å gi syklister bøter, men det er en helt annen diskusjon, desverre.

Og til slutt: Jeg tror ikke det er lov å sykle i trafikken med hodetelefoner på...

Vær til hjelp!

Foto: Hilde Moseng

De siste ukene har vi vist at vi kan ha et enormt engasjement. Kan vi overføre dette til andre situasjoner, også? Verden trenger oss, slik vårt eget land har trengt oss etter tragediene 22. juli. Det har vært vakkert og betryggende å se at vi har brydd oss så mye, stilt opp når det var behov. Blodbanken på Ullevål hadde så enorm pågang samma kvelden som hendelsene, at hundrevis måtte snu i døra. Sorgen har vært delt av hele nasjonen, ikke bare de direkte berørte, innbyggere av Oslo eller Arbeiderpartiet-mennesker. Vi har vist at vi står samlet. Dette har berørt oss alle. Jeg håper at denne forferdelige oppvekkeren vil føre til at vi engasjerer oss mer, også i saker som ikke direkte involverer oss i Norge.

Vi kan bidra politisk, bruke stemmeretten vår, protestere på urettferdighet nasjonal og internasjonalt. Vi kan være med på å gjøre verden grønnere og bedre for våre barn og barnebarn. Vi kan engasjere oss og være mer bevisste på våre valg. For etter å ha sett hvordan vi har reagert på tragediene for 2 uker siden, kan ingen av oss sitte igjen å si at vi er for late til å bry oss. For jo, vi bryr oss, når vi virkelig vil.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:

Du har ikke lov til å gå der og glemme! 

Arnulf Øverland, utdrag fra Du må ikke sove (1937)

Babyegoisme

Jeg leser mer og mer om surrogatbarn, mødre som drar til utlandet for å få anonyme sæddonorer o.l. i media for tida. NRKs program Spekter tok for en stund sida temaet opp for debatt. Der intervjua de blant annet ei dame som dro til Danmark for å få en anonym sæddonor. Hun var uten samboer / mann, og følte det som en stor sorg å ikke ha barn. Selvsagt ville hun være med alle damene på kafé, med babyer på fanget, og skravle om vær og vind og bleier. Er ikke dette egoisme?

I Norge har vi det tydeligvis så utrolig fælt om vi, av forskjellige grunner, ikke kan få barn om og når vi vil. Da har vi det så utrolig fryktelig at vi vil gå over stokk og stein, krysse moral og etikk, for å få unge. Egoistiske som vi er, vil vi ha barn selv om vi er aleine, og ungen da kun får en mor eller en far. Det har da ikke noe å si om ungen kanskje burde hatt to foreldre, for vi skal søren meg ha baby, og det kan koste hva det koste vil.

Misforstå meg rett, jeg tror ikke det er enkelt å være ufrivillig barnløs, og jeg tror ikke det alltid blir gjort riktige beslutninger om hvem som får adoptere og hvem som får være fosterforeldre. Men jeg synes ikke det er greit å være så egostiske at vi synes det er greit at vi vil ty til både det ene og det andre, for å få unger. Det er nok av barn i Norge som trenger gode fosterforeldre, og ser vi på resten av verdenen, er behovet for adoptivforeldre enormt. Ser vi bort i fra faktumet at vi overbefolker jorda, vil jeg si at det uansett er ansvarsfullt og medmenneskelig å prøve og bidra til å gi noen allerede levende barn sjansen for et godt liv, og ikke heller velge å lage noen "egne" vi kan gi samma muligheten når vi er nødt til å ty til mindre naturlige midler for å få det til. Og kan vi ikke adoptere eller bli fosterforeldre, på grunn av forskjellige lovgivninger, så kan vi heller kjempe for å endre disse, om vi mener det er riktig. Det står det respekt av, for det hjelper mange andre, både de i lignende situasjoner som deg selv, og de barna som trenger dere. Det påvirker flere enn bare deg, dine nærmeste, og det eventuelt "ulovlig" anskaffede barnet.


En liten notis: Dette innlegget er (som de fleste av mine innlegg) et kort frustrasjonsutbrudd. Derfor er det ikke veldig nyansert eller godt begrunna, og tar ikke opp mye rundt dette temaet. Allikevel er det viktig å understreke at når det kommer til surrogati og sæddonasjon, er dette de store trekkene i mitt standpunkt i saken. 

Og om litt er kaffen klar

E24 skriver at vi må "venne oss til dyrere kaffe". Det har, av forskjellige grunner, vært dårlige avlinger i år, i tillegg til spekulasjoner på børsen, og dermed blir kaffen dyrere. Dårligere avlinger er i seg selv greit, slik fungerer moder jord. Spekulasjonene på børsen skal jeg ikke gå innpå.
Det som ikke er greit, er at fokuset blant kommentarene jeg har lest på temaet er på hvor trist det er for oss å betale mer. Kaffen er jo dyr nok allerede. Kyniske som nordmenn er, ser vi ikke vår egen velstand der vi sitter med penger nok til å betale for mye dyrere kaffe. Det var kanskje ikke noe nytt at vi tenker slik, men det er like uakseptabelt og trist for det. For, det er vel ikke akkurat slik at kaffebøndene, og spesielt ikke arbeiderne deres, får godt betalt for jobben de gjør. Men selvsagt er det først og fremst vi som skal drikke kaffen det er synd på. Makan.

Alkohol til mindreårige

Jeg deler her Vinmonopolets video.Ikke kjøp alkohol til mindreårige! Enten du er søster, bror, forelder eller venn; det går som langing, det er straffbart, og det er ansvarsløst.

Vis ansvar, vær voksen. Si nei.