Earth Hour er snart over oss, og WWF oppfordrer oss til å utfordre hverandre, klikk på lenka for å se andres utfordninger.
Tør du utfordre noen? Tør du utfordre deg selv? Jeg utfordrer alle motebloggere der ute:
Viser innlegg med etiketten Miljø. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Miljø. Vis alle innlegg
22. mars 2012
22. februar 2012
Lesetips: Vi har forurenset oss rike
Jeg deler Kristoffer Gravning sitt innlegg i Si;D, og anbefaler alle å lese.
5. februar 2012
Jeg er WWF-fadder!
![]() |
| Velkomstgave fra WWF :) |
- Tigeren
- Afrikas unike natur
- Isbjørnen
- Utrydningstruede arter og områder generellt
Som velkomstgave fikk jeg en søt panda-bamse, som nå sitter på toppen av ring-permen på skrivebordet mitt. En liten motivasjon til studiene. Kanskje de også resulterer i en jobb hvor jeg kan hjelpe miljøet? Ekstra motivasjon!
Ukas oppfordring er forresten å donere 20 kr til WWF via SMS (lenka går til Facebook!).
:)
Labels:
Miljø
12. desember 2011
Veien mot en mer miljøvennlig jul
Re-"blogger" her en artikkel fra Dagsavisen om tips for en mer miljøvennlig jul.
Kjøp mindre (kvalitet over kvantitet!), ikke pakk inn gavene i gavepapir (bruk aviser, gråpapir og fantasien), reduser plastpose-bruken og fortell andre hva du ønsker deg til jul! Kjøp også kortreiste juletrær. Sjekk også hva du kjøper. Er det barnearbeid bak produktet? Hva er det laget av, og hvor forurensende er produksjonen? Kan produktet gjenvinnes? Gå gjerne etter produkter merka med Svanemerket, Fair Trade eller økologisk.
På Facebook finner du flere applikasjoner for å lage ønskelister du kan dele med andre og mange nettbutikker tilbyr i tillegg ønskelister.
Gi gjerne opplevelser i stedet for materielle ting. Se denne facebook-siden for mange gode tips.
I tillegg har vi den klassiske "gi hjelp til trengende"-gaven, som griser, esler, minefrie skoleveier, vannpumper og skolebøker. Denne VG-artikkelen har en fin liste over mulige slike gaver.
Ha en god, miljøvennlig jul!
Kjøp mindre (kvalitet over kvantitet!), ikke pakk inn gavene i gavepapir (bruk aviser, gråpapir og fantasien), reduser plastpose-bruken og fortell andre hva du ønsker deg til jul! Kjøp også kortreiste juletrær. Sjekk også hva du kjøper. Er det barnearbeid bak produktet? Hva er det laget av, og hvor forurensende er produksjonen? Kan produktet gjenvinnes? Gå gjerne etter produkter merka med Svanemerket, Fair Trade eller økologisk.
På Facebook finner du flere applikasjoner for å lage ønskelister du kan dele med andre og mange nettbutikker tilbyr i tillegg ønskelister.
Gi gjerne opplevelser i stedet for materielle ting. Se denne facebook-siden for mange gode tips.
I tillegg har vi den klassiske "gi hjelp til trengende"-gaven, som griser, esler, minefrie skoleveier, vannpumper og skolebøker. Denne VG-artikkelen har en fin liste over mulige slike gaver.
Ha en god, miljøvennlig jul!
7. desember 2011
Farvel hvit desember?
| Sognsvann, 5. desember 2010 |
Labels:
Miljø
3. oktober 2011
Oljerusen fortsetter...
| Bilde lånt av Cindy Skaaren |
De fleste har vel fått med seg det store oljefunnet som er gjort i Nordsjøen. Det ser for meg ut til at "alle" synes dette er fantastisk. Dette vil sikre oljeproduksjon i et par-tre tiår framover, og vi i Norge kan leve godt på velferdsbølgen i enda noen år. Og da lurer jeg; hva skjer nå med miljøvennlige løsninger? Vil vi ende opp med å flyte i en medgangsrus og ikke tenke lenger fram enn vår egen pensjon? Jeg savner en vinkling på saken som ikke kommer fra oljeindustrien eller -ministere (og andre entusiaster), eller økonomer.
Kan det ikke startes en diskusjon om hvorvidt vi burde hente opp olja?
Vi er en nasjon avhengige av oljerus, er det på tide med avvenning? Jeg avslutter med et beskrivende sitat, nordmenn sett fra en amerikaners synsvinkel:
"Sweden makes cars and furniture, Finland is known for cell phones -- all profitable industries requiring a great deal of expertise -- whereas Norway is like the kid with the rich parents, just sitting at home flipping channels, buying crap off eBay." - Matt (Where the hell is Matt?)
19. februar 2011
Klimaet: Hvordan ta tiltak
| Bildet er henta fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund sine nettsider. |
Fordi vi er hyklere
Nei, men det jeg mener er at vi ikke er villige til å tenke over problemene eller ta noen tiltak selv. Ikke i hverdagen, ikke i egnede situasjoner. Vi reiser med fly, selv distanser vi godt kunne ha kjørt med tog. Vi kjøper mer enn vi trenger, vi kjøper nytt selv om vi fint kan bruke det gamle og vi kaster mer enn noen gang. Vi ser ikke to ganger på varene vi kjøper, for å sjekke om det er kvalitet nok, eller hvordan, eller hvor, det er produsert.
Når det kommer til hverdagen er vi alle noen store hyklere. Vi gjør ikke det vi sier. Vi demonstrerer mot oljeboring i Lofoten. Men vi velger ikke å kjøpe fisken derfra, men heller den billigere som vi ikke veit hvor kommer fra. Vi raser over nedhoggingen av reinskogen, men hva velger du når du handler nye tremøbler og ny parkett?
Jeg håper vi alle blir flinkere, og mer villige, til å tenke over våre valg i hverdagen. Her har jeg laget en liste over ting jeg mener er enkle tiltak for oss alle:
- Når vi handler
- Se etter svanemerkede produkter (de finnes i alle priskategorier)
- Vurder økologiske varer
- Vurder å kjøpe gjenbruk
- Se etter kortreiste varer (det er mer miljøvennlig enn å sponse varer som reiser jorda rundt)
- Kjøp, og bruk, minst mulig engangs-varer som plastbestikk og plastkopper
- Begrens kjøp av ting du ikke har bruk for (kvinner: se to ganger på klesshoppinga deres)
- Ikke kjøp mer enn du forbruker
- Bruk handlenett, sekk eller veske for å begrense plastpose-forbruket
- Se etter strømeffektive (A, A+, A++) hvitevarer
- Unngå varer fra reinskogen, og andre truede områder
- Når vi skal ut (LA BILEN STÅ!)
- Gå eller sykle så ofte du har muligheten. De fleste av oss er ikke nødt til å kjøre til butikken. Ikke hver gang.
- Reis kollektivt så ofte som mulig (ja, noen ganger tar det lengre tid, men har du ikke tid til det?)
- Velg oftere tog/buss framfor fly for kortere distanser
- Unngå en-manns-bilturer, og ikke vær redd for "dårlig" vær (ta på nok klær, og ta beina fatt)!
- I hjemmet
- Unngå å varme opp steder du ikke oppholder deg noe særlig
- Om mulig, fyr med ved! Og fyr riktig!
- Skru av lys, TV-er og lignende når du ikke bruker rommet
- Se etter løsninger som krever mindre oppvarming, og bruk tøfler! (Blir beina kalde, fryser du lettere)
- Bruk restematen, kast mindre!
- Kildesorter avfallet ditt så langt avfallssorteringen i området ditt tillater det
- Bruk mindre varmtvann, det står omtrent for 15% av strømforbruket!
- Har vaske- eller oppvaskmaskina di spareprogram, bruk dette når du kan!
- Tenk generelt over strømforbruket ditt, og se etter muligheter for å begrense det, sommer som vinter.
For mer utfyllende, og flere, tips, se Grønn Hverdag sine sider om strømsparing generelt, strømsparing i kjøkkenet, søppel og mange andre temaer. Håper på innspill og kommentarer til dette innlegget. Har du noen tips for å være mer miljøvennlig?
Labels:
Miljø
22. november 2010
Kan du la bilen stå i vinter?
Vinteren er i de større byene i Norge antakeligvis den tida på året forurensninga merkes sterkest. Vi ser den godt; den sorte og brune snøen. Derfor er det kanskje rart at vi ikke tenker mer på den? Folk uten astma, andre pustevansker, hjertelidelser og allergier tenker antakeligvis ikke veldig mye over hvor forurensa bylufta er. Kanskje med unntak av at de må vaske bilen oftere.
Jeg bor i Oslo. Det er ille her. Men jeg er glad jeg ikke bor i Bergen, der skal det være enda verre. Den 2. februar i år hadde de (allerde) gått forbi grensa for hvor mange timer byen kan ha for høye verdier av nitrogendioksid i lufta per år. Det sier litt om fjorårets vinter! Og det ser ut til at denne vinteren heller ikke blir noen fryd.
Hvorfor det er om vinteren forurensninga blir så ille skyldes et fenomen som heter inversjon. Inversjon er kort sagt at temperaturen stiger med høyden. Ved samme lufttrykk er kald luft tynger enn varm luft, og hvis temperaturen ved bakken da faller, vil den kalde lufta legge seg nederst. Det vil si at i byer hvor sentrum ligger i en dal eller lignende vil vi få et slags varmelokk over sentrum når det er kaldt og klart, og gjerne lite vind. Fra meteorologisk institutt sin wiki: "5. januar 2002 kl 8 registrerte man i Oslo -13,1°C på Blindern (snaut 100 moh), mens lufta ved Tryvann (500 m.o.h.) hadde en temperatur på +2,3°C. Dvs en forskjell på 15,4 grader." Den kalde lufta er tung, og vanskelig å flytte på, og dermed vil forurensninga også bli her og ikke bevege seg ut i omgivelsene. Dermed merker vi mye bedre den høye forurensinga vi har i byene.
Det enkleste tiltaket er kanskje være å prøve å bruke bilen mindre. Vi som bor og jobber/studerer i nærheten av kollektivtrafikk kan vel enkelt la bilen stå noen ganger? Nå som Ruter har satt inn flere t-baner på østkanten av Oslo, må jeg innrømme at turen er mye mer behagelig enn før, selv midt i morgenrushet!
Selv om jeg bare har allergier blir jeg faktisk dårlig av forurensinga. Enkelte dager forrige vinter var det ikke noe poeng i å gå ut, for jeg var så dårlig. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er for de som har pustevansker. Foreløpig er ikke lufta i hovedstaden kategorisert som dårlig, men det er den absolutt i Bergen. Der er den "Svært dårlig". Sjekk ut denne yr.no-artikkelen for å se hvilke helseskader forurensinga kan gi.
Kan du være så snill å la bilen stå litt oftere i vinter?
Kilder:
http://www.luftkvalitet.info/
http://www.nilu.no/index.cfm?ac=news&text_id=33180&folder_id=4316&view=text
http://metlex.met.no/wiki/Inversjoner
http://www.yr.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.6973662
http://www.yr.no/nyheter/1.7386830
Jeg bor i Oslo. Det er ille her. Men jeg er glad jeg ikke bor i Bergen, der skal det være enda verre. Den 2. februar i år hadde de (allerde) gått forbi grensa for hvor mange timer byen kan ha for høye verdier av nitrogendioksid i lufta per år. Det sier litt om fjorårets vinter! Og det ser ut til at denne vinteren heller ikke blir noen fryd.
Hvorfor det er om vinteren forurensninga blir så ille skyldes et fenomen som heter inversjon. Inversjon er kort sagt at temperaturen stiger med høyden. Ved samme lufttrykk er kald luft tynger enn varm luft, og hvis temperaturen ved bakken da faller, vil den kalde lufta legge seg nederst. Det vil si at i byer hvor sentrum ligger i en dal eller lignende vil vi få et slags varmelokk over sentrum når det er kaldt og klart, og gjerne lite vind. Fra meteorologisk institutt sin wiki: "5. januar 2002 kl 8 registrerte man i Oslo -13,1°C på Blindern (snaut 100 moh), mens lufta ved Tryvann (500 m.o.h.) hadde en temperatur på +2,3°C. Dvs en forskjell på 15,4 grader." Den kalde lufta er tung, og vanskelig å flytte på, og dermed vil forurensninga også bli her og ikke bevege seg ut i omgivelsene. Dermed merker vi mye bedre den høye forurensinga vi har i byene.
Det enkleste tiltaket er kanskje være å prøve å bruke bilen mindre. Vi som bor og jobber/studerer i nærheten av kollektivtrafikk kan vel enkelt la bilen stå noen ganger? Nå som Ruter har satt inn flere t-baner på østkanten av Oslo, må jeg innrømme at turen er mye mer behagelig enn før, selv midt i morgenrushet!
Selv om jeg bare har allergier blir jeg faktisk dårlig av forurensinga. Enkelte dager forrige vinter var det ikke noe poeng i å gå ut, for jeg var så dårlig. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er for de som har pustevansker. Foreløpig er ikke lufta i hovedstaden kategorisert som dårlig, men det er den absolutt i Bergen. Der er den "Svært dårlig". Sjekk ut denne yr.no-artikkelen for å se hvilke helseskader forurensinga kan gi.
Kan du være så snill å la bilen stå litt oftere i vinter?
Kilder:
http://www.luftkvalitet.info/
http://www.nilu.no/index.cfm?ac=news&text_id=33180&folder_id=4316&view=text
http://metlex.met.no/wiki/Inversjoner
http://www.yr.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.6973662
http://www.yr.no/nyheter/1.7386830
Labels:
Miljø
19. juli 2010
Frykta for å redde
Her publiserer jeg en tekst jeg skreiv på nynorsk-tentamen en gang.
Eg spring
Det er kaldt og mørkt. Slik har det vore i lange tidar. Eg hugsar ikkje lyset. Ikkje varmen heller. Men eg veit at dei ein gong var. Eg veit at dei fanst i eit lite hus som var mitt alt. Ein varm peis med raude flammer. Ein tryggleik eg aldri fant nokon annan plass.
Spring frå frykta
Eg hadde energi før. Energi til å skrive, syngje, danse, le. Å le. Korleis var det? Kva for ein kjensle var det? Eg trur ho var god. Varm. Ein gong. Men eg vakna. Eg såg. Då vart det umuleg å sove igjen. Eg skulle ønske eg aldri vakna. Eg vil gløyme.
Spring frå dei store orda
Eg kjenner kulda. Og mørket. Dei store smila og den enorme interessa. Hos alle. For alt. Interessa som aldri rakk lenger enn samtala ut. Eg hugser korleis to samtalepartnarar kunne engasjere seg i samtala men ikkje i temaet. Tankane som berre vart tenkt (om dei i det hele tatt vart det). Velgjerda som alle tok del i. TV-aksjonen som det var syndig å ikkje gi pengar til. Og pelskåpene og plastma-TV-ane som alle måtte ha.
Eg kan ikkje stanse.
Butikkar, bilar, menneske, jobbar, kinopremierar, TV-program, sydenferiar, russefeiringar... Eg har sett alt saman. Opplevd det. Eg kan ikkje gå tilbake. Slik det ser ut no, er verda for stor. Og allikevel for lita. Eg kan ikkje sjå heile og heller ikkje få plass. Eg kan ikkje bere tyngda. Kjensla av kor stor han er, og kor lita han eigentlig er. Kor kort vi har komme og kor mykje vi har gjort. Eg held ikkje ut.
Eg kan ikkje gi opp
Eg er framand. Annleis. Eg ser. Eg har sett. Eg har forstått. Marerittet verda har blitt. Eg kan ikkje bu her. Eg kan ikkje godta kva verda har blitt. Eg kan ikkje vere ein del av ho. Ikkje slik ho er no. Eg må kome meg bort.
Eg har sprunge
lenge.
Kjensla av å vere i ro er ukjent. Det var ho ikkje før. Då var ho kjent og trygg. Eg trur ho var fin. Då visste eg ikkje korleis det var å frykte. Eg trur eg sov. Eg hugsar ikkje. Om eg skulle førestelle meg korleis det var, trur eg at eg må stanse. Eg har ikkje overskot til å klare det no. Ikkje når eg er redd.
No er eg sliten
Eg har ikkje komme nokon plass
Tida har gått og eg
står framleis
Mørket har blitt ein del av meg. Eg frys. Eg smiler ikkje meir. Eg håpar ikkje meir. Verda rundt meg er framleis kald. Eg har sprunge og sprunge, men verda blir ikkje varmare. Verda blir ikkje lysare. Eg kjenner meg gammel. Og tafatt. Eg gjer ingenting. Eg sitt stille i ein stol og hatar. Kva for ein hjelp er det i det?
stille
Eg høyrer stemmene deira. Eg ser smilane deira. Korleis dei smittar over på verda rundt. Korleis dei speglar oss. Når eg tittar ned i lommeboka mi, ser eg pengar. Eg er ein av dem. Eg har ikkje flykta. Eg kan ikkje flykte. Kva enn eg gjer, eg kan ikkje gjere noko. Ikkje noko anna enn å prøve å forandre. For eg har sett, eg har forstått. Eg veit kva dei store orda og dei mange smilane tyder. Eg kan ikkje vere aleine. Det er nøydd til å vere andre som har sett også. Unik kan eg ikkje vere. Eg må finne, eg må spørre, eg må samle. Vi må samle. Forandre. Gjere alt vi kan for å endre. Endre på det vi ikkje er nøgde med. Om eg ikkje kan forandre, då treng eg ikkje vere her. Då treng ikkje verda meg.
Eg trur det er på tide
å stanse.
Frykta for å redde
Eg spring
Spring frå frykta
Spring frå dei store ord
Eg kan ikkje stanse
Eg kan ikkje gi opp
Eg har sprunge
lenge
No er eg sliten
Eg har ikkje komme nokon plass
Tida har gått og eg
står framleis
stille
Eg trur det er på tide
å stanse.
Eg spring
Det er kaldt og mørkt. Slik har det vore i lange tidar. Eg hugsar ikkje lyset. Ikkje varmen heller. Men eg veit at dei ein gong var. Eg veit at dei fanst i eit lite hus som var mitt alt. Ein varm peis med raude flammer. Ein tryggleik eg aldri fant nokon annan plass.
Spring frå frykta
Eg hadde energi før. Energi til å skrive, syngje, danse, le. Å le. Korleis var det? Kva for ein kjensle var det? Eg trur ho var god. Varm. Ein gong. Men eg vakna. Eg såg. Då vart det umuleg å sove igjen. Eg skulle ønske eg aldri vakna. Eg vil gløyme.
Spring frå dei store orda
Eg kjenner kulda. Og mørket. Dei store smila og den enorme interessa. Hos alle. For alt. Interessa som aldri rakk lenger enn samtala ut. Eg hugser korleis to samtalepartnarar kunne engasjere seg i samtala men ikkje i temaet. Tankane som berre vart tenkt (om dei i det hele tatt vart det). Velgjerda som alle tok del i. TV-aksjonen som det var syndig å ikkje gi pengar til. Og pelskåpene og plastma-TV-ane som alle måtte ha.
Eg kan ikkje stanse.
Butikkar, bilar, menneske, jobbar, kinopremierar, TV-program, sydenferiar, russefeiringar... Eg har sett alt saman. Opplevd det. Eg kan ikkje gå tilbake. Slik det ser ut no, er verda for stor. Og allikevel for lita. Eg kan ikkje sjå heile og heller ikkje få plass. Eg kan ikkje bere tyngda. Kjensla av kor stor han er, og kor lita han eigentlig er. Kor kort vi har komme og kor mykje vi har gjort. Eg held ikkje ut.
Eg kan ikkje gi opp
Eg er framand. Annleis. Eg ser. Eg har sett. Eg har forstått. Marerittet verda har blitt. Eg kan ikkje bu her. Eg kan ikkje godta kva verda har blitt. Eg kan ikkje vere ein del av ho. Ikkje slik ho er no. Eg må kome meg bort.
Eg har sprunge
lenge.
Kjensla av å vere i ro er ukjent. Det var ho ikkje før. Då var ho kjent og trygg. Eg trur ho var fin. Då visste eg ikkje korleis det var å frykte. Eg trur eg sov. Eg hugsar ikkje. Om eg skulle førestelle meg korleis det var, trur eg at eg må stanse. Eg har ikkje overskot til å klare det no. Ikkje når eg er redd.
No er eg sliten
Eg har ikkje komme nokon plass
Tida har gått og eg
står framleis
Mørket har blitt ein del av meg. Eg frys. Eg smiler ikkje meir. Eg håpar ikkje meir. Verda rundt meg er framleis kald. Eg har sprunge og sprunge, men verda blir ikkje varmare. Verda blir ikkje lysare. Eg kjenner meg gammel. Og tafatt. Eg gjer ingenting. Eg sitt stille i ein stol og hatar. Kva for ein hjelp er det i det?
stille
Eg høyrer stemmene deira. Eg ser smilane deira. Korleis dei smittar over på verda rundt. Korleis dei speglar oss. Når eg tittar ned i lommeboka mi, ser eg pengar. Eg er ein av dem. Eg har ikkje flykta. Eg kan ikkje flykte. Kva enn eg gjer, eg kan ikkje gjere noko. Ikkje noko anna enn å prøve å forandre. For eg har sett, eg har forstått. Eg veit kva dei store orda og dei mange smilane tyder. Eg kan ikkje vere aleine. Det er nøydd til å vere andre som har sett også. Unik kan eg ikkje vere. Eg må finne, eg må spørre, eg må samle. Vi må samle. Forandre. Gjere alt vi kan for å endre. Endre på det vi ikkje er nøgde med. Om eg ikkje kan forandre, då treng eg ikkje vere her. Då treng ikkje verda meg.
Eg trur det er på tide
å stanse.
Frykta for å redde
Eg spring
Spring frå frykta
Spring frå dei store ord
Eg kan ikkje stanse
Eg kan ikkje gi opp
Eg har sprunge
lenge
No er eg sliten
Eg har ikkje komme nokon plass
Tida har gått og eg
står framleis
stille
Eg trur det er på tide
å stanse.
Labels:
Dikt og noveller,
Miljø
22. juni 2010
Kjøttfri onsdag
Bildet er henta fra nrk.no
Hvem av oss er ikke glad i pannekaker med syltetøy, grøt med sukker eller pasta med ost?
"Leder Rajendra Pachauri i FNs klimapanel har beregnet at en person som går over til å spise en vegetarrett i uka, reduserer sine CO2-utslipp med 170 kilo i året. Hvis alle nordmenn gjør dette, tilsvarer det utslippene til 360.000 biler!" - fra kjøttfri mandag sine sider
Vi gjør miljøet en tjeneste. En kjøttfri dag i uka er ikke mye å ofre!
Labels:
Mat og drikke,
Miljø,
Vegetar
Abonner på:
Innlegg (Atom)

