Hvorfor må vi gi til alle?

Det er en kjent sak at vi nordmenn svir av både det ene og det andre kredittkortet i desember. Hvor mye kjøper vi julegaver for? Beregninger viser at sørlendingene bruker i snitt 10 000 kroner på julegaver hvert år. 10 000?! Hvert år! Vi har virkelig blitt noen idioter besatt av materielle goder. Er det alt vi veit om?

Ja, det blir mange lapper ut av vinduet, når stort og smått skal få sitt under treet. En hel slekt og sikkert noen venner at på til, det koster jo, såklart! Men må det gjøre det? Flere organisasjoner gjør sitt for at vi skal bruke pengene på noe annet enn enda flere ting til alle oss som har mer enn nok ting. Gaver som griser, geiter, ovner og kondomer til folk som trenger det, må jeg si absolutt er et godt alternativ. Grønn hverdag har en fin liste over alternative gaver. Når vi føler at vi må gi noe til alle, er det fint om vi ikke kjøper lysestaker, cder og vinglass i hytt og pine. Det er fint om vi kan bruke anledningen til å gi til andre enn vi som har "alt". Men fortsatt synes jeg noe er fryktelig, rungende galt; hvorfor må vi gi til alle?

Jeg liker godt hva julegavetradisjonen burde ha vært, og hva den antakelig var for ikke alt for mange år tilbake, nemlig glede dine nære og feire høytiden. Og jeg liker å gi andre noe. Men jeg vil holde meg til foreldre, søster, besteforeldre, kjæreste og et par venninner. Dere som betyr mest i livet mitt. Men jeg trenger ikke gi ting. Hvorfor skal jeg gi ting?

Jeg kan lage et fint kort, ramme inn et koselig bilde, bake hjembakst, eller invitere på middag eller en kopp varm te. Noen ord om hvor mye folk betyr for oss, tror jeg alle og en hver setter pris på. Hvorfor er ikke det nok? Hvorfor skal jeg løpe rundt i butikker og prøve å finne ut hva de kanskje kan ha nytte av? Og hvorfor skal jeg måle gavens verdi i penger? Om jeg veit om noe de faktisk trenger, er saken en ganske annen. Men trenger mor ei ny morgenkåpe? Trenger far et nytt slips? Skal jeg legge enda en bok under treet til bestefar? Bøker til ham som har hylle opp og hylle ned med bøker han aldri vil lese igjen?

Jeg må si, jeg skjønner det ikke: Hvorfor skal jeg kjøpe noe til dere som har så mye fra før? Kan vi ikke alle heller møtes over en god middag i romjula?

Hvorfor handler jula mer om gaver enn om hyggelig samvær?

Når vi trenger å bruke penger

... så finner politikerne ut at vi skal endre gatenavn. 23 gater på Frogner i Oslo skal endre endelser fra -a til -en. Det er greit at det i den bydelen blir brukt mer -en-endelser enn a-endelser, men det trenger da ikke koste penger? Vi snakker nye skilt, adresseendringer og sikkert enda flere "småkostnader". For som nestleder i Frogners bydelsutvalg Hans Høegh Henrichsen (FrP) sier til Aftenposten:

"Hva koster et gateskilt? Jeg tror vi snakker tilsammen 10000-15000 kroner her. Det er lite i forhold til mye annet vi bruker penger på"

Og da skulle det jo være greit! For sannelig, bruker vi mye mer penger på andre ting, så gjør det da ingenting å bruke litt mer! Om det skulle være på noe helt tullete er totalt likegyldig. Eller kanskje er det det beste? Vi er da rett og slett en stat som sløser, det stikker vi ikke under noen stol! Har vi penger, bruker vi dem!

For når vi har så mye her i Oslo by, så er det selvsagt slikt småpirk vi skal bruke penger på. For vi har vel ikke noe mer fornuftig å investere i. Hverken når det gjelder tid eller penger. Vi bor tross alt i hovedstaden.