Bønder, matpriser og underbetaling

I 1985 fikk bonden betalt 2,85 kr/l melk. I butikken kostet den kr 5,79/l.
I 2010 fikk bonden kr 4,43/l melk. I butikken kostet en liter kr 15,11

I 1985 fikk bonden betalt kr 30,65 per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet kr 90,13 per kilo.
I 2010 fikk bonden betalt kr 33,38 per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet 187,68 per kilo.
...
Fremdeles noen som tror at det er bøndene som er årsaken til de "høye" matvareprisene i Norge? Det er enormt mange som gir opp å drive med matproduksjon i Norge. På verdensbasis regnes matmangel som en av de største truslene for fremtiden. Skal vi belage oss på import?

Kopier denne. Vis solidaritet, støtt bøndene.

Lesetips: Vi har forurenset oss rike

Jeg deler Kristoffer Gravning sitt innlegg i Si;D, og anbefaler alle å lese.

ACTA - sensur som vil ødelegge dagens internett

På mange måter høres det helt riktig ut at bør bekjempe piratkopiering med sensur - sensur av ulovlig opplastede filer. Men hva vil disse forslagene føre til? Og er det riktig at politikere, jurister, musikere og filmindustrien skal bestemme rammeverket for internett uten at IT-kyndige skal ha et ord med i laget?

ACTA står for Anti-Counterfeiting Trade Agreement, og er nettopp ment til å beskytte opphavsrettighets-ting på nett. Så langt, så bra? Vel, denne tilnærmingen til en løsning skader oss alle, uavhengig av om du laster ned eller deler ulovlig musikk eller ikke.

Stille fra MatNat

Matematisk og naturvitenskapeligs fakultet sin avis, Husbjørnen, skriver i nyeste utgave om manglende politisk engasjement fra realistene. Dette har jeg tenkt mye over de siste dagene, for jeg kjenner igjen mye av kritikken. Hvor mange kjenner jeg som deltar politisk? En del. Og hvor mange av dem studerer noe realfaglig? Desverre kommer jeg ikke på noen. Nå skal det sies at jeg ikke tror vi er uinteresserte i politikk, faktisk vil jeg si at interessen er like stor her som på de fleste andre fakulteter (kanskje med unntak av samfunnsvitenskapelig, det sier vel seg selv). Problemet vårt er at vi ikke tar steget ut fra lesesalene og PC-stuene våre. Vi sitter bak en TV- eller PC-skjerm, uten å si stort. Vi har få diskusjoner oss i mellom.

Jeg vil bruke demonstrasjonen mot Datalagringsdirektivet i mars som eksempel. Vi som tilhører Institutt for informatikk burde ha mer enn nok kunnskaper om temaet til å tørre å stå opp og si noe om temaene. Vi er mange som er motstandere her på huset. Det var derimot alt for få som stilte opp på demonstrasjonen. Om jeg ikke husker feil, var vi rundt 500 stk, og jeg veit ikke om veldig mange informatikk-studenter som dukka opp. Derimot virka det som om ungdoms- og andre organisasjoner var de som tok med seg flest folk.
Hvorfor tør vi ikke snakke? Gidder vi ikke?

Videre vil jeg snakke om miljøpolitikk. De jeg kjenner som brenner mest for miljøsaker er realister. Disse støtter organisasjoner som WWF, kjøper økologiske varer o.l.. De støtter med penger, og stillhet. Vi trenger at disse snakker ut. Biologer har mer kunnskap om hva som skjer i naturen nå, enn de fleste andre, men når statsvitere og økonomer bestemmer hva som er miljøvennlige tiltak og ikke, burde noen være sinte. Sinte for at feil folk bestemmer, sinte nok til å kreve å bli hørt.

Problemet i samfunnet vårt er ikke bare at de som styrer ikke har faglig bakgrunn (nei, statsvitere kan ikke styre aleine), men også at vi med faglig bakgrunn, spesielt innenfor realfaglige emner, ikke står på for å være med i det politiske livet. Våre realfaglige kunnskaper er mer aktuelt i politikken enn det noensinne har vært. Vi trenger realister i toppen av Norge, vi realister er nødt til å ta ansvar. Kanskje da kan debatten om temaer som DLD og oljefunn ikke kun dreie seg om terrorisme og penger. Kanskje kan debattene være basert på fakta, og ikke bare synsing.

Jeg sier som Knut Fægri sier til Husbjørnen: Realist - snakk ut!

Valgdag

Nå er det bare to uker til valget! Det har allerede vært mulig å forhåndsstemme en stund. Har du bestemt deg for hva du skal stemme? Skal du stemme? Jeg skal ikke lekse opp hva jeg mener du bør stemme, eller at du skal stemme, men jeg ber deg om å lese litt rundt om de forskjellige partiene. Stopp opp på parti-bodene, ta imot brosjyrer, prat litt med de som står der. Les litt på nettsidene til de forskjellige partiene. Prat med venner og kjente om hva de mener. Bli litt kjent i denne politiske verden. Så har du litt informasjon å basere ditt valg på.

Bilde henta fra db.no

Godt valg! :)

Det er leit å være norsk i Norge

Dagsavisen skriver at halvparten av norsk ungdom gir blaffen i politikk. Hvorfor?

"Unge oppgir disse hovedgrunnene til at de ikke skal stemme i høst: 

Ingen saker engasjerer meg.

Har ingen tillit til politikere.

Det spiller ingen rolle hvem som styrer.

Min stemme betyr ikke noe fra eller til. 

Kommunene har for lite selvstyre."

Jeg blir satt ut, for jeg veit ikke om jeg skal bli sint, skuffa, oppgitt, trist, eller alt på en gang. Vel, det er kanskje det siste jeg er. Uansett er én ting sikkert; jeg får enormt lyst til å frata alle de bortskjemte, uniteresserte og selvgode tullingene all deres frihet. Bryr du deg ikke om friheten din, har du ikke fortjent den. Men dette er bare meg som er sint.

For å gå løs på punkt nummer en - "Ingen saker engasjerer meg." DU ER BORTSKJEMT! Du burde skamme deg! Du fortjener ikke å ha det så godt som det du har, når det fører til at du går rundt som en ignorant mammadalt. Men sånn bortsett fra at utsagnet beskriver en tilværelse og en levemåte som er totalt forkastelig, tror jeg ikke den er helt sann. Du bryr deg kanskje om bensinprisen blir 4 kroner dyrere? Eller om du ikke får skole- eller studieplass fordi regjeringa ikke beviliger nok penger til dette? Men selvsagt, engasjementet er ikke stort nok til å faktisk løfte den feite ræva og ta turen inn i et stemmelokale til høsten (ja, jeg er sint). Eller flytte blikket for å se på det politiske livet i Norge (og verden forøvrig). Nei, men! Det du kan, det er å bruke masser av tid og krefter på å få skolen, kommunen, og politikere til å gå med på å flytte eksamen til før russetida, kan du ikke? For det er aktuelt, og det kan gå ut over festinga di. Men er ikke saken noe som du oppfatter som truende akkurat nå, gidder du søren ikke løfte en finger.

Ærlig talt. Jeg skammer meg. Dette er mine medborgere, dette er Norges store, fantastiske, kommende ressurs! Burde vi ikke være stolte av hva rikdommen vår har gjort med oss?

 Jeg er klar over at det er mye mer å si rundt temaet, og de andre punktene, hva det gjør med demokratiet, for eksempel. Men jeg er alt for sint. Kanskje jeg kommer tilbake til det om jeg klarer å roe meg ned noen hakk.

Når politikere tror de skjønner IT

Jeg skriver mye om Datalagringsdirektivet om dagen, for det opptar meg virkelig. Og jeg synes det burde oppta deg òg. Men over til temaet: Det blei i går kjent at Høyre og AP har blitt enige om Datalagringsdirektivet. Jeg har lest deler av avtalen (kortversjon), og jeg blir oppgitt. Jeg lurer på hvor mye rådgivning og hjelp de har mottatt på IT-fronten når de har både kommet fram til at de vil ha en form for datalagringsdirektiv, og i prosessen om å utforme selve avtalen. I avtalen (pdf-dokumentet er lenka til nederst) står det blant annet:

"Lagringsmediet skal sikres elektronisk ('brannmur' mv.)"

og

"Det skal ikke være anledning til eksternt å koble seg til lagringsmediet, dvs at data ikke kan hentes ut 'on line'"

Brannmur... Ok. Det er jo bra, er det ikke? Vel, hva er en brannmur? Det kan være mye rart, det er ikke noen fast definisjon på hvor bra en brannmur må være. Brannmurer er som alt annet du installerer på en maskin: programvare. Og programvare kan være god og dårlig, og graden av sikkerhet kan variere enormt. Er det opp til de enkelte bedrifter å velge brannmur? Da får vi håpe vi er heldige og bruker selskaper som har nok kompetanse til å velge gode løsninger, når staten ikke klarer sikre dette selv!
Videre til sitat nummer to: Bare bruken av begrepet "on line", sier meg at dette ikke er ordene til en person med kunnskap om temaet. Engelsk Wikipedia skriver dette om "online":

"In general, "online" indicates a state of connectivity "

Ja vel, man kan ikke være kobla til lagringsmediet. I det hele tatt? Gjelder dette også lokale nettverk? SSH? Hva slags definisjon har politkerne på begrepet? I tillegg er ordet engelsk, og jeg mener det er utrolig uprofesjonelt av norske politkere å bruke slike uttrykk i offentlige, norske dokumenter.

Når vi i tillegg tenker på at sikker lagring per i dag ikke er mulig å oppnå, synes jeg, om dette er kravene i sin helhet, at det er uansvarlig av staten å ikke sette mer presise krav til oppbevaringa av og sikkerheten til dataene som skal lagres. Jeg er klar over at dokumentet viser til Datatilsynet for nærmere pålegg i disse sakene, og det er bra, da jeg stoler mer på deres vurderingsevne i denne saken. Men jeg mener fortsatt at dette er er uansvarlig av Høyre og AP. Har de tatt med så lite IT-kompetanse som det i dokumentet ser ut til i utredninga av avtalen, stoler jeg ikke på deres dømmekraft og argumenter for implementasjonen av dette. De kan kanskje politikk og lovverk, men når de skal vedta saker som inneholder så mye IT som dette, burde de virkelig ikke ta avgjørelsen aleine. De kan ikke ha tilstrekkelig innsikt i aspektene i saken som folk bruker mange år på å studere. Dette har de virkelig ikke kompetanse i.


Avtaledokumentet mellom Høyre og Arbeiderpartiet:
http://hoyre.no/filestore/BOF_testbilder/110327AVTALEDLDENDELIG.pdf 


Ikke glem: Demonstasjon mot Datalagringsdirektivet utenfor Stortinget i morra, onsdag, kl. 18 til 19!

For mer info, se:
http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/  

Jeg er ikke sint, jeg er bare veldig, veldig skuffet

Vel, det er nesten sant. Men bare nesten. For jeg er sint, òg. Veldig sint!

Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av Høyre, og har heller aldri påstått at de er et prinsippfast og troverdig parti (dog heller ikke det motsatte). Men nå skuffer de. De sier ja til å implementere datalagringsdirektivet, på tross av deres egne løfter og beskrivelser av seg selv. Bare en lett skumlesning gjennom første-sida om Høyres prinsipper tilsier at de ved å si ja til DLD bryter sine egne ord. I sine valgløfter fra forrige stortingsvalg, skriver de blant annet dette:

"9.4 For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre:
     ...

• redusere overvåkingen i samferdselssektoren 
• stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet 

    ..."

Nå bryter de helt med sine egne løfter. På toppen av det hele har det kommet frem at 11 av Høyres stortingsrepresentanter har sagt nei til implementasjonen. Fordi Arbeiderpartiet er det eneste partiet som har sagt ja (før dette), er det nødvendig at under 10 representanter fra Høyre stemmer nei for at DLD kan bli en del av den norske lov. Men til tross for at dette ikke er oppnådd, sier Høyre ja. Spørsmålet blir om de vil la representantene sine få stemme fritt eller ikke.

Verdt å nevne er det også at uvanlig mange har meldt seg ut av Høyre etter beslutningen om DLD. Folket vil ikke ha en regjering som bygger lovverk basert på mistillit til borgerne. Vi skal være uskyldige inntil det motsatte er bevist! Ikke behandles som skyldige i "i tilfelle regn"!

For mer info, og en bedre utredning av saken, se Anders Brenna sitt blogginnlegg, "Huskelapp til Høyre".

Åpen debatt om Datalagringsdirektivet (DLD)

ICJ-Norge, Advokatforeningen, Forsvarergruppen av 1977 og Institutt for kriminologi og rettssosiologi arrangerer en åpen debatt om lovforslaget om å implementere DLD onsdag 2. mars kl 17:30. Debatten finner sted på Juridisk fakultet (UiO), i auditoriet i 7. etasje i Domus Nova, St Olavs plass 5.
Blant annet skal Bjørn Erik Thon (direktør i Datatilsynet) og Høyres DLD-saksordfører Ingjerd Schou ha åpningstaler.
Jeg har ikke funnet noen info om at foredraget skal sendes direkte eller i opptak på TV, radio eller internett.

Med andre ord: Be there!

Edit: NUUG (Norwegian Unix User Group) filma debatten, og opptaket er tilgjengelig her.

Du bist terrorist - Datalagringsdirektivet

Etter inspirasjon fra Martin Bekkelund sitt blogginnlegg deler jeg nå en youtube-video som illustrerer datalagringsdirektivet ganske bra:




Vis din motstand mot direktivet ved å skrive under på Stopp Datalagringsdirektivet!

Jeg legger til at organisasjonen Tekna er for direktivet, og dermed blir det null medlemsskap hos dem fra min side! For en liten liste over hvem som er for og hvem som er imot, sjekk Wikipedia sin artikkel om saken.

Når vi trenger å bruke penger

... så finner politikerne ut at vi skal endre gatenavn. 23 gater på Frogner i Oslo skal endre endelser fra -a til -en. Det er greit at det i den bydelen blir brukt mer -en-endelser enn a-endelser, men det trenger da ikke koste penger? Vi snakker nye skilt, adresseendringer og sikkert enda flere "småkostnader". For som nestleder i Frogners bydelsutvalg Hans Høegh Henrichsen (FrP) sier til Aftenposten:

"Hva koster et gateskilt? Jeg tror vi snakker tilsammen 10000-15000 kroner her. Det er lite i forhold til mye annet vi bruker penger på"

Og da skulle det jo være greit! For sannelig, bruker vi mye mer penger på andre ting, så gjør det da ingenting å bruke litt mer! Om det skulle være på noe helt tullete er totalt likegyldig. Eller kanskje er det det beste? Vi er da rett og slett en stat som sløser, det stikker vi ikke under noen stol! Har vi penger, bruker vi dem!

For når vi har så mye her i Oslo by, så er det selvsagt slikt småpirk vi skal bruke penger på. For vi har vel ikke noe mer fornuftig å investere i. Hverken når det gjelder tid eller penger. Vi bor tross alt i hovedstaden.