Hunkjønn i norsk?

Etter en samtale jeg hadde for noen uker sida, har jeg tenkt en del på hunkjønnsformen for substantiv i norsk. Har vi substantiv som kun er hunkjønn? Jeg kom ikke på noe, og det nærmeste jeg har kommet et svar er at ordet kjerring vil være rart å bøye en kjerring - kjerringen osv.UiO sin ordbok sier "kjerring f1 el. m1", altså at det kan både være hunkjønn og hankjønn. Ordnett.no sier det samme:
kjerring -a/-en; -er, -ene
kone, gift kvinne, eldre kvinne

Jeg har lett rundt etter regler for hunkjønns-bøyning, og definisjoner på hva som er hunkjønn, men har ikke funnet noen definisjon som utelukker hankjønnsbøyning av suubstantivet. Såklart, bokmål er et språk hvor "alt" er valgfritt. Det har blitt så få klare regler. Og jeg ser ikke poenget med å ha en hunkjønnsbøyning hvis vi ikke har hunkjønn. Når alle hunkjønns-substantiv også kan være hankjønn, hva skal vi med hunkjønnet da? Er det ikke bare unødvendig å ha begge deler? Såklart, det er en del ting som høres, hvertfall for østkantsbefolkninga av hovedstaden, og store deler av den dialekttalende delen av landet, bedre ut med a-endelser. Jeg vil tro at flesteparten synes "hytten" ser merkelig ut, selv om det er fult lovlig å skrive det slik. La oss gjøre norsk til et ekte kjønnsdiskriminerende språk, ikke bare et skjult et, slik det er nå (Tips: Les med en t-skje humor).

Jeg mener ikke helt seriøst at vi skal fjerne hunkjønnsformen, for selv liker jeg å si "boka", "hytta" og "broa". Og "ei jente", selv om jeg ikke bruker ei-artikkelen så mye. Se heller på dette som en kritikk av Språkrådet, som gjør for mye i bokmål (og nynorsk) valgfritt. Jeg liker ikke utviklinga, jeg vil ha et "typesikkert" språk, uten alle disse "unøvendige" forenklingene. Vi trenger ikke to og tre valgmuligheter for alt mulig.
Det er så mye tull i språket som nå er "korrekt" i følge journalister, offentlige talsmenn o.l., hva med å bruke ressurser på å opplyse om slikt i stede? "Inneforstått" for eksempel. "Innforstått", mente du? Eller å si "i forhold til" hver gang man snakker om noe som ikke er sammenlikninger. "Med tanke på" er visst et glemt uttrykk. "I forhold til" brukes for sammenlikninger. "Han er høy i forhold til henne." Ikke: "Hun er sint i forhold til omstendighetene". Jaha, hvor sint er omstendighetene?

Dette var dagens sinna-innlegg. Jeg er sint i forhold til innlegget. Ho ho.

Til slutt: Noen som veit hva reglene for skråstrek ( /-tegnet) er? Skal man ha mellomrom før og etter, eller trenger man ikke det?