Jeg sitter og leser andres blogger. De med suksess handler om livet eller om meningene og til bloggforfatteren. Bloggen viser hvem personen bak er, hvordan han/hun lever og kler seg og hva vedkommende bryr seg om, oppturer og nedturer i hverdagen. Eller er bloggen fylt med gode og interessante innlegg om temaer som forfatteren engasjerer seg i. Meninger og oppfatninger, evt opplevelser. Og da som regel uten særlig med opplysninger om bloggerens liv, utenom det som er relevant til innleggenes temaer.
Kort sagt, en blogger selger enten seg selv for å få lesere, eller så har de noe å si.
Hva med meg da? Hva gjør jeg oppi alt dette her. Jeg ligger og kaver i midten. Her vakler jeg mellom å informere om sko og min hverdags problemer, og å prøve å si noe som er verdt å lese. Gjennomført er det ikke. Om jeg ikke finner en rød tråd i bloggen min, burde jeg finne på noe annet. Enten legge livet mitt ut her, eller slutte å blogge.
Det finnes dager jeg skulle ønske jeg ville legge ut om meg selv, men som regel prøver jeg å unngå nettopp dette. Jeg er vel litt for glad i å skjule privatlivet mitt (ikke engang facebook-profilen min sier så mye om meg). Men hvorfor i helvete blogger jeg da?
For å spille litt på Sigbjørn Obstfelders "Jeg ser": Jeg tror jeg har kommet på feil planet.
Tror du har en fornuftig inndeling på de ulike bloggtypene i nettskyen, men det finnes jo mange nyanser mellom disse ytterpunktene (dvs. tema -og personifiserte blogger) og har man selv lyst til å blogge så ser jeg vel ingen grunn til å føle seg forpliktet til å innta noen av disse ytterpunktene.
SvarSlettBloggvirksomhet bør i mine øyne først og fremst være motivert av lyst og interesse, så får eventuell kategorisering av bloggen bli noe som settes på som en merkelapp senere, for jeg tror ikke noen av suksessbloggene har blitt så populære i kraft av å være en tema -eller personblogg i seg selv, men rett og slett på grunn av motivasjonen som ligger til grunn for bloggen. Med motivasjon vil det være enklere å oppnå suksess.
Sånn sett vil det nok ikke være umulig å veksle mellom personlige innlegg eller temainnlegg om sko eller hva det måtte være -om det er det som motiverer deg vel og merke. Om man selv mener man har mye forskjellig innhold så vil jo en gjennomtenkt struktur med gode kategorier muliggjøre stor grad av diversitet. Og det er vel heller ingenting i veien for å ha flere blogger om man har veldig mye innhold.
Rent personlig er jeg nok heller ikke så opptatt av de største kjendisbloggene, jeg syntes mange av dem mister sin sjarm når de blir stadig mer kommersielle. Når noen av dem til slutt "kjøpes" opp av et mediehus syntes jeg det nesten grenser til å være en forlengelse av andre medier og minner litt for ofte om standardisert masseproduksjon.
Mvh,
Terje
Godt poeng. Jeg tror det merkes at min motivasjon er sånn midt på treet, for å si det sånn. Men så vil jeg heller ikke ha noen stor lesergruppe, så da gjør det nok ikke så mye :)
SvarSlettJeg tenker at poenget med en blogg er å dele med andre noe DU har lyst til å dele, uavhengig av om det er noe personlig, politikk, sko osv.. Som det ble skrevet over her, så er det viktigste at du får glede av å skrive det du skriver.. For noen er nok det å ha en stor fanskare viktig, og innleggene er nok preget av det, gjerne med at de bare skriver om 1 tema.. jeg personlig syns det er morsomt med blogger som har litt av hvert.. slik at man kan lærer noe nytt!!
SvarSlettEtter at jeg ble veldig syk, har jo ikke venneskretsen vært like nær.. sier det litt om mine dårlige venner!! Så for meg er en blogg et sted jeg kan dele tanker, men et sted som kan gi respons tilbake en gang i blant, og ikke som en dagbok som ikke sier noe, hehe :)
Skal ikke lyve og si at det ikke er morro å få kommentarer, det hadde vært for teit.. men jeg syns det er morro å få kommentarer på det jeg har lyst til å skrive om.. og ikke skrive om bare 1 tema fordi det er det som er mest vanlig..
Da sier jeg takk for meg denne natten, nå må jeg slutte å kommentere, eller så bare fortsetter det i det uendelige, haha XD er alltid litt ekstra engasjert når jeg burde ha lagt meg for lenge siden!!
Du interesserer deg for mye! Det er DET som er morro å lese om :)
Hasta la vuelta (til jeg vender tilbake, på spansk)
- Maria Isabel
Takk for kommentar og oppmuntring! Jeg har vel også funnet ut at jeg skal holde på slik som jeg gjør, med blogginnlegg som varierer i tema (og kvalitet :P ). Et sted jeg kan klage, skrike, være glad og sint, uten å presse det på noen, men heller la folk lese om de vil. Så trenger det ikke være så farlig om jeg ikke får så mange lesere, eller hvor gjennomført bloggen blir.
SvarSlett