Hunkjønn i norsk?

Etter en samtale jeg hadde for noen uker sida, har jeg tenkt en del på hunkjønnsformen for substantiv i norsk. Har vi substantiv som kun er hunkjønn? Jeg kom ikke på noe, og det nærmeste jeg har kommet et svar er at ordet kjerring vil være rart å bøye en kjerring - kjerringen osv.UiO sin ordbok sier "kjerring f1 el. m1", altså at det kan både være hunkjønn og hankjønn. Ordnett.no sier det samme:
kjerring -a/-en; -er, -ene
kone, gift kvinne, eldre kvinne

Jeg har lett rundt etter regler for hunkjønns-bøyning, og definisjoner på hva som er hunkjønn, men har ikke funnet noen definisjon som utelukker hankjønnsbøyning av suubstantivet. Såklart, bokmål er et språk hvor "alt" er valgfritt. Det har blitt så få klare regler. Og jeg ser ikke poenget med å ha en hunkjønnsbøyning hvis vi ikke har hunkjønn. Når alle hunkjønns-substantiv også kan være hankjønn, hva skal vi med hunkjønnet da? Er det ikke bare unødvendig å ha begge deler? Såklart, det er en del ting som høres, hvertfall for østkantsbefolkninga av hovedstaden, og store deler av den dialekttalende delen av landet, bedre ut med a-endelser. Jeg vil tro at flesteparten synes "hytten" ser merkelig ut, selv om det er fult lovlig å skrive det slik. La oss gjøre norsk til et ekte kjønnsdiskriminerende språk, ikke bare et skjult et, slik det er nå (Tips: Les med en t-skje humor).

Jeg mener ikke helt seriøst at vi skal fjerne hunkjønnsformen, for selv liker jeg å si "boka", "hytta" og "broa". Og "ei jente", selv om jeg ikke bruker ei-artikkelen så mye. Se heller på dette som en kritikk av Språkrådet, som gjør for mye i bokmål (og nynorsk) valgfritt. Jeg liker ikke utviklinga, jeg vil ha et "typesikkert" språk, uten alle disse "unøvendige" forenklingene. Vi trenger ikke to og tre valgmuligheter for alt mulig.
Det er så mye tull i språket som nå er "korrekt" i følge journalister, offentlige talsmenn o.l., hva med å bruke ressurser på å opplyse om slikt i stede? "Inneforstått" for eksempel. "Innforstått", mente du? Eller å si "i forhold til" hver gang man snakker om noe som ikke er sammenlikninger. "Med tanke på" er visst et glemt uttrykk. "I forhold til" brukes for sammenlikninger. "Han er høy i forhold til henne." Ikke: "Hun er sint i forhold til omstendighetene". Jaha, hvor sint er omstendighetene?

Dette var dagens sinna-innlegg. Jeg er sint i forhold til innlegget. Ho ho.

Til slutt: Noen som veit hva reglene for skråstrek ( /-tegnet) er? Skal man ha mellomrom før og etter, eller trenger man ikke det?

Sølvstøv og Hvitløkpulver

Jeg leste ei bok for en stund siden, Sølvstøv og hvitløkpulver av Geir Moseng. Det er ei barne- og ungdomsbok, men jeg vil anbefale den til voksne og.
Boka handler om ei jente, Hilfrid, som tror faren sin er en vampyr. Han har blod rundt munnen og driver med noe rart i hagen. Og han sover om dagen og er våken om natta! Hilfrid har også ei eldre søster som bare er opptatt av motorsykkelkjæresten sin.

Bokas spenningskurve gjør det ikke lett å legge fra seg boka før man er ferdig. Den er ikke bare spennende, men også fangende, gripende, og blir sittende selv etter man har lest den ut. Jeg vil si boka også er litt ekkel, temaet er kanskje litt tragisk, men den tar opp temaer som flere barnebøker burde ta opp. I tillegg er det imponerende hvor godt boka skildrer et barns opplevelser og forståelser av det som skjer rundt det. Det er nok mye dette som gjør boka så gripende. Ikke bare fanger temaet og handlingen leseren, men også følelsen av å lese et ekte barns tanker, redsler og følelser. Dette er rett og slett en barnebok som ikke likner noen andre barnebøker jeg har lest! Den anbefales på det sterkese, for både barn, ungdom og voksne.

Og så må jeg legge til at når forsida på boka er så pen, er den jo verdt å ha i bokhylla!

Legger ved en lenke til en annen omtale av boka:
Med andre ord


Geir Moseng kommer nå i mars ut med sin andre bok. Titttelen Alt skal bli bra, og bare den får meg til å tro at dette er en bok som, i likhet med debutromanen, tar opp temaer som kan være litt ekkelt.
Boka er beregna for barn mellom 11 og 14 år. Jeg gleder meg til å lese den, og regner med at også denne passer for oss som er eldre enn målgruppa.

Fra Cappelen Damm sine sider:
"Jarle er ny i klassen. Den eneste han får kontakt med er Trygve, en ensom gutt som er opptatt av ånder og livet etter døden. Jarle begynner å oppleve uhyggelige ting. Har dette noe med Trygve å gjøre, eller er det fortiden som hjemsøker ham?"

Tuxpaint

I dag har jeg prøvd Tux Paint, et tegneprogram utviklet spesielt for barn mellom 3 og 12 år. Det har GPL-lisens og er tilgjengelig til Linux/Unix, Windows og Mac OS X. Programmet har lyder for alt man gjør. Til å begynne med var det litt morro å høre "bopp" hver gang jeg tegna en prikk, og "drumdrumdum" når  jeg prøvde å gjøre noe som ikke gikk. Men det blei litt slitsomt.

Jeg har foreløpig ikke funnet noen annen måte å endre innstillingene til programmet enn å endre config-fila. Litt klønete, hvertfall for meg som ikke er noen kløpper i slik filredigering. Selv om det ikke var verre enn å fjerne kommenteringa på instillingene som var aktuelle. Jeg fant også ut at lyden kunne skrues av og på ved å trykke Alt+S.

Grunnen til at det ikke kan endres innstillinger i selve GUIen er nok pga den skal egnes til bruk på skole, hvor lærere skal kunne bestemme innstillingene til elevene. Og samme for foreldre.

Programmet var morsomt, men det støtter kun png-formatet, og filer som skal åpnes i programmet må ligge i (standard, kan endres i config-fila) /.tuxpaint/saved
Her lagres også filene man lager. Jeg savner både det å kunne velge ved hver lagring hvor bildet skal lagres, og også det å kunne velge filnavn hver gang jeg lagrer. Det er mulig dette kan gjøres, men jeg har ikke funnet ut hvordan man evt stiller inn slik at det er mulig.

Det finnes i tillegg såkalte stamps som kan brukes i programmet. Det følger med 6 forskjellige stamps av Tux (pingvinen), men på tuxpaint sine sider kan man finne mange flere. Disse og mulighetene under "Magic" gjør at man kan legge til mye morsomt på tegningen, uten å måtte være stødig nok på hånda til å tegne det selv. Det finnes også mange forskjellige og morsomme bakgrunner man kan tegne ut i fra, alt i fra ensfargede til slott og fly.
En del standard verktøy som negativ, blur og darken er med, men jeg savner muligheten til å zoome.

Programmet var morsomt, og såklart, passer godt til små barn. Er morsomt å leke seg litt med, og tegningene blir betrakelig mer "profesjonelle" enn tegningene man lager i feks Windows sin Paint. Jeg skulle dog ha ønsket meg et tegneprogram med mye av funksjonaliteten til GIMP, men også med mye av de morsomme "tegne på egenhånd"-tilleggene som Tux Paint har.

Til slutt, en liten tegning tegnet i Tux Paint:

Sko og vinter

Jeg har kjøpt sko! Rettere sagt, skoene som er på bildet i innlegget under (og det er en stund sida). Men det er vinter! Og vinter og sko med tynne, høye hæler passer dårlig sammen. Så hvor ofte får jeg brukt mine pene, nye sko? Æsj, jeg vil ha tørr asfalt! Så kan jeg gå i fine sko! Vinterskoene mine er ikke fine engang.
Men apropos sko med tynne, høye hæler: brostein! Hvem i heiteste finner på å legge brostein i halve Oslo? De ødelegger hælene på skoa mine! Jeg taler her en sak som gjelder fler enn meg selv; alle kvinner med respekt for skoa sine er nødt til å stå på min side her! Nei til brostein! Vi stifter en klubb!

Dette var kveldens frustrasjon! Hei og hå!

SE, jeg oppdaterer bloggen min!

Neimen se på det. Det er over tre måneder siden sist jeg publiserte et innlegg. Og se her! Jeg gjør det igjen! Dam-dam-dam-dam! Bare for å fortelle dere to ting:

1. JEG HAR FÅTT GOOGLE WAVE-konto! Jeg er KUL! Klikk på lenka om dere ikke veit hva det er, Og siden jeg fikk det for tre dager sida, og jeg har vært lite hjemme, har jeg desverre ikke noe særlig mer å si om det. Ennå. Ingen skuffelser så langt, hvertfall!

2, Jeg vil ha sko! Se, se, se! Fine skoene jeg vil ha! Vinterstøvletter, overhode ikke praktiske til hverdags. Greie å ha de få gangene jeg skal på fest og vil ankomme pent. Så, jeg vil ha sko. Upraktiske sko med høye hæeler. Hvorfor? Tja, de er pene, stilige og tøffe, og har en fiiin hæl. OG, jeg kan gå med høyhæla sko på vinteren UTEN å bli kald på beina! Epic, oh yeah! Friis Company ftw!

Å være meg

Hva er å være spennende, nyttig og interessant? Å være nyskapende, selvtenkende, innovativ, selvstendig og kunnskapsrik. Men hvem er selvtenkende? Nyskapende? Innovativ? Jeg ser på vennene mine. Deres venner. Og deres venner. Hvem er de? Hvem er mine kolleger? Og mine studiekamerater? Vi går en vei, men er den vår? Har vi noe ved oss som kan kalles nyskapende? 100% selvstendig? Eller er det bare et resultat av alle påvirkningene vi har fått?

Påvirkning. I så mange sammenhenger har ordet en negativ klang. Som om det motsier selvstendigheten din. Gjør det? I såfall er vel ingen selvstendige. Jeg blei påvirka til å gå i en retning. En retning som er meget ukjent for meg. Jeg veit ikke godt hva jeg går mot, men allikevel tror jeg jeg går riktig vei. På grunn av påvirkning? Ja. Hadde jeg gått en annen vei om andre hadde påvirket meg? Antakelig. Gjør det meg uselvstendig? Eller tar jeg standpunkter på de områdene jeg kommer over? Veit jeg ikke om saker kan jeg ikke ta standpunkt. Å være uvitende, er det uselvstendig? Lat? Skal jeg ikke forske ut verden? Vise at jeg vil være med, at jeg følger med?

Jeg tror jeg har selvinnsikt. Jeg tror jeg er selvstendig og nyttig. Men hva ser andre? Og hva ser jeg? Hvor mye påvirkning kan jeg få før jeg er uten selvstendighet? Hvor mye ansvar skal jeg selv ta? Er jeg et resultat av påvirkninga fra min familie, mine venner, mine lærere og mitt samfunn? Eller har jeg noe selv som hadde stått igjen uavhengig av alt annet?

Sexsymboler og roller

At kvinnen blir nedverdiget til et sexobjekt når det kommer til rollemønsteret til kvinner og menn, er vel ikke noe å stikke under en stol. Kvinnens rolle er å underholde, bli sett på (tatt på) og gi. Mannens rolle er å ha sex, eller med andre ord; stå, pule og komme. Er det ikke sett på som noe unormalt eller i en klasse av fetisj, hvis mannen underholder? Hvor mange menn blir annerkjent for å strippe? Eller gå i sexy undertøy? Rett og slett, bli sett på? Mens til og med kvinner godt kan mene at det er sexy når kvinner gjør dette. Hvorfor er det "galt" at kvinner skal se på menn? Og hvorfor skal man se på kvinner hvis menn og kvinner skal se på det samme (som parunderholdning o.l.)? Hvorfor er den "samlede" oppfatninga at kvinnen skal underholde mens mannen skal se på / bli tilfredsstilt?

Det er nok et viktig moment at som unge snakker jenter veldig lite om sex, og snakkes det om sex, er det gjerne flaut, eller det er snakk om sex med noen. Mens gutter kanskje til og med fra barneskolen av snakker om porno, onanering og sex (at det gjerne er uten erfaring de snakker, er ikke så viktig). Jentene venter gjerne med å snakke til de har debutert seksuelt. Bidrar ikke dette til at jentene retter seg etter guttenes oppfatninger av riktig sex? I og med at den "var der først"?

Jeg tror single jenter har bedre sex enn single gutter. Og, nei, jeg snakker ikke om one night stands osv, jeg snakker om sexleketøy. Gå inn på kondomeriet eller liknende butikker. Vi kvinner finner alt vi trenger der (kanskje bortsett fra en mann). Jeg tør påstå at jeg tror det er bedre for kvinner å ha sex med en av de utallige dildoene/vibratorene der enn det er for en mann å ha sex med "fitte på boks". Uten å si at det trenger å være dårlig, det heller. Hvorfor sier ikke kvinner da bedre ifra hva de vil ha? For jeg tror ikke jeg er den eneste som mener menn faktisk er noe å se på. Og, ja, jeg blir lei av å se bare kvinner (for de bildene av lettkledde menn som dominerer, er etter min smak rimelig lite å se på).

Klær. Vi kvinner kler oss pent når vi går i klær som viser hud, kløft, bein og former. Menn kler seg pent i dress. Menn skal ikke vise hud eller former. Kvinner kler seg så de skal bli sett på. Vi skal vise oss fram. Jeg sier ikke at det er noe galt i det, og for all del, en pent kledd mann er faktisk utrolig sexy. Men jeg finner det rett og slett litt kjedelig at jeg er en del av de som skal bli sett på, når jeg liker å se, jeg og.

Men allikevel. Det er noe veldig sexy med rollefordelingen også. For det er nok rimelig mange menn som liker at kvinnen tar kontrollen i senga. Fordi det er noe "feil" ved det, kanskje? En krysning av en grense som er der til daglig? Samtidig som det går under "at kvinnen underholder". Hvis rollene er byttet om, vil det vel heller gå under "mannen blir tilfredsstilt"?

Jeg etterlyser ikke mannlige strippere, de finnes. Jeg etterlyser ikke mannlige nakenmodeller, for de finnes, de og. Jeg etterlyser rett og slett bare noe å se på. En oppfatning av at mannen kan være et sexsymbol slik som kvinnen i dag er. For, kjære vene, hetrofile kvinner er da hetrofile av en grunn; vi vil ha menn, ikke kvinner.

Noe du ikke forstår

God dag, ja. Eller god kveld, god natt, god morgen. Alt ettersom. Trivelig kan dette bli, hvertfall. Uansett. La oss kutte ut småpraten og hoppe rett på med én gang. La meg forklare:
Her er skattekista. Skatten du alltid leiter etter, men aldri finner. Hvorfor ikke? Skatten er imaginær. En illusjon. Beklager. Du kan aldri finne den. Den bare er. Den vil alltid være. Nå skjønner du ingenting? Flott. Da er vi to. Ikke si det for høyt. Det er vår hemmelighet. Hva? Avslører du meg? Du veit ikke hva du skal avsløre. Skyt løs, du kan umulig treffe, men jeg liker pågangsmotet ditt. Det er livet i deg. Jeg skal jatte med en stund til, sitte smilende og se på deg mens du prøver å finne løsningen. Ingenting har én sannhet. Dette er ikke addisjon. Her er ikke 2+2 nødvendigvis 4. Vi opererer med X og vår X er aldri noe konkret. X bare er og X er ukjent. Det finnes X antall sannheter. Du vil aldri finne X. X vil for alltid være X. Blei du mer forvirra? Tar jeg fra deg motet? Beklager, det var ikke meninga. Jeg liker at du prøver. Imens kan jeg presentere meg. Hei, jeg heter Line og bruker ikke paraply. Nå synes du sikkert jeg var morsom. Merk ironien.
Det er merkelig hvordan du er så forskjellig fra meg, og fortsatt prøver å være min engel. Skal du ikke egentlig bare se medlidende på meg, slik som du ser på de narkomane langs Karl Johan? Kanskje gi meg litt småpenger du tilfeldigvis har i lomma og føle at du har gjort noe godt i dag også? Kanskje du er tom for småpenger. Hvor har du tenkt deg nå, da? Finner du svaret der borte? Ser du smilet mitt? Jeg håper det. Du er nå søt der du prøver. Som sagt, det er det jeg liker ved deg. Det er derfor jeg lar deg holde på. En gang i tida hadde jeg slikt pågangsmot, jeg også. Ja, jeg ga opp. Ikke fordi jeg fant ut at det var nytteløst, og så satte meg ned for å sutre over det som aldri gikk. Nei, jeg ga opp fordi jeg fant roen. Roen i å aldri finne eller aldri vite. For jeg fant aldri. Og jeg ville aldri finne, uansett hvor mye jeg lette. Derfor erklærte jeg leiteaksjonen som avsluttet. Eller saken for henlagt. Det passer meg bra. Tar du pause? Finner du ingenting? Det er ikke rart, kjære deg. Har du tenkt til å leite mer også? Da skal jeg ikke avsløre noe ennå. Ta deg et glass vann. Jeg var tørst en gang, jeg også. Nå føler jeg ikke for å fylle på noe mer. Hva synes du om grønt, forresten? Jeg har en tendens til å falle for det grønne. Jeg har blitt kalt jordnær. Kanskje er det derfor jeg liker det grønne. Du ser det nok ikke, nei. Jeg avslører som sagt ingenting ennå. Jeg får litt lyst til å sette meg ved siden av deg. Trøste deg. Jeg trodde ikke du ga opp, jeg. Men jeg tok visst feil. Du melder altså pass? Det er greit, det. Jeg kan forklare. Det var en trost i hagen i stad. Men den fløy. Nå er den ikke der lengre. Derfor, kjære deg. Derfor. Nå får du vel gå hjem. Middagen bør være klar snart.
God kveld. Eller god natt, god morgen, god dag. Alt ettersom.

Pakker og flytter - et innlegg om ingenting

Nå er det en uke til jeg har hybelen. Jeg tror ikke jeg helt skjønner at jeg snart ikke bor her lenger. Men jeg pakker nå i alle fall. Og jeg har funnet ut at jeg har alt for mange bøker, dvd-er og cd-er. Jeg har pakka fire pappesker fulle av det alt, og jeg har enda mer igjen! Kanskje det ikke er så ille at jeg ikke lenger vil støtte musikkbransjen (og filmbransjen) lenger? Så fyller jeg ikke opp med enda mer dvd-er og cd-er...
Og hvordan pakke smart? Hva skal jeg pakke først og hva sist?
Oh, jeg gleder meg så veldig! Og gruer meg litt til å dele bad... Men jeg får hvertfall en kvadratmeter mer å boltre meg på enn det jeg har nå! Og så må jeg bli flinkere på å lage ordentlig middag... Hvis ikke blir jeg sikkert fryktelig tynn... Jeg tror det kan være en god slankekur å flytte vekk fra folk som lager mat for en! Så... Har dere mattips, kom med dem!

Også har jeg brukt alt for mye penger på klær nå... Yndlingsbutikken min har salg! Men søren, for noen fine klær jeg har fått meg!


Song of the day:

I'm gonna be your pirate!

Nå har jeg mast litt om hva jeg skal gjøre med artister som gir ut platene sine på plateselskapene som er "on the black list". Og jeg har tenkt ferdig, nå laster jeg ned. Jeg er en pirat. "Wæow, big deal", tenker du sikkert "Hvem laster ikke ned ulovlig?". Jeg ungikk det. Noe av det eneste jeg lasta ned ulovlig før nå var den ene Pokemon-serien. Men nå er jeg altså en av de ulovlige nedlasterne. Og jeg har alt lasta ned to hele discografier. Starting hard. Det er litt rart, og jeg må innrømme at jeg ikke liker det. Jeg liker egentlig å gå i butikken og kjøpe plata, ta den med meg hjem og putte den i cd-spillern. Ikke bare synes jeg det er koselig å ha kjøpt plata og kunne ha den stående i hylla, men jeg liker også å støtte artistene. Hvertfall når flere av dem ikke er av de som tjener fett på yrket sitt. Jeg betaler for det de jobber for.
Men nå er det nesten slutt. I alle fall for de som gir ut på plateselskaper som Sony og Universal. Beklager, men jeg vil ikke ha dobbeltmoral. Jeg støtter plateselskapene mer enn artistene om jeg kjøper platene. Så, the Pirate Bay ftw! Så kjøper jeg heller platene deres hvis de går over til andre selskaper.
Jeg vil ikke være noen pirat. Jeg har ikke lyst til å laste ned ulovlig. Men jeg må innrømme at jeg heller vil være en pirat enn å støtte noen i den kampen jeg er helt imot. Plateselskaper; dere kan takke dere selv for at jeg nå "stjeler" deres produkter. Jeg skammer meg ikke, og jeg mener ikke jeg gjør noe feil. Tvert imot. Så om jeg noensinne skal hilse på dere, vil jeg gjøre det slik:
"Hei, jeg heter Line, og jeg er din pirat."




Fra The IT Crowd