Åpen debatt om Datalagringsdirektivet (DLD)

ICJ-Norge, Advokatforeningen, Forsvarergruppen av 1977 og Institutt for kriminologi og rettssosiologi arrangerer en åpen debatt om lovforslaget om å implementere DLD onsdag 2. mars kl 17:30. Debatten finner sted på Juridisk fakultet (UiO), i auditoriet i 7. etasje i Domus Nova, St Olavs plass 5.
Blant annet skal Bjørn Erik Thon (direktør i Datatilsynet) og Høyres DLD-saksordfører Ingjerd Schou ha åpningstaler.
Jeg har ikke funnet noen info om at foredraget skal sendes direkte eller i opptak på TV, radio eller internett.

Med andre ord: Be there!

Edit: NUUG (Norwegian Unix User Group) filma debatten, og opptaket er tilgjengelig her.

Klimaet: Hvordan ta tiltak

Bildet er henta fra
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund sine nettsider.

Jeg har lest Tone Granaas sin kommentar om klimatrøtthet blant nordmenn. Det er vel ganske treffende. Vi bryr oss lite eller ingenting. Og med det, mener jeg ikke at vi ikke kan diskutere temaet som brennende klimaentusiaster hver gang temaet kommer opp i passende omstendigheter. For vi har virkelig engasjement når vi har lyst.

Fordi vi er hyklere

Nei, men det jeg mener er at vi ikke er villige til å tenke over problemene eller ta noen tiltak selv. Ikke i hverdagen, ikke i egnede situasjoner. Vi reiser med fly, selv distanser vi godt kunne ha kjørt med tog. Vi kjøper mer enn vi trenger, vi kjøper nytt selv om vi fint kan bruke det gamle og vi kaster mer enn noen gang. Vi ser ikke to ganger på varene vi kjøper, for å sjekke om det er kvalitet nok, eller hvordan, eller hvor, det er produsert.

Når det kommer til hverdagen er vi alle noen store hyklere. Vi gjør ikke det vi sier. Vi demonstrerer mot oljeboring i Lofoten. Men vi velger ikke å kjøpe fisken derfra, men heller den billigere som vi ikke veit hvor kommer fra. Vi raser over nedhoggingen av reinskogen, men hva velger du når du handler nye tremøbler og ny parkett?

Jeg håper vi alle blir flinkere, og mer villige, til å tenke over våre valg i hverdagen. Her har jeg laget en liste over ting jeg mener er enkle tiltak for oss alle:

• Når vi handler 
• Se etter svanemerkede produkter (de finnes i alle priskategorier)
• Vurder økologiske varer
• Vurder å kjøpe gjenbruk
• Se etter kortreiste varer (det er mer miljøvennlig enn å sponse varer som reiser jorda rundt)
• Kjøp, og bruk, minst mulig engangs-varer som plastbestikk og plastkopper
• Begrens kjøp av ting du ikke har bruk for (kvinner: se to ganger på klesshoppinga deres)
• Ikke kjøp mer enn du forbruker
• Bruk handlenett, sekk eller veske for å begrense plastpose-forbruket
• Se etter strømeffektive (A, A+, A++) hvitevarer
• Unngå varer fra reinskogen, og andre truede områder
  
• Når vi skal ut (LA BILEN STÅ!)
• Gå eller sykle så ofte du har muligheten. De fleste av oss er ikke nødt til å kjøre til butikken. Ikke hver gang.
• Reis kollektivt så ofte som mulig (ja, noen ganger tar det lengre tid, men har du ikke tid til det?)
• Velg oftere tog/buss framfor fly for kortere distanser
• Unngå en-manns-bilturer, og ikke vær redd for "dårlig" vær (ta på nok klær, og ta beina fatt)!
  
• I hjemmet
• Unngå å varme opp steder du ikke oppholder deg noe særlig
• Om mulig, fyr med ved! Og fyr riktig! 
• Skru av lys, TV-er og lignende når du ikke bruker rommet
• Se etter løsninger som krever mindre oppvarming, og bruk tøfler! (Blir beina kalde, fryser du lettere)
• Bruk restematen, kast mindre!
• Kildesorter avfallet ditt så langt avfallssorteringen i området ditt tillater det
• Bruk mindre varmtvann, det står omtrent for 15% av strømforbruket!
• Har vaske- eller oppvaskmaskina di spareprogram, bruk dette når du kan!
• Tenk generelt over strømforbruket ditt, og se etter muligheter for å begrense det, sommer som vinter.

For mer utfyllende, og flere, tips, se Grønn Hverdag sine sider om strømsparing generelt, strømsparing i kjøkkenet, søppel og mange andre temaer. Håper på innspill og kommentarer til dette innlegget. Har du noen tips for å være mer miljøvennlig?

Min favorittdessert

Bildet er henta fra thejapanesekitchen.com

Denne desserten er fantastisk god! Passer selvsagt best om sommern, med norske bær på. Lag masse, og nyt!

Panna cotta med jordbær og jordbærsaus

Panna cotta


Ingredienser:
2 ½ dl melk
3 ss sukker
3 stk gelatinplater
1 beger vanlijekesam

Kok opp melk, sukker og frø av vaniljestangen. Legg gelatinplater i kaldt vann ca. 7 minutter. Klem vannet ut av gelatinen og smelt platene i den varme melkeblandingen. Avkjøl til romtemperatur.

Rør inn kesam og fordel pannacotta i porsjonsglass. Sett desserten kjølig for å stivne i ca. 2 timer.

Jordbærsaus


Ingredienser:
Jordbær
Limesaft
Vanlijesukker
Vann

Kjør jordbærne i en stavmikser eller en blender. Bland vann, limesaft og vaniljesukker etter smak, og bland alt sammen. Ha i en serveringsmugge.

Server panna cottaen med halve jordbær på toppen.

Litt fra London

Da var Londonferien omme. Og jeg er én e-bokleser, to pensumbøker, en masse te, og én franskbok rikere. Vi sov på Royal Eagle Hotel i Paddington. Jeg har ikke mye positivt å si om det hotellet, det kunne ha vært reinere, bedre service, bedre frokost, og ja, alt i alt er det ikke et hotell jeg vil komme tilbake til. Men vi fikk i alle fall sove om natta. Ellers har vi spist god mat, drukket noen liter med kaffe og te, gått langt og brukt mye tid og penger. Vi brukte en god del timer på Science Museum, var en stund på Natural History Museum, og gikk innom Tate Britain. Vi tok den obligatoriske turen over London Bridge, og derfra bar turen inn på Tower of London.
Her er noen bilder.

Kensington Gardens

Utenfor Royal Albert Hall. Legg merke til "hatten".

Science Museum. Ford Model T.

Natural History Museum. Tyrannosaurus.

London Bridge

Tower of London.

Tower of London. Kongens seng.

Tower of London. Sjakkbrikke (ukjent hvilken).

E-bokleser
Som sagt har jeg altså kjøpt en e-bok-leser; nemlig iriver Cover Story. Den bruker E Ink, har en 6" skjerm, har WiFi (noe jeg ikke tror jeg kommer til å bruke noe særlig), er lett (282 gram) og best av alt; den kjører Linux. Det gjør meg glad!
Jeg har prøvd e-pub og pdf på den, hvor e-pub fungerer veldig bra, men pdf ikke er helt optimalt. Det fungerer greit nok, heldigvis. Med WiFi har man tilgang direkte til e-bokhandlerens nettside (Waterstones sin for meg), og på den måten er man ikke nødt til å bruke en PC for å handle e-bøkene sine.
I tillegg har den en musikkspiller, den tar filformatene ogg, mp3 og wma. Ikke at det er veldig nødvendig å ha musikkspiller på e-boklesern sin, men det er ganske behagelig. Den har både integrerte høyttalere og inngang til hodetelefoner. I tillegg har den touch-skjerm, noe som gjør størrelsen på leseren mindre, da den ikke trenger tastatur.

Et godt kjøp, mener nå jeg. Anbefales virkelig!

London calling

Så da var tiden inne for en ny London-tur. Det blir en 6-netters-tur, mandag (i morra) til søndag, meg og kjæresten. Vi har flere idéer om hva vi skal gjøre der, men ikke veldig mange konkrete planer ennå. Først og fremst skal vi innom Waterstones for å kjøpe et eksemplar av irivers ebokleser, pensumbøker (som er billigere der enn på Akademika), m.m.. Ellers har vi noen kaféer og restauranter vi har tenkt å besøke. Ellers vurderer vi bl.a. dette:

- Science Museum (meget sannsynlig at vi stikker innom)
- Natural History Museum
- Highgate Cemetery
- Hampton Court Palace
- Holland Park
- Tate Britain (evt Modern)

I tillegg har jeg prøvd å finne biblioteker som har leseplasser åpne for folk og fe. Foreløpig har jeg kun British Library på lista over mulige lesesteder, men er usikker på om det faktisk er åpent for alle. Vi får vel lest på hotellet, om ikke andre alternativet dukker opp. Semesteret har starta opp, og vi må følgelig studere litt mens vi er der.

Har dere noen andre tips litt utenom de vanlige severdigehetene? Spesielle, koselige kaféer, restauranter eller lignende f.eks. Jeg prøver å unngå de store kjedekaféene, de er ganske kjedelige.

På gjensyn!

Ord jeg liker

Vi har så mange fine ord og uttrykk, at jeg synes det er litt synd at vi ser til engelsk for å ordlegge oss. Noen ord har et estetisk preg, mens andre rett og slett krydrer språket. Her er min (ufullstendige) liste over ord med klang, vri, særpreg og stil:

De estetiske:
- Dog
- Gremmes
- Vred
- Adjø
- Farvel
- Beklager (det høres så mye penere ut enn "unnskyld")
- Om forlatelse
- Ergo (ja, det er latin, men det er pent)
- Mon tro
- Bære nag
- Svinne hen
- Simpelthen
- Æresord

Krydder i setninga:
- Luta (som i "luta lei")
- Heidundrende
- Luguber

Og trenger man kraftuttrykk, er det mye å velge i:
- Banna bein
- Dæven døtte
- Dra dit peppern gror / Dra til blokksberg
- Dra pokker i vold
- Kålhode (om folk, gjerne uttalt "kålhue")
- Gå ta' banen (hvordan skrives det?)
- Inni granskauen
- Dæven steike

Uttrykk:
- Sitte med skjegget i postkassa
- I tilfelle regn
- Vill i nikkersen
- Søren klype
- I all verdens land og rike
- Jommen sa jeg smør
- I grevens tid
- Diskutere pavens skjegg
- Fru Blom
- Mutters aleine
- Kjære vene
- Gud bedre

Og noen flere ord:
- Fnatt
- Fysen (betyr "lysten", for de som ikke visste det)
- Loppekasse
- Eplekjekk
- Brillefin
- Spankulere
- Gyselig
- Obsternasig
- Håndgemeng

Til ettertanke

Jeg bygger en dag
- min dag
Stein etter stein.
Til et liv
et mønster
som jeg skal kunne

vedkjenne meg

Jeg bygger et liv
og det er kanskje
på stoltheten det går løs
om jeg så bygger
galt

Hvorfor må vi gi til alle?

Det er en kjent sak at vi nordmenn svir av både det ene og det andre kredittkortet i desember. Hvor mye kjøper vi julegaver for? Beregninger viser at sørlendingene bruker i snitt 10 000 kroner på julegaver hvert år. 10 000?! Hvert år! Vi har virkelig blitt noen idioter besatt av materielle goder. Er det alt vi veit om?

Ja, det blir mange lapper ut av vinduet, når stort og smått skal få sitt under treet. En hel slekt og sikkert noen venner at på til, det koster jo, såklart! Men må det gjøre det? Flere organisasjoner gjør sitt for at vi skal bruke pengene på noe annet enn enda flere ting til alle oss som har mer enn nok ting. Gaver som griser, geiter, ovner og kondomer til folk som trenger det, må jeg si absolutt er et godt alternativ. Grønn hverdag har en fin liste over alternative gaver. Når vi føler at vi må gi noe til alle, er det fint om vi ikke kjøper lysestaker, cder og vinglass i hytt og pine. Det er fint om vi kan bruke anledningen til å gi til andre enn vi som har "alt". Men fortsatt synes jeg noe er fryktelig, rungende galt; hvorfor må vi gi til alle?

Jeg liker godt hva julegavetradisjonen burde ha vært, og hva den antakelig var for ikke alt for mange år tilbake, nemlig glede dine nære og feire høytiden. Og jeg liker å gi andre noe. Men jeg vil holde meg til foreldre, søster, besteforeldre, kjæreste og et par venninner. Dere som betyr mest i livet mitt. Men jeg trenger ikke gi ting. Hvorfor skal jeg gi ting?

Jeg kan lage et fint kort, ramme inn et koselig bilde, bake hjembakst, eller invitere på middag eller en kopp varm te. Noen ord om hvor mye folk betyr for oss, tror jeg alle og en hver setter pris på. Hvorfor er ikke det nok? Hvorfor skal jeg løpe rundt i butikker og prøve å finne ut hva de kanskje kan ha nytte av? Og hvorfor skal jeg måle gavens verdi i penger? Om jeg veit om noe de faktisk trenger, er saken en ganske annen. Men trenger mor ei ny morgenkåpe? Trenger far et nytt slips? Skal jeg legge enda en bok under treet til bestefar? Bøker til ham som har hylle opp og hylle ned med bøker han aldri vil lese igjen?

Jeg må si, jeg skjønner det ikke: Hvorfor skal jeg kjøpe noe til dere som har så mye fra før? Kan vi ikke alle heller møtes over en god middag i romjula?

Hvorfor handler jula mer om gaver enn om hyggelig samvær?

Kan du la bilen stå i vinter?

Vinteren er i de større byene i Norge antakeligvis den tida på året forurensninga merkes sterkest. Vi ser den godt; den sorte og brune snøen. Derfor er det kanskje rart at vi ikke tenker mer på den? Folk uten astma, andre pustevansker, hjertelidelser og allergier tenker antakeligvis ikke veldig mye over hvor forurensa bylufta er. Kanskje med unntak av at de må vaske bilen oftere.

Jeg bor i Oslo. Det er ille her. Men jeg er glad jeg ikke bor i Bergen, der skal det være enda verre. Den 2. februar i år hadde de (allerde) gått forbi grensa for hvor mange timer byen kan ha for høye verdier av nitrogendioksid i lufta per år. Det sier litt om fjorårets vinter! Og det ser ut til at denne vinteren heller ikke blir noen fryd.

Hvorfor det er om vinteren forurensninga blir så ille skyldes et fenomen som heter inversjon. Inversjon er kort sagt at temperaturen stiger med høyden. Ved samme lufttrykk er kald luft tynger enn varm luft, og hvis temperaturen ved bakken da faller, vil den kalde lufta legge seg nederst. Det vil si at i byer hvor sentrum ligger i en dal eller lignende vil vi få et slags varmelokk over sentrum når det er kaldt og klart, og gjerne lite vind. Fra meteorologisk institutt sin wiki: "5. januar 2002 kl 8 registrerte man i Oslo -13,1°C på Blindern (snaut 100 moh), mens lufta ved Tryvann (500 m.o.h.) hadde en temperatur på +2,3°C. Dvs en forskjell på 15,4 grader." Den kalde lufta er tung, og vanskelig å flytte på, og dermed vil forurensninga også bli her og ikke bevege seg ut i omgivelsene. Dermed merker vi mye bedre den høye forurensinga vi har i byene.

Det enkleste tiltaket er kanskje være å prøve å bruke bilen mindre. Vi som bor og jobber/studerer i nærheten av kollektivtrafikk kan vel enkelt la bilen stå noen ganger? Nå som Ruter har satt inn flere t-baner på østkanten av Oslo, må jeg innrømme at turen er mye mer behagelig enn før, selv midt i morgenrushet!

Selv om jeg bare har allergier blir jeg faktisk dårlig av forurensinga. Enkelte dager forrige vinter var det ikke noe poeng i å gå ut, for jeg var så dårlig. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er for de som har pustevansker. Foreløpig er ikke lufta i hovedstaden kategorisert som dårlig, men det er den absolutt i Bergen. Der er den "Svært dårlig". Sjekk ut denne yr.no-artikkelen for å se hvilke helseskader forurensinga kan gi.

Kan du være så snill å la bilen stå litt oftere i vinter?



Kilder:

http://www.luftkvalitet.info/

http://www.nilu.no/index.cfm?ac=news&text_id=33180&folder_id=4316&view=text

http://metlex.met.no/wiki/Inversjoner

http://www.yr.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.6973662

http://www.yr.no/nyheter/1.7386830

Det store middagstipset

I går lagde jeg en fantastisk god vegetarrett (egentlig vegan); fylte kålblader med sopp. Oppskriften er fra norsk vegetarforenings nettsider, og er ikke vanskelig å lage. Det eneste jeg sleit noe med, var å rive kålbladene av kålhodet, for de blir fort revet i stykker. Det resulterer også i at rullene ikke sitter så godt sammen, men det var ikke noe problem, siden det først er på tallerkenen man merker det. Og da bruker man jo uansett kniv og gaffel!

Soppen vi brukte var kantareller, så om du har muligheten til å bruke det, anbefales det på det sterkeste! Jeg tror at sjampinjonger, som har litt lite smak, vil bli litt mer kjedelig i denne retten. Selv vil jeg antakelig blande litt kantarell og sjampinjong neste gang, da jeg vil tro det blir dyrt å kjøpe så mye kantarell.

Fra oppskrifta er det beregna 2 fylte kålblader per person. Kålbladene er ikke så veldig mettende, så om du ikke har mye tilbehør, ville jeg beregna 3 på hver.

Vel, bon appétit! Dette er en ny favoritt hos meg.

Her er oppskrifta (henta fra veg-veg.no):

4 pers.

8 store kålblader

Fyll:
2 ss. olivenolje
1 løk
4 hvitløksfedd
225 gr. sopp
1/2 kopp (bulghur)hvete
8 modne tomater
en håndfull ferske urter
1 kopp valnøttkjerner

Til sausen:
2 ss. olje
1 liten løk
3 hvitløksfedd
115 gr. sopp
1 ss. hvetemel
2 ss. soyasaus
1 ss. grov sennep
3 dl. buljong

Skold kålbladene i kokende vann i 20-22 minutter. Hell ut det varme vannet, og skyld bladene i kaldt vann noen sekunder. Kutt løken i små biter, press hvitløken, og skjær soppen i biter.

Stek løken i oljen til den er gyldenbrun. Ha i hvitløken og soppen, og la det hele steke ett minutt. Hell i mellomtiden kokende vann over hveten, og la den stå til den er myk (ca. 10 minutter).
Finhakk tomatene. Ha så i hveten, tomatene, valnøttkjernene og urtene sammen med løken, hvitløken og soppen. Rør alt godt sammen, og krydre etter smak. Legg så fyllet ned på kålbladene, som rulles sammen og legges ved siden av hverandre i en ildfast form.

Sausen lages så ved å varme den finhakkede løken i olje til den er gyldenbrun. Ha presset hvitløk og finkuttet sopp, og resten av ingrediensene. Kok opp det hele til det har en tykk konsistens. Hell sausen over kålbladene, dekk formen med aluminiumsfolie, og varm alt sammen ved 150 grader i 45 minutter.