13. mars 2011

Jeg er ikke sint, jeg er bare veldig, veldig skuffet

Vel, det er nesten sant. Men bare nesten. For jeg er sint, òg. Veldig sint!

Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av Høyre, og har heller aldri påstått at de er et prinsippfast og troverdig parti (dog heller ikke det motsatte). Men nå skuffer de. De sier ja til å implementere datalagringsdirektivet, på tross av deres egne løfter og beskrivelser av seg selv. Bare en lett skumlesning gjennom første-sida om Høyres prinsipper tilsier at de ved å si ja til DLD bryter sine egne ord. I sine valgløfter fra forrige stortingsvalg, skriver de blant annet dette:

"9.4 For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre:
     ...
  • redusere overvåkingen i samferdselssektoren 
  • stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet 
    ..."

Nå bryter de helt med sine egne løfter. På toppen av det hele har det kommet frem at 11 av Høyres stortingsrepresentanter har sagt nei til implementasjonen. Fordi Arbeiderpartiet er det eneste partiet som har sagt ja (før dette), er det nødvendig at under 10 representanter fra Høyre stemmer nei for at DLD kan bli en del av den norske lov. Men til tross for at dette ikke er oppnådd, sier Høyre ja. Spørsmålet blir om de vil la representantene sine få stemme fritt eller ikke.

Verdt å nevne er det også at uvanlig mange har meldt seg ut av Høyre etter beslutningen om DLD. Folket vil ikke ha en regjering som bygger lovverk basert på mistillit til borgerne. Vi skal være uskyldige inntil det motsatte er bevist! Ikke behandles som skyldige i "i tilfelle regn"!

For mer info, og en bedre utredning av saken, se Anders Brenna sitt blogginnlegg, "Huskelapp til Høyre".

4. mars 2011

Personvern og frihet: Bryr vi oss?

Vi bruker massevis av tid på å sende personlig data over nettverk. Aktivt og uaktivt. Både med telefoner, PCer og andre tilkoblede enheter. Via disse midlene gir vi opp mer informasjon enn vi ofte tror. Hvor vi befinner oss, hvem vi har kontakt med, hvilke nettsider vi besøker og mye mer. Og mye av dette blir ikke sletta.
Tenker du noe over hvor mye, og hva slags, informasjon som blir lagra om deg via internett? Hvor mye bryr du deg om personvernet ditt?

Facebook

I dag er kanskje Facebook et av de mest aktuelle aktørene å dra fram i en slik sammenheng. Facebook lagrer informasjon om deg, uavhengig av om du er medlem eller ikke. De lagrer hvilke nettsider du besøker, og evt hvilke bilder du var tagget i før du blir medlem. Så om du nå skulle komme traskende etter, og "endelig" melde deg inn, tro for all del ikke at du starter med blanke ark! Profilen din ligger og venter på deg. Facebook har laget den alt.

Et annet aspekt er hva du frivillig deler. Og med hvem. Hvor lukka kan du gjøre profilen din, tror du? Vel, tilsynelatende ganske lukka. Men om du prøver å skjule alt, slik at folk ikke en gang kan søke opp navnet ditt, kan de allikevel finne deg via e-posten din. Facebook handler jo tross alt om nettverk mellom mennesker, de kan da ikke lukke søketjenesten helt!

Så, hva deler du? Hvor du er? Hvor du har vært? Ditt fulle navn? Hvor du bor? Bilder? Burde det ikke være avskrekkende å tenke på hvor mye informasjon andre selskaper har lagret om deg? Men det er ikke alltid det hjelper å la være å dele info om seg selv. Andre, ofte venner, gjør det for deg.

Jeg synes det er skremmende hvor greit vi synes det er å gi ut info om andre. De fleste av oss veit vel innerst inne at vi egentlig er nødt til å be om tillatelse før vi deler slikt på nett. Både bilder, filmer, og mer "normal" info. For eksempel ser jeg at det er ganske normalt å dele telefonnumre via vegg-meldinger på Facebook. Ikke bare sine egne, men også andres! Hvorfor synes vi dette er greit? Hvorfor ber vi ikke om tillatelse før vi deler andres informasjon?

Datalagringsdirektivet

Facebook er bare et av mange tilfeller. Men spørsmålet mitt er, hvor mye bryr du deg om personvernet ditt? Mens jeg skriver dette, er fortsatt ikke spørsmålet om implementasjonen av Datalagringsdirektivet (DLD) avgjort ennå. Og selv om jeg har inntrykk av at vi er mange i landet som ikke er for, virker det på meg som om alt for få orker å si at de er imot. Vil partienes standpunkter i denne saken påvirke hva du stemmer i valget til høsten? Vil du være villig til å skrive under kampanjer for å vise at du sier nei? Eller delta på demonstrasjoner?

DLD handler tross alt om personvern. Og jeg blir lei meg når jeg ser hvor lite folk bryr seg. Facebook-kulturen har tatt oss av dage. Eller kanskje er det den borskjemte i-lands-kulturen vår som gjør oss så late, naive og ignorante at vi ikke engang tenker over muligheten for at friheten vår kan ta slutt. Det er som om vi tenker at uansett politiske beslutninger her i landet, så vil ikke vår livssituasjon endres.

Men er ikke frihet også å ha muligheten til å ferdes anonymt? Er det ikke å bli behandla likt som alle andre, og å kunne føle seg trygg? Og er det ikke å ikke bli frarøvet friheten, tryggheten og ytringsfriheten helt uten grunn? Jo, det mener jeg frihet er. Brudd på personvernet, går ut over vår frihet. Jeg kan ikke si ja til DLD når det begrenser friheten og tryggheten til hele befolkninga, uten at vi har begått straffbare handlinger som tilsier at vi fortjener det.

Facebook-kulturen er ubehagelig. Men Facebook, og andre slike tjenester er fortsatt kommersielt. Og et amerikansk selskap har vi i Norge begrenset med muligheter for å påvirke reglene til. Det beste vi i dag kan gjøre, er å tenke godt over hva vi deler av informasjon. For alt kan komme på avveie.
Men Datalagringsdirektivets implementering vil være et tiltak fra staten. Vi kan ikke velge å unngå det, det blir dytta på oss. At staten skal behandle oss med mistanke og som potensielle fiender fra vi er små barn, burde ikke være greit. I vår digitale hverdag, er det nesten ikke et valg å unngå å dele visse typer informasjon om oss selv. Hva kan vi gjøre for å verne privatlivet og personvernet vårt med et slikt lovverk?

Vi tror vi bor i en himmel hvor politikk og engasjement bare er til pynt. Men nå burde vi våkne, og se at personvernet trenger engasjement fra folkets side mer enn noen sinne. Ikke bare ved å engasjere seg i Datalagringsspørsmålet, men også ved å vurdere den frivillige delinga vår av info på nett.



Lenker:
Wikipedias artikkel om DLD
Signer brev til Stortinget: Vi ber Stortinget si nei til DLD.
Underskriftskampanje mot DLD
Kart over Facebooks personvernsinnstillinger gjennom årene
Hvorfor det er så viktig å stoppe Datalagringsdirektivet

25. februar 2011

Åpen debatt om Datalagringsdirektivet (DLD)

ICJ-Norge, Advokatforeningen, Forsvarergruppen av 1977 og Institutt for kriminologi og rettssosiologi arrangerer en åpen debatt om lovforslaget om å implementere DLD onsdag 2. mars kl 17:30. Debatten finner sted på Juridisk fakultet (UiO), i auditoriet i 7. etasje i Domus Nova, St Olavs plass 5.
Blant annet skal Bjørn Erik Thon (direktør i Datatilsynet) og Høyres DLD-saksordfører Ingjerd Schou ha åpningstaler.
Jeg har ikke funnet noen info om at foredraget skal sendes direkte eller i opptak på TV, radio eller internett.

Med andre ord: Be there!

Edit: NUUG (Norwegian Unix User Group) filma debatten, og opptaket er tilgjengelig her.

19. februar 2011

Klimaet: Hvordan ta tiltak

Bildet er henta fra
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund sine nettsider.
Jeg har lest Tone Granaas sin kommentar om klimatrøtthet blant nordmenn. Det er vel ganske treffende. Vi bryr oss lite eller ingenting. Og med det, mener jeg ikke at vi ikke kan diskutere temaet som brennende klimaentusiaster hver gang temaet kommer opp i passende omstendigheter. For vi har virkelig engasjement når vi har lyst.

Fordi vi er hyklere

Nei, men det jeg mener er at vi ikke er villige til å tenke over problemene eller ta noen tiltak selv. Ikke i hverdagen, ikke i egnede situasjoner. Vi reiser med fly, selv distanser vi godt kunne ha kjørt med tog. Vi kjøper mer enn vi trenger, vi kjøper nytt selv om vi fint kan bruke det gamle og vi kaster mer enn noen gang. Vi ser ikke to ganger på varene vi kjøper, for å sjekke om det er kvalitet nok, eller hvordan, eller hvor, det er produsert.

Når det kommer til hverdagen er vi alle noen store hyklere. Vi gjør ikke det vi sier. Vi demonstrerer mot oljeboring i Lofoten. Men vi velger ikke å kjøpe fisken derfra, men heller den billigere som vi ikke veit hvor kommer fra. Vi raser over nedhoggingen av reinskogen, men hva velger du når du handler nye tremøbler og ny parkett?

Jeg håper vi alle blir flinkere, og mer villige, til å tenke over våre valg i hverdagen. Her har jeg laget en liste over ting jeg mener er enkle tiltak for oss alle:
  • Når vi handler 
    • Se etter svanemerkede produkter (de finnes i alle priskategorier)
    • Vurder økologiske varer
    • Vurder å kjøpe gjenbruk
    • Se etter kortreiste varer (det er mer miljøvennlig enn å sponse varer som reiser jorda rundt)
    • Kjøp, og bruk, minst mulig engangs-varer som plastbestikk og plastkopper
    • Begrens kjøp av ting du ikke har bruk for (kvinner: se to ganger på klesshoppinga deres)
    • Ikke kjøp mer enn du forbruker
    • Bruk handlenett, sekk eller veske for å begrense plastpose-forbruket
    • Se etter strømeffektive (A, A+, A++) hvitevarer
    • Unngå varer fra reinskogen, og andre truede områder
  • Når vi skal ut (LA BILEN STÅ!)
    • Gå eller sykle så ofte du har muligheten. De fleste av oss er ikke nødt til å kjøre til butikken. Ikke hver gang.
    • Reis kollektivt så ofte som mulig (ja, noen ganger tar det lengre tid, men har du ikke tid til det?)
    • Velg oftere tog/buss framfor fly for kortere distanser
    • Unngå en-manns-bilturer, og ikke vær redd for "dårlig" vær (ta på nok klær, og ta beina fatt)!
  • I hjemmet
    • Unngå å varme opp steder du ikke oppholder deg noe særlig
    • Om mulig, fyr med ved! Og fyr riktig! 
    • Skru av lys, TV-er og lignende når du ikke bruker rommet
    • Se etter løsninger som krever mindre oppvarming, og bruk tøfler! (Blir beina kalde, fryser du lettere)
    • Bruk restematen, kast mindre!
    • Kildesorter avfallet ditt så langt avfallssorteringen i området ditt tillater det
    • Bruk mindre varmtvann, det står omtrent for 15% av strømforbruket!
      • Har vaske- eller oppvaskmaskina di spareprogram, bruk dette når du kan!
    • Tenk generelt over strømforbruket ditt, og se etter muligheter for å begrense det, sommer som vinter.

For mer utfyllende, og flere, tips, se Grønn Hverdag sine sider om strømsparing generelt, strømsparing i kjøkkenet, søppel og mange andre temaer. Håper på innspill og kommentarer til dette innlegget. Har du noen tips for å være mer miljøvennlig?

    1. februar 2011

    Min favorittdessert

    Bildet er henta fra thejapanesekitchen.com
    Denne desserten er fantastisk god! Passer selvsagt best om sommern, med norske bær på. Lag masse, og nyt!

    Panna cotta med jordbær og jordbærsaus

    Panna cotta


    Ingredienser:
    2 ½ dl melk
    3 ss sukker
    3 stk gelatinplater
    1 beger vanlijekesam

    Kok opp melk, sukker og frø av vaniljestangen. Legg gelatinplater i kaldt vann ca. 7 minutter. Klem vannet ut av gelatinen og smelt platene i den varme melkeblandingen. Avkjøl til romtemperatur.

    Rør inn kesam og fordel pannacotta i porsjonsglass. Sett desserten kjølig for å stivne i ca. 2 timer.

    Jordbærsaus


    Ingredienser:
    Jordbær
    Limesaft
    Vanlijesukker
    Vann

    Kjør jordbærne i en stavmikser eller en blender. Bland vann, limesaft og vaniljesukker etter smak, og bland alt sammen. Ha i en serveringsmugge.

    Server panna cottaen med halve jordbær på toppen.

    30. januar 2011

    Litt fra London

    Da var Londonferien omme. Og jeg er én e-bokleser, to pensumbøker, en masse te, og én franskbok rikere. Vi sov på Royal Eagle Hotel i Paddington. Jeg har ikke mye positivt å si om det hotellet, det kunne ha vært reinere, bedre service, bedre frokost, og ja, alt i alt er det ikke et hotell jeg vil komme tilbake til. Men vi fikk i alle fall sove om natta. Ellers har vi spist god mat, drukket noen liter med kaffe og te, gått langt og brukt mye tid og penger. Vi brukte en god del timer på Science Museum, var en stund på Natural History Museum, og gikk innom Tate Britain. Vi tok den obligatoriske turen over London Bridge, og derfra bar turen inn på Tower of London.
    Her er noen bilder.

    Kensington Gardens
    Utenfor Royal Albert Hall. Legg merke til "hatten".
    Science Museum. Ford Model T.
    Natural History Museum. Tyrannosaurus.
    London Bridge
    Tower of London.
    Tower of London. Kongens seng.
    Tower of London. Sjakkbrikke (ukjent hvilken).

    E-bokleser
    Som sagt har jeg altså kjøpt en e-bok-leser; nemlig iriver Cover Story. Den bruker E Ink, har en 6" skjerm, har WiFi (noe jeg ikke tror jeg kommer til å bruke noe særlig), er lett (282 gram) og best av alt; den kjører Linux. Det gjør meg glad!
    Jeg har prøvd e-pub og pdf på den, hvor e-pub fungerer veldig bra, men pdf ikke er helt optimalt. Det fungerer greit nok, heldigvis. Med WiFi har man tilgang direkte til e-bokhandlerens nettside (Waterstones sin for meg), og på den måten er man ikke nødt til å bruke en PC for å handle e-bøkene sine.
    I tillegg har den en musikkspiller, den tar filformatene ogg, mp3 og wma. Ikke at det er veldig nødvendig å ha musikkspiller på e-boklesern sin, men det er ganske behagelig. Den har både integrerte høyttalere og inngang til hodetelefoner. I tillegg har den touch-skjerm, noe som gjør størrelsen på leseren mindre, da den ikke trenger tastatur.

    Et godt kjøp, mener nå jeg. Anbefales virkelig!

    23. januar 2011

    London calling

    Så da var tiden inne for en ny London-tur. Det blir en 6-netters-tur, mandag (i morra) til søndag, meg og kjæresten. Vi har flere idéer om hva vi skal gjøre der, men ikke veldig mange konkrete planer ennå. Først og fremst skal vi innom Waterstones for å kjøpe et eksemplar av irivers ebokleser, pensumbøker (som er billigere der enn på Akademika), m.m.. Ellers har vi noen kaféer og restauranter vi har tenkt å besøke. Ellers vurderer vi bl.a. dette:

    - Science Museum (meget sannsynlig at vi stikker innom)
    - Natural History Museum
    - Highgate Cemetery
    - Hampton Court Palace
    - Holland Park
    - Tate Britain (evt Modern)

    I tillegg har jeg prøvd å finne biblioteker som har leseplasser åpne for folk og fe. Foreløpig har jeg kun British Library på lista over mulige lesesteder, men er usikker på om det faktisk er åpent for alle. Vi får vel lest på hotellet, om ikke andre alternativet dukker opp. Semesteret har starta opp, og vi må følgelig studere litt mens vi er der.

    Har dere noen andre tips litt utenom de vanlige severdigehetene? Spesielle, koselige kaféer, restauranter eller lignende f.eks. Jeg prøver å unngå de store kjedekaféene, de er ganske kjedelige.

    På gjensyn!

    15. januar 2011

    Ord jeg liker

    Vi har så mange fine ord og uttrykk, at jeg synes det er litt synd at vi ser til engelsk for å ordlegge oss. Noen ord har et estetisk preg, mens andre rett og slett krydrer språket. Her er min (ufullstendige) liste over ord med klang, vri, særpreg og stil:

    De estetiske:
    - Dog
    - Gremmes
    - Vred
    - Adjø
    - Farvel
    - Beklager (det høres så mye penere ut enn "unnskyld")
    - Om forlatelse
    - Ergo (ja, det er latin, men det er pent)
    - Mon tro
    - Bære nag
    - Svinne hen
    - Simpelthen
    - Æresord

    Krydder i setninga:
    - Luta (som i "luta lei")
    - Heidundrende
    - Luguber

    Og trenger man kraftuttrykk, er det mye å velge i:
    - Banna bein
    - Dæven døtte
    - Dra dit peppern gror / Dra til blokksberg
    - Dra pokker i vold
    - Kålhode (om folk, gjerne uttalt "kålhue")
    - Gå ta' banen (hvordan skrives det?)
    - Inni granskauen
    - Dæven steike

    Uttrykk:
    - Sitte med skjegget i postkassa
    - I tilfelle regn
    - Vill i nikkersen
    - Søren klype
    - I all verdens land og rike
    - Jommen sa jeg smør
    - I grevens tid
    - Diskutere pavens skjegg
    - Fru Blom
    - Mutters aleine
    - Kjære vene
    - Gud bedre

    Og noen flere ord:
    - Fnatt
    - Fysen (betyr "lysten", for de som ikke visste det)
    - Loppekasse
    - Eplekjekk
    - Brillefin
    - Spankulere
    - Gyselig
    - Obsternasig
    - Håndgemeng

    2. januar 2011

    Til ettertanke

    Jeg bygger en dag
    - min dag
    Stein etter stein.
    Til et liv
    et mønster
    som jeg skal kunne

    vedkjenne meg

    Jeg bygger et liv
    og det er kanskje
    på stoltheten det går løs
    om jeg så bygger
    galt


    13. desember 2010

    Hvorfor må vi gi til alle?

    Det er en kjent sak at vi nordmenn svir av både det ene og det andre kredittkortet i desember. Hvor mye kjøper vi julegaver for? Beregninger viser at sørlendingene bruker i snitt 10 000 kroner på julegaver hvert år. 10 000?! Hvert år! Vi har virkelig blitt noen idioter besatt av materielle goder. Er det alt vi veit om?

    Ja, det blir mange lapper ut av vinduet, når stort og smått skal få sitt under treet. En hel slekt og sikkert noen venner at på til, det koster jo, såklart! Men må det gjøre det? Flere organisasjoner gjør sitt for at vi skal bruke pengene på noe annet enn enda flere ting til alle oss som har mer enn nok ting. Gaver som griser, geiter, ovner og kondomer til folk som trenger det, må jeg si absolutt er et godt alternativ. Grønn hverdag har en fin liste over alternative gaver. Når vi føler at vi må gi noe til alle, er det fint om vi ikke kjøper lysestaker, cder og vinglass i hytt og pine. Det er fint om vi kan bruke anledningen til å gi til andre enn vi som har "alt". Men fortsatt synes jeg noe er fryktelig, rungende galt; hvorfor må vi gi til alle?

    Jeg liker godt hva julegavetradisjonen burde ha vært, og hva den antakelig var for ikke alt for mange år tilbake, nemlig glede dine nære og feire høytiden. Og jeg liker å gi andre noe. Men jeg vil holde meg til foreldre, søster, besteforeldre, kjæreste og et par venninner. Dere som betyr mest i livet mitt. Men jeg trenger ikke gi ting. Hvorfor skal jeg gi ting?

    Jeg kan lage et fint kort, ramme inn et koselig bilde, bake hjembakst, eller invitere på middag eller en kopp varm te. Noen ord om hvor mye folk betyr for oss, tror jeg alle og en hver setter pris på. Hvorfor er ikke det nok? Hvorfor skal jeg løpe rundt i butikker og prøve å finne ut hva de kanskje kan ha nytte av? Og hvorfor skal jeg måle gavens verdi i penger? Om jeg veit om noe de faktisk trenger, er saken en ganske annen. Men trenger mor ei ny morgenkåpe? Trenger far et nytt slips? Skal jeg legge enda en bok under treet til bestefar? Bøker til ham som har hylle opp og hylle ned med bøker han aldri vil lese igjen?

    Jeg må si, jeg skjønner det ikke: Hvorfor skal jeg kjøpe noe til dere som har så mye fra før? Kan vi ikke alle heller møtes over en god middag i romjula?

    Hvorfor handler jula mer om gaver enn om hyggelig samvær?