15. januar 2011

Ord jeg liker

Vi har så mange fine ord og uttrykk, at jeg synes det er litt synd at vi ser til engelsk for å ordlegge oss. Noen ord har et estetisk preg, mens andre rett og slett krydrer språket. Her er min (ufullstendige) liste over ord med klang, vri, særpreg og stil:

De estetiske:
- Dog
- Gremmes
- Vred
- Adjø
- Farvel
- Beklager (det høres så mye penere ut enn "unnskyld")
- Om forlatelse
- Ergo (ja, det er latin, men det er pent)
- Mon tro
- Bære nag
- Svinne hen
- Simpelthen
- Æresord

Krydder i setninga:
- Luta (som i "luta lei")
- Heidundrende
- Luguber

Og trenger man kraftuttrykk, er det mye å velge i:
- Banna bein
- Dæven døtte
- Dra dit peppern gror / Dra til blokksberg
- Dra pokker i vold
- Kålhode (om folk, gjerne uttalt "kålhue")
- Gå ta' banen (hvordan skrives det?)
- Inni granskauen
- Dæven steike

Uttrykk:
- Sitte med skjegget i postkassa
- I tilfelle regn
- Vill i nikkersen
- Søren klype
- I all verdens land og rike
- Jommen sa jeg smør
- I grevens tid
- Diskutere pavens skjegg
- Fru Blom
- Mutters aleine
- Kjære vene
- Gud bedre

Og noen flere ord:
- Fnatt
- Fysen (betyr "lysten", for de som ikke visste det)
- Loppekasse
- Eplekjekk
- Brillefin
- Spankulere
- Gyselig
- Obsternasig
- Håndgemeng

2. januar 2011

Til ettertanke

Jeg bygger en dag
- min dag
Stein etter stein.
Til et liv
et mønster
som jeg skal kunne

vedkjenne meg

Jeg bygger et liv
og det er kanskje
på stoltheten det går løs
om jeg så bygger
galt


13. desember 2010

Hvorfor må vi gi til alle?

Det er en kjent sak at vi nordmenn svir av både det ene og det andre kredittkortet i desember. Hvor mye kjøper vi julegaver for? Beregninger viser at sørlendingene bruker i snitt 10 000 kroner på julegaver hvert år. 10 000?! Hvert år! Vi har virkelig blitt noen idioter besatt av materielle goder. Er det alt vi veit om?

Ja, det blir mange lapper ut av vinduet, når stort og smått skal få sitt under treet. En hel slekt og sikkert noen venner at på til, det koster jo, såklart! Men må det gjøre det? Flere organisasjoner gjør sitt for at vi skal bruke pengene på noe annet enn enda flere ting til alle oss som har mer enn nok ting. Gaver som griser, geiter, ovner og kondomer til folk som trenger det, må jeg si absolutt er et godt alternativ. Grønn hverdag har en fin liste over alternative gaver. Når vi føler at vi må gi noe til alle, er det fint om vi ikke kjøper lysestaker, cder og vinglass i hytt og pine. Det er fint om vi kan bruke anledningen til å gi til andre enn vi som har "alt". Men fortsatt synes jeg noe er fryktelig, rungende galt; hvorfor må vi gi til alle?

Jeg liker godt hva julegavetradisjonen burde ha vært, og hva den antakelig var for ikke alt for mange år tilbake, nemlig glede dine nære og feire høytiden. Og jeg liker å gi andre noe. Men jeg vil holde meg til foreldre, søster, besteforeldre, kjæreste og et par venninner. Dere som betyr mest i livet mitt. Men jeg trenger ikke gi ting. Hvorfor skal jeg gi ting?

Jeg kan lage et fint kort, ramme inn et koselig bilde, bake hjembakst, eller invitere på middag eller en kopp varm te. Noen ord om hvor mye folk betyr for oss, tror jeg alle og en hver setter pris på. Hvorfor er ikke det nok? Hvorfor skal jeg løpe rundt i butikker og prøve å finne ut hva de kanskje kan ha nytte av? Og hvorfor skal jeg måle gavens verdi i penger? Om jeg veit om noe de faktisk trenger, er saken en ganske annen. Men trenger mor ei ny morgenkåpe? Trenger far et nytt slips? Skal jeg legge enda en bok under treet til bestefar? Bøker til ham som har hylle opp og hylle ned med bøker han aldri vil lese igjen?

Jeg må si, jeg skjønner det ikke: Hvorfor skal jeg kjøpe noe til dere som har så mye fra før? Kan vi ikke alle heller møtes over en god middag i romjula?

Hvorfor handler jula mer om gaver enn om hyggelig samvær?

22. november 2010

Kan du la bilen stå i vinter?

Vinteren er i de større byene i Norge antakeligvis den tida på året forurensninga merkes sterkest. Vi ser den godt; den sorte og brune snøen. Derfor er det kanskje rart at vi ikke tenker mer på den? Folk uten astma, andre pustevansker, hjertelidelser og allergier tenker antakeligvis ikke veldig mye over hvor forurensa bylufta er. Kanskje med unntak av at de må vaske bilen oftere.

Jeg bor i Oslo. Det er ille her. Men jeg er glad jeg ikke bor i Bergen, der skal det være enda verre. Den 2. februar i år hadde de (allerde) gått forbi grensa for hvor mange timer byen kan ha for høye verdier av nitrogendioksid i lufta per år. Det sier litt om fjorårets vinter! Og det ser ut til at denne vinteren heller ikke blir noen fryd.

Hvorfor det er om vinteren forurensninga blir så ille skyldes et fenomen som heter inversjon. Inversjon er kort sagt at temperaturen stiger med høyden. Ved samme lufttrykk er kald luft tynger enn varm luft, og hvis temperaturen ved bakken da faller, vil den kalde lufta legge seg nederst. Det vil si at i byer hvor sentrum ligger i en dal eller lignende vil vi få et slags varmelokk over sentrum når det er kaldt og klart, og gjerne lite vind. Fra meteorologisk institutt sin wiki: "5. januar 2002 kl 8 registrerte man i Oslo -13,1°C på Blindern (snaut 100 moh), mens lufta ved Tryvann (500 m.o.h.) hadde en temperatur på +2,3°C. Dvs en forskjell på 15,4 grader." Den kalde lufta er tung, og vanskelig å flytte på, og dermed vil forurensninga også bli her og ikke bevege seg ut i omgivelsene. Dermed merker vi mye bedre den høye forurensinga vi har i byene.

Det enkleste tiltaket er kanskje være å prøve å bruke bilen mindre. Vi som bor og jobber/studerer i nærheten av kollektivtrafikk kan vel enkelt la bilen stå noen ganger? Nå som Ruter har satt inn flere t-baner på østkanten av Oslo, må jeg innrømme at turen er mye mer behagelig enn før, selv midt i morgenrushet!

Selv om jeg bare har allergier blir jeg faktisk dårlig av forurensinga. Enkelte dager forrige vinter var det ikke noe poeng i å gå ut, for jeg var så dårlig. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er for de som har pustevansker. Foreløpig er ikke lufta i hovedstaden kategorisert som dårlig, men det er den absolutt i Bergen. Der er den "Svært dårlig". Sjekk ut denne yr.no-artikkelen for å se hvilke helseskader forurensinga kan gi.

Kan du være så snill å la bilen stå litt oftere i vinter?



Kilder:

http://www.luftkvalitet.info/

http://www.nilu.no/index.cfm?ac=news&text_id=33180&folder_id=4316&view=text

http://metlex.met.no/wiki/Inversjoner

http://www.yr.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.6973662

http://www.yr.no/nyheter/1.7386830

15. november 2010

Det store middagstipset

I går lagde jeg en fantastisk god vegetarrett (egentlig vegan); fylte kålblader med sopp. Oppskriften er fra norsk vegetarforenings nettsider, og er ikke vanskelig å lage. Det eneste jeg sleit noe med, var å rive kålbladene av kålhodet, for de blir fort revet i stykker. Det resulterer også i at rullene ikke sitter så godt sammen, men det var ikke noe problem, siden det først er på tallerkenen man merker det. Og da bruker man jo uansett kniv og gaffel!

Soppen vi brukte var kantareller, så om du har muligheten til å bruke det, anbefales det på det sterkeste! Jeg tror at sjampinjonger, som har litt lite smak, vil bli litt mer kjedelig i denne retten. Selv vil jeg antakelig blande litt kantarell og sjampinjong neste gang, da jeg vil tro det blir dyrt å kjøpe så mye kantarell.

Fra oppskrifta er det beregna 2 fylte kålblader per person. Kålbladene er ikke så veldig mettende, så om du ikke har mye tilbehør, ville jeg beregna 3 på hver.

Vel, bon appétit! Dette er en ny favoritt hos meg.

Her er oppskrifta (henta fra veg-veg.no):

4 pers.

8 store kålblader

Fyll:
2 ss. olivenolje
1 løk
4 hvitløksfedd
225 gr. sopp
1/2 kopp (bulghur)hvete
8 modne tomater
en håndfull ferske urter
1 kopp valnøttkjerner

Til sausen:
2 ss. olje
1 liten løk
3 hvitløksfedd
115 gr. sopp
1 ss. hvetemel
2 ss. soyasaus
1 ss. grov sennep
3 dl. buljong

Skold kålbladene i kokende vann i 20-22 minutter. Hell ut det varme vannet, og skyld bladene i kaldt vann noen sekunder. Kutt løken i små biter, press hvitløken, og skjær soppen i biter.

Stek løken i oljen til den er gyldenbrun. Ha i hvitløken og soppen, og la det hele steke ett minutt. Hell i mellomtiden kokende vann over hveten, og la den stå til den er myk (ca. 10 minutter).
Finhakk tomatene. Ha så i hveten, tomatene, valnøttkjernene og urtene sammen med løken, hvitløken og soppen. Rør alt godt sammen, og krydre etter smak. Legg så fyllet ned på kålbladene, som rulles sammen og legges ved siden av hverandre i en ildfast form.

Sausen lages så ved å varme den finhakkede løken i olje til den er gyldenbrun. Ha presset hvitløk og finkuttet sopp, og resten av ingrediensene. Kok opp det hele til det har en tykk konsistens. Hell sausen over kålbladene, dekk formen med aluminiumsfolie, og varm alt sammen ved 150 grader i 45 minutter.

6. november 2010

Hva er det du skriver?

Jeg tror ikke vi nordmenn er unike når det gjelder å ikke overholde skrivereglene i sitt eget språk. Jeg studerer fransk og jeg ser franskmennene gjør det, de og. Det blir ikke mindre irriterende av den grunn.

Vi skriver ikke korrekt norsk. Vi bøyer, tøyer og bryter regler og nå mener jeg ikke bare i personlige e-poster, huskelapper og på chat på internett. Nei, vi skriver feil i søknader, offentlige skriv, artikler, sammendrag av foredrag, når vi skal reklamere for bedriften vår og i kontrakter. Vi gjør det alle sammen, barn og unge som voksne og gamle. Fattig som rik. Høyt utdanna som uten utdanning. Vi finner det i alle yrker og alle samfunnsklasser. Og én ting er felles for det hele: Det hemmer kommunkasjonen! Noen ganger kan det føre til misforståelser, andre ganger kan det føre til at mottakeren av det som er skrevet mister fokuset på det som blir skrevet, og henger seg opp i feilene. Eller kanskje kan skriveren bli tatt useriøst.

Her følger noe vi ofte gjør feil:

Visste du at "inneforstått" ikke er noe ord i våre norske språk? Ikke? Det ser det ut til at mange andre heller ikke veit. Et oppslag i ei norsk rettskrivningsordbok vil si deg at ordet ikke finnes. Ordet vi derimot skal ha tak i er "innforstått". Uten "e". Ingen "e" i "innforstått"! Jeg håper dette kan bli den store nye huskeregelen, på linje med "Den gang da, alltid når."

Og klassikeren: Å dele sammensatte ord. Hvor mange ganger skal det sies? Eller spørsmålet er vel heller; Hvordan skal det formidles? Vi deler aldri sammensatte ord! Vi er vel mange som har hørt og kanskje også ledd av "tunfisk biter" og "ananas ringer". Men allikevel så er det fortsatt en stor slager å dytte mellomrom midt inni et sammensatt ord.

Bruker du mange utropstegn? Det trenger du ikke. Det ser både stygt og useriøst ut, i tillegg til at du høyst sannsynlig bruker det i feil kontekst. Husk! Ett utropstegn er nok. Setter du flere utropstegn etter hverandre, lager du en overdrivelse som ikke hører hjemme i noe seriøst språk. For regler om bruk av utropstegn, se korrekturavdelingen.no sin artikkel om det.

Hvordan skrive riktig? Noen tips: Les over teksten en gang etter du har skrevet den, eller tenk over hva som er riktig og ikke mens du skriver. Kanskje kan du henge opp en gul lapp over kontorpulten din? Det er aldri dumt å skrive godt og minst mulig feilfritt, selv om vi kanskje ikke lenger har noen norsklærer som påpeker det.

Og er du i tvil om hvordan et ord skrives? Finn fram ordboka!

4. november 2010

Høst-Oslo

Som nevnt flere ganger tidligere, så har jeg kjøpt meg kameraet Canon G11. Og jeg driver fortsatt og prøver ut og lærer meg hvordan jeg stiller det inn og hvordan jeg tar gode bilder.
De to øverste bildene har jeg satt innstillingene selv på, og de to nederste har jeg brukt Auto-funksjonen. Dere ser sikkert at jeg fortsatt har et stykke igjen å gå når det kommer til å få fram de klare fargene.
Ingen av bildene er redigert.

Men uansett! Høsten er vakker, også i Oslo, og jeg synes jeg har klart å fange noe av det her!




6. oktober 2010

Du bist terrorist - Datalagringsdirektivet

Etter inspirasjon fra Martin Bekkelund sitt blogginnlegg deler jeg nå en youtube-video som illustrerer datalagringsdirektivet ganske bra:




Vis din motstand mot direktivet ved å skrive under på Stopp Datalagringsdirektivet!

Jeg legger til at organisasjonen Tekna er for direktivet, og dermed blir det null medlemsskap hos dem fra min side! For en liten liste over hvem som er for og hvem som er imot, sjekk Wikipedia sin artikkel om saken.

Når vi trenger å bruke penger

... så finner politikerne ut at vi skal endre gatenavn. 23 gater på Frogner i Oslo skal endre endelser fra -a til -en. Det er greit at det i den bydelen blir brukt mer -en-endelser enn a-endelser, men det trenger da ikke koste penger? Vi snakker nye skilt, adresseendringer og sikkert enda flere "småkostnader". For som nestleder i Frogners bydelsutvalg Hans Høegh Henrichsen (FrP) sier til Aftenposten:

"Hva koster et gateskilt? Jeg tror vi snakker tilsammen 10000-15000 kroner her. Det er lite i forhold til mye annet vi bruker penger på"

Og da skulle det jo være greit! For sannelig, bruker vi mye mer penger på andre ting, så gjør det da ingenting å bruke litt mer! Om det skulle være på noe helt tullete er totalt likegyldig. Eller kanskje er det det beste? Vi er da rett og slett en stat som sløser, det stikker vi ikke under noen stol! Har vi penger, bruker vi dem!

For når vi har så mye her i Oslo by, så er det selvsagt slikt småpirk vi skal bruke penger på. For vi har vel ikke noe mer fornuftig å investere i. Hverken når det gjelder tid eller penger. Vi bor tross alt i hovedstaden.