4. mars 2011

Personvern og frihet: Bryr vi oss?

Vi bruker massevis av tid på å sende personlig data over nettverk. Aktivt og uaktivt. Både med telefoner, PCer og andre tilkoblede enheter. Via disse midlene gir vi opp mer informasjon enn vi ofte tror. Hvor vi befinner oss, hvem vi har kontakt med, hvilke nettsider vi besøker og mye mer. Og mye av dette blir ikke sletta.
Tenker du noe over hvor mye, og hva slags, informasjon som blir lagra om deg via internett? Hvor mye bryr du deg om personvernet ditt?

Facebook

I dag er kanskje Facebook et av de mest aktuelle aktørene å dra fram i en slik sammenheng. Facebook lagrer informasjon om deg, uavhengig av om du er medlem eller ikke. De lagrer hvilke nettsider du besøker, og evt hvilke bilder du var tagget i før du blir medlem. Så om du nå skulle komme traskende etter, og "endelig" melde deg inn, tro for all del ikke at du starter med blanke ark! Profilen din ligger og venter på deg. Facebook har laget den alt.

Et annet aspekt er hva du frivillig deler. Og med hvem. Hvor lukka kan du gjøre profilen din, tror du? Vel, tilsynelatende ganske lukka. Men om du prøver å skjule alt, slik at folk ikke en gang kan søke opp navnet ditt, kan de allikevel finne deg via e-posten din. Facebook handler jo tross alt om nettverk mellom mennesker, de kan da ikke lukke søketjenesten helt!

Så, hva deler du? Hvor du er? Hvor du har vært? Ditt fulle navn? Hvor du bor? Bilder? Burde det ikke være avskrekkende å tenke på hvor mye informasjon andre selskaper har lagret om deg? Men det er ikke alltid det hjelper å la være å dele info om seg selv. Andre, ofte venner, gjør det for deg.

Jeg synes det er skremmende hvor greit vi synes det er å gi ut info om andre. De fleste av oss veit vel innerst inne at vi egentlig er nødt til å be om tillatelse før vi deler slikt på nett. Både bilder, filmer, og mer "normal" info. For eksempel ser jeg at det er ganske normalt å dele telefonnumre via vegg-meldinger på Facebook. Ikke bare sine egne, men også andres! Hvorfor synes vi dette er greit? Hvorfor ber vi ikke om tillatelse før vi deler andres informasjon?

Datalagringsdirektivet

Facebook er bare et av mange tilfeller. Men spørsmålet mitt er, hvor mye bryr du deg om personvernet ditt? Mens jeg skriver dette, er fortsatt ikke spørsmålet om implementasjonen av Datalagringsdirektivet (DLD) avgjort ennå. Og selv om jeg har inntrykk av at vi er mange i landet som ikke er for, virker det på meg som om alt for få orker å si at de er imot. Vil partienes standpunkter i denne saken påvirke hva du stemmer i valget til høsten? Vil du være villig til å skrive under kampanjer for å vise at du sier nei? Eller delta på demonstrasjoner?

DLD handler tross alt om personvern. Og jeg blir lei meg når jeg ser hvor lite folk bryr seg. Facebook-kulturen har tatt oss av dage. Eller kanskje er det den borskjemte i-lands-kulturen vår som gjør oss så late, naive og ignorante at vi ikke engang tenker over muligheten for at friheten vår kan ta slutt. Det er som om vi tenker at uansett politiske beslutninger her i landet, så vil ikke vår livssituasjon endres.

Men er ikke frihet også å ha muligheten til å ferdes anonymt? Er det ikke å bli behandla likt som alle andre, og å kunne føle seg trygg? Og er det ikke å ikke bli frarøvet friheten, tryggheten og ytringsfriheten helt uten grunn? Jo, det mener jeg frihet er. Brudd på personvernet, går ut over vår frihet. Jeg kan ikke si ja til DLD når det begrenser friheten og tryggheten til hele befolkninga, uten at vi har begått straffbare handlinger som tilsier at vi fortjener det.

Facebook-kulturen er ubehagelig. Men Facebook, og andre slike tjenester er fortsatt kommersielt. Og et amerikansk selskap har vi i Norge begrenset med muligheter for å påvirke reglene til. Det beste vi i dag kan gjøre, er å tenke godt over hva vi deler av informasjon. For alt kan komme på avveie.
Men Datalagringsdirektivets implementering vil være et tiltak fra staten. Vi kan ikke velge å unngå det, det blir dytta på oss. At staten skal behandle oss med mistanke og som potensielle fiender fra vi er små barn, burde ikke være greit. I vår digitale hverdag, er det nesten ikke et valg å unngå å dele visse typer informasjon om oss selv. Hva kan vi gjøre for å verne privatlivet og personvernet vårt med et slikt lovverk?

Vi tror vi bor i en himmel hvor politikk og engasjement bare er til pynt. Men nå burde vi våkne, og se at personvernet trenger engasjement fra folkets side mer enn noen sinne. Ikke bare ved å engasjere seg i Datalagringsspørsmålet, men også ved å vurdere den frivillige delinga vår av info på nett.



Lenker:
Wikipedias artikkel om DLD
Signer brev til Stortinget: Vi ber Stortinget si nei til DLD.
Underskriftskampanje mot DLD
Kart over Facebooks personvernsinnstillinger gjennom årene
Hvorfor det er så viktig å stoppe Datalagringsdirektivet

2 kommentarer:

  1. Det er også verd å nevne at dette er et resultat av et sammfunn som heller vil se reklame enn å betale for shit.

    Google er jo også en stor aktør i denne greia, liker det ikke men google er den eneste som greier å levere så bra tjenester som de gjør.

    Fint innlegg, får håpe at folk tar ting til ettertanke og ikke bare tenker "TLDNR".

    SvarSlett
  2. Mange overser ofte lengre tekster, spesielt om det inneholder et snev av en rettende pekefinger. Men det er ikke alltid det fungerer å fatte seg i korthet.

    SvarSlett