13. mars 2011

Jeg er ikke sint, jeg er bare veldig, veldig skuffet

Vel, det er nesten sant. Men bare nesten. For jeg er sint, òg. Veldig sint!

Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av Høyre, og har heller aldri påstått at de er et prinsippfast og troverdig parti (dog heller ikke det motsatte). Men nå skuffer de. De sier ja til å implementere datalagringsdirektivet, på tross av deres egne løfter og beskrivelser av seg selv. Bare en lett skumlesning gjennom første-sida om Høyres prinsipper tilsier at de ved å si ja til DLD bryter sine egne ord. I sine valgløfter fra forrige stortingsvalg, skriver de blant annet dette:

"9.4 For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre:
     ...
  • redusere overvåkingen i samferdselssektoren 
  • stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet 
    ..."

Nå bryter de helt med sine egne løfter. På toppen av det hele har det kommet frem at 11 av Høyres stortingsrepresentanter har sagt nei til implementasjonen. Fordi Arbeiderpartiet er det eneste partiet som har sagt ja (før dette), er det nødvendig at under 10 representanter fra Høyre stemmer nei for at DLD kan bli en del av den norske lov. Men til tross for at dette ikke er oppnådd, sier Høyre ja. Spørsmålet blir om de vil la representantene sine få stemme fritt eller ikke.

Verdt å nevne er det også at uvanlig mange har meldt seg ut av Høyre etter beslutningen om DLD. Folket vil ikke ha en regjering som bygger lovverk basert på mistillit til borgerne. Vi skal være uskyldige inntil det motsatte er bevist! Ikke behandles som skyldige i "i tilfelle regn"!

For mer info, og en bedre utredning av saken, se Anders Brenna sitt blogginnlegg, "Huskelapp til Høyre".

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar