Når politikere tror de skjønner IT

Jeg skriver mye om Datalagringsdirektivet om dagen, for det opptar meg virkelig. Og jeg synes det burde oppta deg òg. Men over til temaet: Det blei i går kjent at Høyre og AP har blitt enige om Datalagringsdirektivet. Jeg har lest deler av avtalen (kortversjon), og jeg blir oppgitt. Jeg lurer på hvor mye rådgivning og hjelp de har mottatt på IT-fronten når de har både kommet fram til at de vil ha en form for datalagringsdirektiv, og i prosessen om å utforme selve avtalen. I avtalen (pdf-dokumentet er lenka til nederst) står det blant annet:

"Lagringsmediet skal sikres elektronisk ('brannmur' mv.)"

og

"Det skal ikke være anledning til eksternt å koble seg til lagringsmediet, dvs at data ikke kan hentes ut 'on line'"

Brannmur... Ok. Det er jo bra, er det ikke? Vel, hva er en brannmur? Det kan være mye rart, det er ikke noen fast definisjon på hvor bra en brannmur må være. Brannmurer er som alt annet du installerer på en maskin: programvare. Og programvare kan være god og dårlig, og graden av sikkerhet kan variere enormt. Er det opp til de enkelte bedrifter å velge brannmur? Da får vi håpe vi er heldige og bruker selskaper som har nok kompetanse til å velge gode løsninger, når staten ikke klarer sikre dette selv!
Videre til sitat nummer to: Bare bruken av begrepet "on line", sier meg at dette ikke er ordene til en person med kunnskap om temaet. Engelsk Wikipedia skriver dette om "online":

"In general, "online" indicates a state of connectivity "

Ja vel, man kan ikke være kobla til lagringsmediet. I det hele tatt? Gjelder dette også lokale nettverk? SSH? Hva slags definisjon har politkerne på begrepet? I tillegg er ordet engelsk, og jeg mener det er utrolig uprofesjonelt av norske politkere å bruke slike uttrykk i offentlige, norske dokumenter.

Når vi i tillegg tenker på at sikker lagring per i dag ikke er mulig å oppnå, synes jeg, om dette er kravene i sin helhet, at det er uansvarlig av staten å ikke sette mer presise krav til oppbevaringa av og sikkerheten til dataene som skal lagres. Jeg er klar over at dokumentet viser til Datatilsynet for nærmere pålegg i disse sakene, og det er bra, da jeg stoler mer på deres vurderingsevne i denne saken. Men jeg mener fortsatt at dette er er uansvarlig av Høyre og AP. Har de tatt med så lite IT-kompetanse som det i dokumentet ser ut til i utredninga av avtalen, stoler jeg ikke på deres dømmekraft og argumenter for implementasjonen av dette. De kan kanskje politikk og lovverk, men når de skal vedta saker som inneholder så mye IT som dette, burde de virkelig ikke ta avgjørelsen aleine. De kan ikke ha tilstrekkelig innsikt i aspektene i saken som folk bruker mange år på å studere. Dette har de virkelig ikke kompetanse i.


Avtaledokumentet mellom Høyre og Arbeiderpartiet:
http://hoyre.no/filestore/BOF_testbilder/110327AVTALEDLDENDELIG.pdf 


Ikke glem: Demonstasjon mot Datalagringsdirektivet utenfor Stortinget i morra, onsdag, kl. 18 til 19!

For mer info, se:
http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/  

Dikt: Til Ungdommen

I dag legger jeg ut et, etter min mening, fantastisk dikt. Det er kjent for de aller fleste nordmenn, men diktet fortjener å bli lest om og om igjen. Nyt!

Til Ungdommen
av Nordahl Grieg

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

Forøvrig er Herborg Kråkeviks innspilling (under) av diktet nesten like vakker, og Kim Larsens live-versjon også verdt å lytte til.

Bokopplevelse: Pinnsvinets eleganse

Jeg har lest Muriel Barberys roman Pinnsvinets eleganse, og jeg er helt forelska. Det er en av de vakreste leseropplevelsene jeg har hatt. Den er som et kunstverk, med sine flotte filosofiske beretninger om alt fra japanske skyvedører til sjokolade. Leseren blir sittende igjen men en følelse av fred og ro, det er som å dukke ned i et eventyr hvor tanker danser fritt med hverandre. Her er en smakebit på handlingen, kopiert fra forlagets nettsider (lenket til over):

"Under pinnsvinets ikke akkurat gjestmilde og innbydende overflate finnes et ømt, smidig, elegant, tilpasningsdyktig og klokt vesen. Pinnsvinet er i dette tilfellet Reneé, en 54 år gammel enke og en av de få gjenværende portnerkonene i Paris. Totalt usjarmerende og uinteressant, mener hun om seg selv; redd for å sparken, selv etter 27 år, dersom beboerne i luksusleilighetene oppdager at hun har kunnskaper mer enn de fleste. Reneé dyrker derfor – i smug – sin kjærlighet til litteratur og musikk, kunst og filosofi. Utad bruker hun piggene for alt de er verdt, og er påpasselig med påminnelser om at hun er enkel, diskret og ubetydelig.

Den første som mistenker at Reneé ikke er helt den hun utgir seg for, er 12 år gamle Paloma, datter i en av snobbefamiliene, som fra å ville ta livet av seg, finner mer og mer mening med verden i sine samtaler med Reneé. Fremfor alt er det den nye beboeren, Kakuro, en styrtrik japansk forretningsmann, som får Reneé til å tre ut av pinnsvindrakten."

Og om du vil kjøpe den, kjøp for all del den innbundne! Den er virkelig verdt pengene, og den fortjener et format som tilsier at den skal bli tatt vare på. Permen er sort, med et trykt omriss av en katt, mens sidene i boka er av god kvalitet. Bokas følelse og utseendet står så absolutt til sitt innhold, noe som ikke kan sies om pocket-formatet.

Det er også laget en film, fritt etter boka, ved navn The hedgehog, eller Pinnsvinets hemmelighet. Den er fransk, og absolutt verdt å se, uansett om du har lest, skal lese, eller ikke gidder å lese boka.

Jeg er ikke sint, jeg er bare veldig, veldig skuffet

Vel, det er nesten sant. Men bare nesten. For jeg er sint, òg. Veldig sint!

Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av Høyre, og har heller aldri påstått at de er et prinsippfast og troverdig parti (dog heller ikke det motsatte). Men nå skuffer de. De sier ja til å implementere datalagringsdirektivet, på tross av deres egne løfter og beskrivelser av seg selv. Bare en lett skumlesning gjennom første-sida om Høyres prinsipper tilsier at de ved å si ja til DLD bryter sine egne ord. I sine valgløfter fra forrige stortingsvalg, skriver de blant annet dette:

"9.4 For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre:
     ...

• redusere overvåkingen i samferdselssektoren 
• stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet 

    ..."

Nå bryter de helt med sine egne løfter. På toppen av det hele har det kommet frem at 11 av Høyres stortingsrepresentanter har sagt nei til implementasjonen. Fordi Arbeiderpartiet er det eneste partiet som har sagt ja (før dette), er det nødvendig at under 10 representanter fra Høyre stemmer nei for at DLD kan bli en del av den norske lov. Men til tross for at dette ikke er oppnådd, sier Høyre ja. Spørsmålet blir om de vil la representantene sine få stemme fritt eller ikke.

Verdt å nevne er det også at uvanlig mange har meldt seg ut av Høyre etter beslutningen om DLD. Folket vil ikke ha en regjering som bygger lovverk basert på mistillit til borgerne. Vi skal være uskyldige inntil det motsatte er bevist! Ikke behandles som skyldige i "i tilfelle regn"!

For mer info, og en bedre utredning av saken, se Anders Brenna sitt blogginnlegg, "Huskelapp til Høyre".

Personvern og frihet: Bryr vi oss?

Vi bruker massevis av tid på å sende personlig data over nettverk. Aktivt og uaktivt. Både med telefoner, PCer og andre tilkoblede enheter. Via disse midlene gir vi opp mer informasjon enn vi ofte tror. Hvor vi befinner oss, hvem vi har kontakt med, hvilke nettsider vi besøker og mye mer. Og mye av dette blir ikke sletta.
Tenker du noe over hvor mye, og hva slags, informasjon som blir lagra om deg via internett? Hvor mye bryr du deg om personvernet ditt?

Facebook

I dag er kanskje Facebook et av de mest aktuelle aktørene å dra fram i en slik sammenheng. Facebook lagrer informasjon om deg, uavhengig av om du er medlem eller ikke. De lagrer hvilke nettsider du besøker, og evt hvilke bilder du var tagget i før du blir medlem. Så om du nå skulle komme traskende etter, og "endelig" melde deg inn, tro for all del ikke at du starter med blanke ark! Profilen din ligger og venter på deg. Facebook har laget den alt.

Et annet aspekt er hva du frivillig deler. Og med hvem. Hvor lukka kan du gjøre profilen din, tror du? Vel, tilsynelatende ganske lukka. Men om du prøver å skjule alt, slik at folk ikke en gang kan søke opp navnet ditt, kan de allikevel finne deg via e-posten din. Facebook handler jo tross alt om nettverk mellom mennesker, de kan da ikke lukke søketjenesten helt!

Så, hva deler du? Hvor du er? Hvor du har vært? Ditt fulle navn? Hvor du bor? Bilder? Burde det ikke være avskrekkende å tenke på hvor mye informasjon andre selskaper har lagret om deg? Men det er ikke alltid det hjelper å la være å dele info om seg selv. Andre, ofte venner, gjør det for deg.

Jeg synes det er skremmende hvor greit vi synes det er å gi ut info om andre. De fleste av oss veit vel innerst inne at vi egentlig er nødt til å be om tillatelse før vi deler slikt på nett. Både bilder, filmer, og mer "normal" info. For eksempel ser jeg at det er ganske normalt å dele telefonnumre via vegg-meldinger på Facebook. Ikke bare sine egne, men også andres! Hvorfor synes vi dette er greit? Hvorfor ber vi ikke om tillatelse før vi deler andres informasjon?

Datalagringsdirektivet

Facebook er bare et av mange tilfeller. Men spørsmålet mitt er, hvor mye bryr du deg om personvernet ditt? Mens jeg skriver dette, er fortsatt ikke spørsmålet om implementasjonen av Datalagringsdirektivet (DLD) avgjort ennå. Og selv om jeg har inntrykk av at vi er mange i landet som ikke er for, virker det på meg som om alt for få orker å si at de er imot. Vil partienes standpunkter i denne saken påvirke hva du stemmer i valget til høsten? Vil du være villig til å skrive under kampanjer for å vise at du sier nei? Eller delta på demonstrasjoner?

DLD handler tross alt om personvern. Og jeg blir lei meg når jeg ser hvor lite folk bryr seg. Facebook-kulturen har tatt oss av dage. Eller kanskje er det den borskjemte i-lands-kulturen vår som gjør oss så late, naive og ignorante at vi ikke engang tenker over muligheten for at friheten vår kan ta slutt. Det er som om vi tenker at uansett politiske beslutninger her i landet, så vil ikke vår livssituasjon endres.

Men er ikke frihet også å ha muligheten til å ferdes anonymt? Er det ikke å bli behandla likt som alle andre, og å kunne føle seg trygg? Og er det ikke å ikke bli frarøvet friheten, tryggheten og ytringsfriheten helt uten grunn? Jo, det mener jeg frihet er. Brudd på personvernet, går ut over vår frihet. Jeg kan ikke si ja til DLD når det begrenser friheten og tryggheten til hele befolkninga, uten at vi har begått straffbare handlinger som tilsier at vi fortjener det.

Facebook-kulturen er ubehagelig. Men Facebook, og andre slike tjenester er fortsatt kommersielt. Og et amerikansk selskap har vi i Norge begrenset med muligheter for å påvirke reglene til. Det beste vi i dag kan gjøre, er å tenke godt over hva vi deler av informasjon. For alt kan komme på avveie.
Men Datalagringsdirektivets implementering vil være et tiltak fra staten. Vi kan ikke velge å unngå det, det blir dytta på oss. At staten skal behandle oss med mistanke og som potensielle fiender fra vi er små barn, burde ikke være greit. I vår digitale hverdag, er det nesten ikke et valg å unngå å dele visse typer informasjon om oss selv. Hva kan vi gjøre for å verne privatlivet og personvernet vårt med et slikt lovverk?

Vi tror vi bor i en himmel hvor politikk og engasjement bare er til pynt. Men nå burde vi våkne, og se at personvernet trenger engasjement fra folkets side mer enn noen sinne. Ikke bare ved å engasjere seg i Datalagringsspørsmålet, men også ved å vurdere den frivillige delinga vår av info på nett.



Lenker:
Wikipedias artikkel om DLD
Signer brev til Stortinget: Vi ber Stortinget si nei til DLD.
Underskriftskampanje mot DLD
Kart over Facebooks personvernsinnstillinger gjennom årene
Hvorfor det er så viktig å stoppe Datalagringsdirektivet