Hva tar du for gitt?

Foto: Line Moseng. Bruk det som du vil, men oppgi at bildet er mitt :)

Det er mye vi tar for gitt, vi som er så heldige at vi lever i luksus. Jeg tar for gitt at jeg kan sette mat og kaffe på bordet hver dag, uten å måtte produsere maten selv, og at jeg kan varme leiligheten når det blir kjølig. Og apropos det: Jeg tar for gitt at jeg har tak over hodet og strøm i leiligheten. Jeg tar for gitt at jeg slipper å vaske klær for hånd, og at jeg har det hygenisk der jeg lever.
Men kanskje enda er hverdagslig: Jeg tar for gitt at jeg kan si alt jeg mener, til venner, bekjente, statsmakter og mediene, uten å trenge å være redd i etterkant. Ytringsfrihet. Mulighet til å stemme ved valg.
Og jeg tar for gitt at julefeiringa blir koselig, uten fyll, narkotika, kulde eller mangel på gaver og mat.

Hva tar du for gitt?

Er du villig til å ofre noe til gjengjeld for all den luksusen du lever i?

Veien mot en mer miljøvennlig jul

Re-"blogger" her en artikkel fra Dagsavisen om tips for en mer miljøvennlig jul.

Kjøp mindre (kvalitet over kvantitet!), ikke pakk inn gavene i gavepapir (bruk aviser, gråpapir og fantasien), reduser plastpose-bruken og fortell andre hva du ønsker deg til jul! Kjøp også kortreiste juletrær. Sjekk også hva du kjøper. Er det barnearbeid bak produktet? Hva er det laget av, og hvor forurensende er produksjonen? Kan produktet gjenvinnes? Gå gjerne etter produkter merka med Svanemerket, Fair Trade eller økologisk.

På Facebook finner du flere applikasjoner for å lage ønskelister du kan dele med andre og mange nettbutikker tilbyr i tillegg ønskelister.

Gi gjerne opplevelser i stedet for materielle ting. Se denne facebook-siden for mange gode tips.

I tillegg har vi den klassiske "gi hjelp til trengende"-gaven, som griser, esler, minefrie skoleveier, vannpumper og skolebøker. Denne VG-artikkelen har en fin liste over mulige slike gaver.

Ha en god, miljøvennlig jul!

Farvel hvit desember?

Sognsvann, 5. desember 2010

Desember i fjor var hvit og iskald, hittil i år har den bare vært trist i Oslo. Asfaltvinteren er over oss, og jeg tipper det ikke er siste året vi får nøye oss med varme vintermåneder. Snø, vi har forrådt deg!

Mjau! Pusekatt!

Så er jeg kanskje litt kattegal. Her sitter jeg med kattebakgrunn på PC-en, har sett halvparten av alle Cats 101-epsidene og leser om Sibirkatter.

Se så pen denne sibirkatten er! Jeg vil så gjerne ha en! Har du katt, eller har du erfaring med katt? Del gjerne dine erfaringer, da jeg har veldig lyst til å skaffe meg en. 

Mjaaau! :)

My KDE Plasmoid: Lina

In one of my courses this semester I could hand in a project written i Python which I would specify my self. I decided to develop a desktop widget for the user interface Enlightenment, which I am quite exited about. But problems with the Python bindings for Enlightenment Foundation Libraries (EFL) made my project go in another direction: KDE Plasma Applets.

The idea of the applet is still the same. It is supposed to work as a very simple and univerasal frontend, which you can use with "all types" of backends (reading files, RSS-feeds, mail, twitter updates). I added a backend for reading text files for demonstration and testing.

I handed in the project, which I called Lina, yesterday. Here is the web page:
http://tjenen.de/lina
Go and have a look your self!

Btw, it's free software; do what you want with it :)

Stille fra MatNat

Matematisk og naturvitenskapeligs fakultet sin avis, Husbjørnen, skriver i nyeste utgave om manglende politisk engasjement fra realistene. Dette har jeg tenkt mye over de siste dagene, for jeg kjenner igjen mye av kritikken. Hvor mange kjenner jeg som deltar politisk? En del. Og hvor mange av dem studerer noe realfaglig? Desverre kommer jeg ikke på noen. Nå skal det sies at jeg ikke tror vi er uinteresserte i politikk, faktisk vil jeg si at interessen er like stor her som på de fleste andre fakulteter (kanskje med unntak av samfunnsvitenskapelig, det sier vel seg selv). Problemet vårt er at vi ikke tar steget ut fra lesesalene og PC-stuene våre. Vi sitter bak en TV- eller PC-skjerm, uten å si stort. Vi har få diskusjoner oss i mellom.

Jeg vil bruke demonstrasjonen mot Datalagringsdirektivet i mars som eksempel. Vi som tilhører Institutt for informatikk burde ha mer enn nok kunnskaper om temaet til å tørre å stå opp og si noe om temaene. Vi er mange som er motstandere her på huset. Det var derimot alt for få som stilte opp på demonstrasjonen. Om jeg ikke husker feil, var vi rundt 500 stk, og jeg veit ikke om veldig mange informatikk-studenter som dukka opp. Derimot virka det som om ungdoms- og andre organisasjoner var de som tok med seg flest folk.
Hvorfor tør vi ikke snakke? Gidder vi ikke?

Videre vil jeg snakke om miljøpolitikk. De jeg kjenner som brenner mest for miljøsaker er realister. Disse støtter organisasjoner som WWF, kjøper økologiske varer o.l.. De støtter med penger, og stillhet. Vi trenger at disse snakker ut. Biologer har mer kunnskap om hva som skjer i naturen nå, enn de fleste andre, men når statsvitere og økonomer bestemmer hva som er miljøvennlige tiltak og ikke, burde noen være sinte. Sinte for at feil folk bestemmer, sinte nok til å kreve å bli hørt.

Problemet i samfunnet vårt er ikke bare at de som styrer ikke har faglig bakgrunn (nei, statsvitere kan ikke styre aleine), men også at vi med faglig bakgrunn, spesielt innenfor realfaglige emner, ikke står på for å være med i det politiske livet. Våre realfaglige kunnskaper er mer aktuelt i politikken enn det noensinne har vært. Vi trenger realister i toppen av Norge, vi realister er nødt til å ta ansvar. Kanskje da kan debatten om temaer som DLD og oljefunn ikke kun dreie seg om terrorisme og penger. Kanskje kan debattene være basert på fakta, og ikke bare synsing.

Jeg sier som Knut Fægri sier til Husbjørnen: Realist - snakk ut!

Yay, I'm scrobbling again!

After 6 month of silence, I am finally scrobbeling to libre.fm again, and this time with the player Exaile. If you still haven't started scrobbeling to libre.fm, do it now! It's freedom, baby!

Drikker du foran barnet ditt?

Aftenposten skriver at seks av ti drikker med barna til stede. Seks av ti! Vil det si at det faktisk er ganske akseptert i samfunnet? Og jeg lurer på, er du, som forelder som drikker foran barnet ditt, helt sikker på at barnet ditt faktisk er komfortabel med det? Barnet ditt merker at du drikker, vær sikker på det! Men hvordan skal du forsikre deg om at det ikke går negativt inn på barnet?

Er du forelder som drikker foran barna dine? Jeg vil gjerne vite hva du tenker om dette.

Oljerusen fortsetter...

Bilde lånt av Cindy Skaaren 

De fleste har vel fått med seg det store oljefunnet som er gjort i Nordsjøen. Det ser for meg ut til at "alle" synes dette er fantastisk. Dette vil sikre oljeproduksjon i et par-tre tiår framover, og vi i Norge kan leve godt på velferdsbølgen i enda noen år. Og da lurer jeg; hva skjer nå med miljøvennlige løsninger? Vil vi ende opp med å flyte i en medgangsrus og ikke tenke lenger fram enn vår egen pensjon? Jeg savner en vinkling på saken som ikke kommer fra oljeindustrien eller -ministere (og andre entusiaster), eller økonomer.
Kan det ikke startes en diskusjon om hvorvidt vi burde hente opp olja?

Vi er en nasjon avhengige av oljerus, er det på tide med avvenning? Jeg avslutter med et beskrivende sitat, nordmenn sett fra en amerikaners synsvinkel:

"Sweden makes cars and furniture, Finland is known for cell phones -- all profitable industries requiring a great deal of expertise -- whereas Norway is like the kid with the rich parents, just sitting at home flipping channels, buying crap off eBay." - Matt (Where the hell is Matt?)

Bysykling

Jeg irriterer meg grønn og blå over alle de bilistene vi har i byen, og jeg drømmer om en by hvor flere velger sykkel som framkomstmiddel. Men samme hvor idyllisk det høres ut, blir realiteten ganske trist når man ser hvor stygt enkelte kjører. Og nei, da snakker jeg ikke om bilistene. Vi syklister må lære oss å sykle forsvarlig, og skjønne at vi må velge hvorvidt vi skal sykle som "fotgjengere" eller som trafikanter. Videre må vi innse at valget som syklende fotgjenger innebærer at man må ta hensyn til de som går på fortauet. Syklende trafikanter må følge trafikkreglene og -lysene!

Her om dagen sykla jeg over et fotgjengerfelt. Jeg er klar over ironien i at jeg her klager over syklister som ikke følger trafikkregler, og selv sykler over fotgjengerfelt. I alle fall... Jeg sykla over et fotgjengerfelt, og i sykkelfeltet på den sida av veien jeg var på vei mot, var det en syklist som ivra veldig etter å sykle over fotgjengerfeltet og krysset. Da jeg nesten stoppa foran ham, og stirra veldig på ham mens han tydelig stresset rulla i rykk og napp lenger og lenger ut i fotgjengerfeltet, så jeg hans irritasjon over at jeg og de andre fotgjengerne sperra veien for ham. Jeg lurer på om han ikke tenkte over at han hadde rødt lys, eller om han ikke bryr seg...

I Torggata i Oslo har vi fått en fantastisk sykkelvei, med trafikklys kun for oss syklende. Det er virkelig flott, men det er trist å se alle som overser det glatt. I krysset ved tunnellen, ved gamle Torggata Bad, ser jeg gang etter gang syklister som sykler sakte forbi det røde lyset, over fotgjengerfeltet, der de ser seg til venstre og høyre, før de krysser gata. Fortsatt på rødt lys.

Politikerenes vedtak om å satse på sykkelveier er flott, men vi må også gjennomføre en ordentlig holdningskampanje for å få syklister til å forstå at rødt lys betyr stopp. Hvis ikke kan vi diskutere om en oppfordring til sykling i byen er for trafikkfarlig, både for syklister, bilister og fotgjengere. Det hadde også vært flott om politiet hadde kapasitet til å gi syklister bøter, men det er en helt annen diskusjon, desverre.

Og til slutt: Jeg tror ikke det er lov å sykle i trafikken med hodetelefoner på...