Matematisk og naturvitenskapeligs fakultet sin avis, Husbjørnen, skriver i nyeste utgave om manglende politisk engasjement fra realistene. Dette har jeg tenkt mye over de siste dagene, for jeg kjenner igjen mye av kritikken. Hvor mange kjenner jeg som deltar politisk? En del. Og hvor mange av dem studerer noe realfaglig? Desverre kommer jeg ikke på noen. Nå skal det sies at jeg ikke tror vi er uinteresserte i politikk, faktisk vil jeg si at interessen er like stor her som på de fleste andre fakulteter (kanskje med unntak av samfunnsvitenskapelig, det sier vel seg selv). Problemet vårt er at vi ikke tar steget ut fra lesesalene og PC-stuene våre. Vi sitter bak en TV- eller PC-skjerm, uten å si stort. Vi har få diskusjoner oss i mellom.
Jeg vil bruke demonstrasjonen mot Datalagringsdirektivet i mars som eksempel. Vi som tilhører Institutt for informatikk burde ha mer enn nok kunnskaper om temaet til å tørre å stå opp og si noe om temaene. Vi er mange som er motstandere her på huset. Det var derimot alt for få som stilte opp på demonstrasjonen. Om jeg ikke husker feil, var vi rundt 500 stk, og jeg veit ikke om veldig mange informatikk-studenter som dukka opp. Derimot virka det som om ungdoms- og andre organisasjoner var de som tok med seg flest folk.
Hvorfor tør vi ikke snakke? Gidder vi ikke?
Videre vil jeg snakke om miljøpolitikk. De jeg kjenner som brenner mest for miljøsaker er realister. Disse støtter organisasjoner som WWF, kjøper økologiske varer o.l.. De støtter med penger, og stillhet. Vi trenger at disse snakker ut. Biologer har mer kunnskap om hva som skjer i naturen nå, enn de fleste andre, men når statsvitere og økonomer bestemmer hva som er miljøvennlige tiltak og ikke, burde noen være sinte. Sinte for at feil folk bestemmer, sinte nok til å kreve å bli hørt.
Problemet i samfunnet vårt er ikke bare at de som styrer ikke har faglig bakgrunn (nei, statsvitere kan ikke styre aleine), men også at vi med faglig bakgrunn, spesielt innenfor realfaglige emner, ikke står på for å være med i det politiske livet. Våre realfaglige kunnskaper er mer aktuelt i politikken enn det noensinne har vært. Vi trenger realister i toppen av Norge, vi realister er nødt til å ta ansvar. Kanskje da kan debatten om temaer som DLD og oljefunn ikke kun dreie seg om terrorisme og penger. Kanskje kan debattene være basert på fakta, og ikke bare synsing.
Jeg sier som Knut Fægri sier til Husbjørnen: Realist - snakk ut!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar