Jeg leser mer og mer om surrogatbarn, mødre som drar til utlandet for å få anonyme sæddonorer o.l. i media for tida. NRKs program Spekter tok for en stund sida temaet opp for debatt. Der intervjua de blant annet ei dame som dro til Danmark for å få en anonym sæddonor. Hun var uten samboer / mann, og følte det som en stor sorg å ikke ha barn. Selvsagt ville hun være med alle damene på kafé, med babyer på fanget, og skravle om vær og vind og bleier. Er ikke dette egoisme?
I Norge har vi det tydeligvis så utrolig fælt om vi, av forskjellige grunner, ikke kan få barn om og når vi vil. Da har vi det så utrolig fryktelig at vi vil gå over stokk og stein, krysse moral og etikk, for å få unge. Egoistiske som vi er, vil vi ha barn selv om vi er aleine, og ungen da kun får en mor eller en far. Det har da ikke noe å si om ungen kanskje burde hatt to foreldre, for vi skal søren meg ha baby, og det kan koste hva det koste vil.
Misforstå meg rett, jeg tror ikke det er enkelt å være ufrivillig barnløs, og jeg tror ikke det alltid blir gjort riktige beslutninger om hvem som får adoptere og hvem som får være fosterforeldre. Men jeg synes ikke det er greit å være så egostiske at vi synes det er greit at vi vil ty til både det ene og det andre, for å få unger. Det er nok av barn i Norge som trenger gode fosterforeldre, og ser vi på resten av verdenen, er behovet for adoptivforeldre enormt. Ser vi bort i fra faktumet at vi overbefolker jorda, vil jeg si at det uansett er ansvarsfullt og medmenneskelig å prøve og bidra til å gi noen allerede levende barn sjansen for et godt liv, og ikke heller velge å lage noen "egne" vi kan gi samma muligheten når vi er nødt til å ty til mindre naturlige midler for å få det til. Og kan vi ikke adoptere eller bli fosterforeldre, på grunn av forskjellige lovgivninger, så kan vi heller kjempe for å endre disse, om vi mener det er riktig. Det står det respekt av, for det hjelper mange andre, både de i lignende situasjoner som deg selv, og de barna som trenger dere. Det påvirker flere enn bare deg, dine nærmeste, og det eventuelt "ulovlig" anskaffede barnet.
En liten notis: Dette innlegget er (som de fleste av mine innlegg) et kort frustrasjonsutbrudd. Derfor er det ikke veldig nyansert eller godt begrunna, og tar ikke opp mye rundt dette temaet. Allikevel er det viktig å understreke at når det kommer til surrogati og sæddonasjon, er dette de store trekkene i mitt standpunkt i saken.
Det som er så paradoksalt med adopsjon, er at det tar laaang tid, mye byråkrati og koster mye penger, selv om det er viktig at det er strengt, for det finnes mange der ute som ikke burde få lov til å adoptere, så blir det vanskelig for de som burde få lov også. I tillegg har Norge adopsjons samarbeid med veldig få land, som igjen har egne regler for å få lov til å adoptere. Det tar gjennomsnittlig 5 år fra man begynner å søke om å få lov til å adoptere til man får ta med seg et barn hjem, hvis man får alt godkjent hele veien. Kjenner flere adopterte barn som ikke har vært veldig heldige med foreldrene, skummelt!! Vi vil prøve oss på adopsjon om vi ikke kan få biologiske barn, og nå begynner det å bli lettere for enslige å få adoptere også, noe jeg syns er bra.. for jeg tror foreldreløse barn heller vil leve et stabilt og godt liv med en forelder, enn hva som er alternativet (forutsatt at dette er et ordentlig menneske).
SvarSlettDet som er så bra med fri ytringsfrihet Line, er at alle kan mene de de ønsker i ord og tanker (eller skrevet ord såklart), så lenge ordene forblir ord, og ikke utvikler seg til ødeleggende handlinger ;) Forskjellige tanker om ting skaper en allsidig verden å leve i :) Bare slik man kan utvikle seg, tror jeg, så lenge man ikke forventer at alle skal være enig med en, hehe :)
Klem :)
Ja, huff, jeg kan ikke si meg noe annet enn enig i alt du skriver her. Adopsjonsprosessene burde absolutt forbedres, både når det gjelder tiden det tar, og hvem som kan, og ikke kan, adoptere. Når det kommer til adopsjon, er jeg absolutt for at enslige skal få adoptere! Som du sier, jeg tror barna får et mye bedre liv slik.
SvarSlettOm ytringsfriheten, jeg er like interessert i å lese innfallsvinkler jeg ikke er enig i, som de jeg er enig i. Som du sier, det er slik en utvikler seg! Og om det var en kommentar på vinklina i innlegget mitt, så må jeg si at jeg ikke mener at folk skal være enige i meg. Debatter taes imot med stor interesse! :)
Klem :)
Virker som du er genuint interessert i å høre andres meninger om du er enig eller ikke, uten at det innebærer lite konstruktiv kritikk. Det skal du ta til deg som en veldig god egenskap å ha, for det er det ikke mange som kan skryte av. Veldig mange jeg kjenner skaper en diskusjon, ikke for å lære seg noe nytt, eller med åpent sinn er interessert i å høres andres meninger, de jeg kjenner gjør det for å nesten bokstavelig talt slenge dritt... Sånt har jeg derimot ikke noe til overs for..
SvarSlettSå klapp på skulderen til deg Line, du virker som en som har et åpent sinn :)
Klem klem :O)