Noe du ikke forstår

God dag, ja. Eller god kveld, god natt, god morgen. Alt ettersom. Trivelig kan dette bli, hvertfall. Uansett. La oss kutte ut småpraten og hoppe rett på med én gang. La meg forklare:
Her er skattekista. Skatten du alltid leiter etter, men aldri finner. Hvorfor ikke? Skatten er imaginær. En illusjon. Beklager. Du kan aldri finne den. Den bare er. Den vil alltid være. Nå skjønner du ingenting? Flott. Da er vi to. Ikke si det for høyt. Det er vår hemmelighet. Hva? Avslører du meg? Du veit ikke hva du skal avsløre. Skyt løs, du kan umulig treffe, men jeg liker pågangsmotet ditt. Det er livet i deg. Jeg skal jatte med en stund til, sitte smilende og se på deg mens du prøver å finne løsningen. Ingenting har én sannhet. Dette er ikke addisjon. Her er ikke 2+2 nødvendigvis 4. Vi opererer med X og vår X er aldri noe konkret. X bare er og X er ukjent. Det finnes X antall sannheter. Du vil aldri finne X. X vil for alltid være X. Blei du mer forvirra? Tar jeg fra deg motet? Beklager, det var ikke meninga. Jeg liker at du prøver. Imens kan jeg presentere meg. Hei, jeg heter Line og bruker ikke paraply. Nå synes du sikkert jeg var morsom. Merk ironien.
Det er merkelig hvordan du er så forskjellig fra meg, og fortsatt prøver å være min engel. Skal du ikke egentlig bare se medlidende på meg, slik som du ser på de narkomane langs Karl Johan? Kanskje gi meg litt småpenger du tilfeldigvis har i lomma og føle at du har gjort noe godt i dag også? Kanskje du er tom for småpenger. Hvor har du tenkt deg nå, da? Finner du svaret der borte? Ser du smilet mitt? Jeg håper det. Du er nå søt der du prøver. Som sagt, det er det jeg liker ved deg. Det er derfor jeg lar deg holde på. En gang i tida hadde jeg slikt pågangsmot, jeg også. Ja, jeg ga opp. Ikke fordi jeg fant ut at det var nytteløst, og så satte meg ned for å sutre over det som aldri gikk. Nei, jeg ga opp fordi jeg fant roen. Roen i å aldri finne eller aldri vite. For jeg fant aldri. Og jeg ville aldri finne, uansett hvor mye jeg lette. Derfor erklærte jeg leiteaksjonen som avsluttet. Eller saken for henlagt. Det passer meg bra. Tar du pause? Finner du ingenting? Det er ikke rart, kjære deg. Har du tenkt til å leite mer også? Da skal jeg ikke avsløre noe ennå. Ta deg et glass vann. Jeg var tørst en gang, jeg også. Nå føler jeg ikke for å fylle på noe mer. Hva synes du om grønt, forresten? Jeg har en tendens til å falle for det grønne. Jeg har blitt kalt jordnær. Kanskje er det derfor jeg liker det grønne. Du ser det nok ikke, nei. Jeg avslører som sagt ingenting ennå. Jeg får litt lyst til å sette meg ved siden av deg. Trøste deg. Jeg trodde ikke du ga opp, jeg. Men jeg tok visst feil. Du melder altså pass? Det er greit, det. Jeg kan forklare. Det var en trost i hagen i stad. Men den fløy. Nå er den ikke der lengre. Derfor, kjære deg. Derfor. Nå får du vel gå hjem. Middagen bør være klar snart.
God kveld. Eller god natt, god morgen, god dag. Alt ettersom.