Sexsymboler og roller

At kvinnen blir nedverdiget til et sexobjekt når det kommer til rollemønsteret til kvinner og menn, er vel ikke noe å stikke under en stol. Kvinnens rolle er å underholde, bli sett på (tatt på) og gi. Mannens rolle er å ha sex, eller med andre ord; stå, pule og komme. Er det ikke sett på som noe unormalt eller i en klasse av fetisj, hvis mannen underholder? Hvor mange menn blir annerkjent for å strippe? Eller gå i sexy undertøy? Rett og slett, bli sett på? Mens til og med kvinner godt kan mene at det er sexy når kvinner gjør dette. Hvorfor er det "galt" at kvinner skal se på menn? Og hvorfor skal man se på kvinner hvis menn og kvinner skal se på det samme (som parunderholdning o.l.)? Hvorfor er den "samlede" oppfatninga at kvinnen skal underholde mens mannen skal se på / bli tilfredsstilt?

Det er nok et viktig moment at som unge snakker jenter veldig lite om sex, og snakkes det om sex, er det gjerne flaut, eller det er snakk om sex med noen. Mens gutter kanskje til og med fra barneskolen av snakker om porno, onanering og sex (at det gjerne er uten erfaring de snakker, er ikke så viktig). Jentene venter gjerne med å snakke til de har debutert seksuelt. Bidrar ikke dette til at jentene retter seg etter guttenes oppfatninger av riktig sex? I og med at den "var der først"?

Jeg tror single jenter har bedre sex enn single gutter. Og, nei, jeg snakker ikke om one night stands osv, jeg snakker om sexleketøy. Gå inn på kondomeriet eller liknende butikker. Vi kvinner finner alt vi trenger der (kanskje bortsett fra en mann). Jeg tør påstå at jeg tror det er bedre for kvinner å ha sex med en av de utallige dildoene/vibratorene der enn det er for en mann å ha sex med "fitte på boks". Uten å si at det trenger å være dårlig, det heller. Hvorfor sier ikke kvinner da bedre ifra hva de vil ha? For jeg tror ikke jeg er den eneste som mener menn faktisk er noe å se på. Og, ja, jeg blir lei av å se bare kvinner (for de bildene av lettkledde menn som dominerer, er etter min smak rimelig lite å se på).

Klær. Vi kvinner kler oss pent når vi går i klær som viser hud, kløft, bein og former. Menn kler seg pent i dress. Menn skal ikke vise hud eller former. Kvinner kler seg så de skal bli sett på. Vi skal vise oss fram. Jeg sier ikke at det er noe galt i det, og for all del, en pent kledd mann er faktisk utrolig sexy. Men jeg finner det rett og slett litt kjedelig at jeg er en del av de som skal bli sett på, når jeg liker å se, jeg og.

Men allikevel. Det er noe veldig sexy med rollefordelingen også. For det er nok rimelig mange menn som liker at kvinnen tar kontrollen i senga. Fordi det er noe "feil" ved det, kanskje? En krysning av en grense som er der til daglig? Samtidig som det går under "at kvinnen underholder". Hvis rollene er byttet om, vil det vel heller gå under "mannen blir tilfredsstilt"?

Jeg etterlyser ikke mannlige strippere, de finnes. Jeg etterlyser ikke mannlige nakenmodeller, for de finnes, de og. Jeg etterlyser rett og slett bare noe å se på. En oppfatning av at mannen kan være et sexsymbol slik som kvinnen i dag er. For, kjære vene, hetrofile kvinner er da hetrofile av en grunn; vi vil ha menn, ikke kvinner.

Noe du ikke forstår

God dag, ja. Eller god kveld, god natt, god morgen. Alt ettersom. Trivelig kan dette bli, hvertfall. Uansett. La oss kutte ut småpraten og hoppe rett på med én gang. La meg forklare:
Her er skattekista. Skatten du alltid leiter etter, men aldri finner. Hvorfor ikke? Skatten er imaginær. En illusjon. Beklager. Du kan aldri finne den. Den bare er. Den vil alltid være. Nå skjønner du ingenting? Flott. Da er vi to. Ikke si det for høyt. Det er vår hemmelighet. Hva? Avslører du meg? Du veit ikke hva du skal avsløre. Skyt løs, du kan umulig treffe, men jeg liker pågangsmotet ditt. Det er livet i deg. Jeg skal jatte med en stund til, sitte smilende og se på deg mens du prøver å finne løsningen. Ingenting har én sannhet. Dette er ikke addisjon. Her er ikke 2+2 nødvendigvis 4. Vi opererer med X og vår X er aldri noe konkret. X bare er og X er ukjent. Det finnes X antall sannheter. Du vil aldri finne X. X vil for alltid være X. Blei du mer forvirra? Tar jeg fra deg motet? Beklager, det var ikke meninga. Jeg liker at du prøver. Imens kan jeg presentere meg. Hei, jeg heter Line og bruker ikke paraply. Nå synes du sikkert jeg var morsom. Merk ironien.
Det er merkelig hvordan du er så forskjellig fra meg, og fortsatt prøver å være min engel. Skal du ikke egentlig bare se medlidende på meg, slik som du ser på de narkomane langs Karl Johan? Kanskje gi meg litt småpenger du tilfeldigvis har i lomma og føle at du har gjort noe godt i dag også? Kanskje du er tom for småpenger. Hvor har du tenkt deg nå, da? Finner du svaret der borte? Ser du smilet mitt? Jeg håper det. Du er nå søt der du prøver. Som sagt, det er det jeg liker ved deg. Det er derfor jeg lar deg holde på. En gang i tida hadde jeg slikt pågangsmot, jeg også. Ja, jeg ga opp. Ikke fordi jeg fant ut at det var nytteløst, og så satte meg ned for å sutre over det som aldri gikk. Nei, jeg ga opp fordi jeg fant roen. Roen i å aldri finne eller aldri vite. For jeg fant aldri. Og jeg ville aldri finne, uansett hvor mye jeg lette. Derfor erklærte jeg leiteaksjonen som avsluttet. Eller saken for henlagt. Det passer meg bra. Tar du pause? Finner du ingenting? Det er ikke rart, kjære deg. Har du tenkt til å leite mer også? Da skal jeg ikke avsløre noe ennå. Ta deg et glass vann. Jeg var tørst en gang, jeg også. Nå føler jeg ikke for å fylle på noe mer. Hva synes du om grønt, forresten? Jeg har en tendens til å falle for det grønne. Jeg har blitt kalt jordnær. Kanskje er det derfor jeg liker det grønne. Du ser det nok ikke, nei. Jeg avslører som sagt ingenting ennå. Jeg får litt lyst til å sette meg ved siden av deg. Trøste deg. Jeg trodde ikke du ga opp, jeg. Men jeg tok visst feil. Du melder altså pass? Det er greit, det. Jeg kan forklare. Det var en trost i hagen i stad. Men den fløy. Nå er den ikke der lengre. Derfor, kjære deg. Derfor. Nå får du vel gå hjem. Middagen bør være klar snart.
God kveld. Eller god natt, god morgen, god dag. Alt ettersom.