Stille fra MatNat

Matematisk og naturvitenskapeligs fakultet sin avis, Husbjørnen, skriver i nyeste utgave om manglende politisk engasjement fra realistene. Dette har jeg tenkt mye over de siste dagene, for jeg kjenner igjen mye av kritikken. Hvor mange kjenner jeg som deltar politisk? En del. Og hvor mange av dem studerer noe realfaglig? Desverre kommer jeg ikke på noen. Nå skal det sies at jeg ikke tror vi er uinteresserte i politikk, faktisk vil jeg si at interessen er like stor her som på de fleste andre fakulteter (kanskje med unntak av samfunnsvitenskapelig, det sier vel seg selv). Problemet vårt er at vi ikke tar steget ut fra lesesalene og PC-stuene våre. Vi sitter bak en TV- eller PC-skjerm, uten å si stort. Vi har få diskusjoner oss i mellom.

Jeg vil bruke demonstrasjonen mot Datalagringsdirektivet i mars som eksempel. Vi som tilhører Institutt for informatikk burde ha mer enn nok kunnskaper om temaet til å tørre å stå opp og si noe om temaene. Vi er mange som er motstandere her på huset. Det var derimot alt for få som stilte opp på demonstrasjonen. Om jeg ikke husker feil, var vi rundt 500 stk, og jeg veit ikke om veldig mange informatikk-studenter som dukka opp. Derimot virka det som om ungdoms- og andre organisasjoner var de som tok med seg flest folk.
Hvorfor tør vi ikke snakke? Gidder vi ikke?

Videre vil jeg snakke om miljøpolitikk. De jeg kjenner som brenner mest for miljøsaker er realister. Disse støtter organisasjoner som WWF, kjøper økologiske varer o.l.. De støtter med penger, og stillhet. Vi trenger at disse snakker ut. Biologer har mer kunnskap om hva som skjer i naturen nå, enn de fleste andre, men når statsvitere og økonomer bestemmer hva som er miljøvennlige tiltak og ikke, burde noen være sinte. Sinte for at feil folk bestemmer, sinte nok til å kreve å bli hørt.

Problemet i samfunnet vårt er ikke bare at de som styrer ikke har faglig bakgrunn (nei, statsvitere kan ikke styre aleine), men også at vi med faglig bakgrunn, spesielt innenfor realfaglige emner, ikke står på for å være med i det politiske livet. Våre realfaglige kunnskaper er mer aktuelt i politikken enn det noensinne har vært. Vi trenger realister i toppen av Norge, vi realister er nødt til å ta ansvar. Kanskje da kan debatten om temaer som DLD og oljefunn ikke kun dreie seg om terrorisme og penger. Kanskje kan debattene være basert på fakta, og ikke bare synsing.

Jeg sier som Knut Fægri sier til Husbjørnen: Realist - snakk ut!

Yay, I'm scrobbling again!

After 6 month of silence, I am finally scrobbeling to libre.fm again, and this time with the player Exaile. If you still haven't started scrobbeling to libre.fm, do it now! It's freedom, baby!

Drikker du foran barnet ditt?

Aftenposten skriver at seks av ti drikker med barna til stede. Seks av ti! Vil det si at det faktisk er ganske akseptert i samfunnet? Og jeg lurer på, er du, som forelder som drikker foran barnet ditt, helt sikker på at barnet ditt faktisk er komfortabel med det? Barnet ditt merker at du drikker, vær sikker på det! Men hvordan skal du forsikre deg om at det ikke går negativt inn på barnet?

Er du forelder som drikker foran barna dine? Jeg vil gjerne vite hva du tenker om dette.

Oljerusen fortsetter...

Bilde lånt av Cindy Skaaren 

De fleste har vel fått med seg det store oljefunnet som er gjort i Nordsjøen. Det ser for meg ut til at "alle" synes dette er fantastisk. Dette vil sikre oljeproduksjon i et par-tre tiår framover, og vi i Norge kan leve godt på velferdsbølgen i enda noen år. Og da lurer jeg; hva skjer nå med miljøvennlige løsninger? Vil vi ende opp med å flyte i en medgangsrus og ikke tenke lenger fram enn vår egen pensjon? Jeg savner en vinkling på saken som ikke kommer fra oljeindustrien eller -ministere (og andre entusiaster), eller økonomer.
Kan det ikke startes en diskusjon om hvorvidt vi burde hente opp olja?

Vi er en nasjon avhengige av oljerus, er det på tide med avvenning? Jeg avslutter med et beskrivende sitat, nordmenn sett fra en amerikaners synsvinkel:

"Sweden makes cars and furniture, Finland is known for cell phones -- all profitable industries requiring a great deal of expertise -- whereas Norway is like the kid with the rich parents, just sitting at home flipping channels, buying crap off eBay." - Matt (Where the hell is Matt?)