2. august 2009

Å være meg

Hva er å være spennende, nyttig og interessant? Å være nyskapende, selvtenkende, innovativ, selvstendig og kunnskapsrik. Men hvem er selvtenkende? Nyskapende? Innovativ? Jeg ser på vennene mine. Deres venner. Og deres venner. Hvem er de? Hvem er mine kolleger? Og mine studiekamerater? Vi går en vei, men er den vår? Har vi noe ved oss som kan kalles nyskapende? 100% selvstendig? Eller er det bare et resultat av alle påvirkningene vi har fått?

Påvirkning. I så mange sammenhenger har ordet en negativ klang. Som om det motsier selvstendigheten din. Gjør det? I såfall er vel ingen selvstendige. Jeg blei påvirka til å gå i en retning. En retning som er meget ukjent for meg. Jeg veit ikke godt hva jeg går mot, men allikevel tror jeg jeg går riktig vei. På grunn av påvirkning? Ja. Hadde jeg gått en annen vei om andre hadde påvirket meg? Antakelig. Gjør det meg uselvstendig? Eller tar jeg standpunkter på de områdene jeg kommer over? Veit jeg ikke om saker kan jeg ikke ta standpunkt. Å være uvitende, er det uselvstendig? Lat? Skal jeg ikke forske ut verden? Vise at jeg vil være med, at jeg følger med?

Jeg tror jeg har selvinnsikt. Jeg tror jeg er selvstendig og nyttig. Men hva ser andre? Og hva ser jeg? Hvor mye påvirkning kan jeg få før jeg er uten selvstendighet? Hvor mye ansvar skal jeg selv ta? Er jeg et resultat av påvirkninga fra min familie, mine venner, mine lærere og mitt samfunn? Eller har jeg noe selv som hadde stått igjen uavhengig av alt annet?